Torsdag 23. februar 2006
– Latterlig trusselbilde
Islam er ingen trussel mot norske verdier overhodet, mener skribent Iffit Z. Qureshi og studentpolitiker Usman Rana. Det er Hege Storhaug, ikke islam, som står for ekstremisme, mener de.

Truer islam det sekulære samfunnet?

Ja, mener Hege Storhaug i Human Rights Service og den danske politikeren Søren Krarup. Storhaug sa til Klassekampen tirsdag at norske myndigheter må gå inn for en konfronterende linje mot muslimer hun mener blander religion og samfunn. I Storhaugs øyne må muslimer som Lena Larsen, Trond Ali Linstad og Usman Rana utestenges fra dialog med myndighetene.

Muslimene Iffit Z. Qureshi og leder av palestinsk studentsamfunn, Usman Rana, mener derimot påstandene fra Storhaug er latterlige. Qureshi jobber til daglig som kursleder for jobbsøkere, og er en aktiv samfunnsdebattant. I siste nummer av tidsskriftet Samtiden hevder Qureshi at mange muslimer og innvandrere ønsker å delta i det norske samfunnet, men at de opplever å bli behandlet som annenrangs borgere. Hun ler hjertelig når Klassekampen konfronterer henne med Hege Storhaugs uttalelser:

– Jeg legger ikke vekt på det Storhaug sier i det hele tatt. Hun har ikke legitimitet i minoritetssamfunnene. Synes hun islam er en trussel mot det sekulære samfunnet? La oss sette dette i perspektiv: Hvor mye makt har muslimene i det norske samfunnet? Så godt som ingen! Vi har Saera Khan fra Arbeiderpartiet på Stortinget og hun er godt integrert i det norske samfunnet.

Føler seg ekskludert

– Finnes det aspekter ved islam som er problematiske i et sekulært samfunn?

– Det vil jeg svare nei på, selv om jeg ikke er spesialist på området. Også i Bibelen er det aspekter som kolliderer med det sekulære samfunn, men allikevel fungerer kristne i samfunnet som alle andre. Det er på samme måte med islam: Det er overhodet ikke snakk om at den islamske lovgivningen sharia vil bli innført i Norge. Og la meg benytte anledningen til å peke på hva Koranen for eksempel sier om skilsmisse: Hvis mannen ikke kan tilfredsstille kvinnen, har hun lov til å skille seg fra ham. Dette står klart og tydelig.

– Hvordan tolker du norske muslimers reaksjoner på karikaturene?

– Det er en sammensatt reaksjon. Striden vi har opplevd i det siste, handler ikke bare om tegningene eller om frustrasjonen mange muslimer i verden føler overfor undertrykkende regimer i sine egne hjemland. Det er tvert imot viktig å se reaksjonene i sammenheng med internasjonal politikk. Muslimer ønsker ytringsfrihet, men vi får et annet inntrykk når vi slår på nyhetene og ser grupper som setter fyr på ambassader. Mange muslimer er lut lei utenrikspolitikken som føres i deres eget land. Om man ser på hvordan muslimer har reagert i Danmark, var muslimene mye mer aggressive der enn her i Norge: Her har det vært forholdsvis rolig. Det er fordi politikken som føres overfor muslimer er svært forskjellig i de to landene. Problemene dukker opp når folk føler de ikke blir respektert – spesielt gjelder dette andre generasjons muslimer – unge gutter.

– Trond Ali Linstad pekte i Klassekampen i går på at 1500 muslimer møtte opp til en demonstrasjon i Oslo, selv om ulike muslimske leire hadde frarådet deltakelse. Langt færre møtte opp i demonstrasjonen Antirasistisk Senter arrangerte dagen før, og Linstad mente oppmøtet kunne antyde en viss uro blant muslimer. Er du enig?

– Uten at jeg kan snakke for alle muslimer i Norge, har jeg snakket med mange muslimer som har uttrykt sin frustrasjon over å bli ekskludert fra det norske samfunnet. Mange føler de ikke har rettigheter, og ofte er denne eksklusjonen knyttet til religionen islam snarere enn den etniske bakgrunnen til hver enkelt. Det er mulig at denne situasjonen har skapt et behov for å vise fram sitt sinne, som nå har kommet til uttrykk. Personlig synes jeg karikaturstriden handler mer om krenkelsesfrihet enn om ytringsfrihet: Som muslim har jeg selv for eksempel fått rare spørsmål om mitt religiøse ståsted ved et arbeidsintervju ved Universitetet i Oslo. Mange muslimer er frustrert over liknende hendelser, og det er behov for å bruke ytringsfriheten til å peke på slike forhold, så lenge det gjøres på en fredelig måte.

– Hvordan ekskluderes muslimer i dagens Norge?

– På boligmarkedet og spesielt arbeidsmarkedet. Stadig vekk blir det stilt spørsmål om muslimers familieliv, spørsmål som ikke blir stilt til etnisk norske – bare til muslimer og innvandrere. I tillegg bruker mediene personer som Hege Storhaug når de skal finne noen som representerer kritikk av islam, gjerne sammen med en muslimsk talsperson som knapt kan tale for seg. Jeg skulle ønske muslimer brukte rettighetene sine til å ytre seg om det som skjer i samfunnet, for eksempel i fangeleiren på Guantanamo for eksempel. Hva med å stå opp og gå i fredelige demonstrasjoner for det som skjer i landene man kommer fra?

Inn for å påvirke

– Hva bør myndighetene gjøre for å bedre integreringen av minoritetsgrupper?

– Myndighetene bør samarbeide mer med minoritetsgruppene direkte, i stedet for å gå veien om Human Rights Service. Det er viktig at man samtaler med personer som har legitimitet i de muslimske miljøene, og dette er ikke nødvendigvis de samme som er flinke i sin omgang med mediene. Shabana Rehman kan aldri bli et talerør for muslimske kvinner i Norge, fordi hun oppfattes som ekstrem. Rehman setter ikke pris på de verdiene mange muslimske kvinner setter pris på. Samtidig er mange muslimer redde for å fortelle om undertrykkelsen de opplever fordi oppmerksomheten rundt slike temaer i mediene er så negativ. Personer som har tillit blant sine egne, kan se både positive og negative tendenser. I regi av Human Rights Service kan muslimske kvinner bli presset ut i mediene og miste muligheten til forsoning med familiene sine i etterkant.

– Kan egne religiøse skoler for muslimer føre til stolthet om egen religion, og derigjennom bedre integrering, slik Trond Ali Linstad har hevdet?

– De muslimske skolene i Storbritannia fører gjerne til en annen type stolthet. Samtidig er de ikke elevene fra slike skoler godt nok forberedt på storsamfunnet de møter senere. De har ikke forutsetningene arbeidslivet krever, de mangler kulturelle referanser. Ofte har innvandrere i utgangspunktet en stolthet, men den forsvinner i løpet av ett år i Norge; innvandrere blir bitre når de møter norsk arbeidsliv. Jeg har møtt personer som har forandret seg fullstendig etter at de kom til Norge: De sliter med depresjoner, og blir utmattet av måten de blir behandlet på. Ellers har jeg stor tro på holdningsskapende arbeid, og at vi må få flere med innvandrerbakgrunn i høyere posisjoner i utdanningsetaten og i skolen.

***

Usman Rana er medisinstudent og leder i Pakistansk studentersamfunn. Han stiller seg uforstående til påstandene fra Hege Storhaug om at islam er en trussel mot et sekulært demokratisk samfunn.

– Islam er overhodet ingen trussel mot menneskerettighetene. Det er i det hele tatt sjelden realitet i det Storhaug sier, hun er selv en ekstremist som ønsker å skape fronter i stedet for å peke på at man faktisk har løst saken i Norge på en god måte; gjennom dialog. Det har aldri vært opptøyer fra norske muslimer på noen måte, likevel får Storhaug betalt for å uttale seg slik hun gjør. Jeg er også lei av at Storhaug hele tida trekker paralleller mellom situasjonen i Danmark og Norge. Det er store forskjeller mellom de to landene: I Danmark eksisterer ingen tillit mellom danske myndigheter og muslimske miljøer. Det Storhaug driver med, kan sammenlignes med hetsen av jøder før andre verdenskrig. Hun driver en jakt på islam.

– Ønsker ikke sharia

– Hege Storhaug mener du har «røpet deg» som islamist – altså en som vil styre samfunnet etter religiøse lover – fordi du ikke forstår begrepet sekulær muslim? – Slike uttalelser er typisk for islamhatere. Når en motdebattant mener noe annet enn seg selv, setter man dem i bås ved hjelp av hersketeknikker. Den eneste ekstremisten jeg kjenner i denne debatten, er Storhaug selv. At hun peker på meg som potensiell trussel uten at hun en gang kjenner til hva jeg mener, er tragisk. Ja, islam er viktig for meg, men jeg er stolt over det norske demokratiet og vil være med på å videreutvikle det. Samtidig er det en selvfølge for meg at samfunnet også er til for muslimer, ikke bare for kristne og sekulære. Storhaug framstår derimot som sekulær ekstremist. Hun driver et korstog mot islam, og jeg klarer ikke ta uttalelsene hennes alvorlig. – Hvordan stiller du deg til begrepet islamist?

– Det er et dårlig begrep, fordi det ikke er definert objektivt. Dessuten har islamkjenner Kari Vogt helt riktig pekt på at islamisme ikke er ensbetydende med ekstremisme og terrorisme. Dette er viktig å få fram. Ordet islamist ligger svært nært ordet islamsk, og når Storhaug snakker om islamisme, tenker man også på ordet islamsk som noe negativt – i og med at ordene er så like. Begrepet er lagd for å sverte muslimer.

– Men om man definerer islamist som en muslim som vil styre samfunnet religiøst – er du da islamist?

– Nei, jeg ønsker ikke et shariastyrt Norge. Det er latterlig å antyde noe sånt.

Ingen uro

– Hvordan tolker du det faktum at 1500 muslimer nylig møtte opp i en demonstrasjon i Oslo, når muslimske institusjoner frarådet folk fra å delta?

– Jeg synes ikke 1500 av 100.000 muslimer er så mye. Det viktigste er at alle toneangivende ledere, med Islamsk Råd i spissen, tok avstand fra demonstrasjonen lørdag. Da er det tydelig at den var mislykket på mange måter.

– Trond Ali Linstad mener oppslutningen om demonstrasjonen tyder på en viss uro blant muslimer. Hva er ditt inntrykk?

– Nei, det er ingen uro i Norge. Her har myndighetene og de muslimske miljøene hatt tillit til hverandre. Myndighetene har uttrykt at de forstår at muslimer er såret og beklager det. Muslimer i alle generasjoner forstår at mediene ikke er talerør for myndighetene, og at man ikke kan kontrollere politisk hva som kommer på trykk. Men Fremskrittspartiet og Human Rights Service har prøvd å vinne på dette politisk.

– Fremskrittspartiet skårer godt på meningsmålingene for tida. Hvordan reagerer du på det?

– Frp er et populistisk parti, og det er skremmende at en tredel av norske velgere kan tenke seg å stemme på et parti med en så fremmedfiendtlig politikk. Nå er det ro i Norge, vi er venner og smiler til hverandre, men Frp og Storhaug ønsker konflikter. Det er tragisk at man ikke vil leve i fred og fordragelighet med hverandre. Vi bør jobbe hardt mot de fremmedfiendtlige kreftene Frp og Storhaug utgjør.

Norge ikke sekulært

– Finnes det aspekter ved islam som er problematiske i et sekulært samfunn? I så fall hvilke?

– Når noen har valgt å bosette seg i et ikke-muslimsk land, er det deres islamske plikt å følge landets regler. Med det som bakgrunn er stridsområdene egentlig uinteressante. Det er derimot interessant at Norge per definisjon ikke er sekulært, og at landet har hatt en prest som statsminister. Kristelig Folkeparti har også en religiøs agenda, og man må være kristen for å ha verv i partiet. Det er ikke noe jeg har noe imot; det er denne pluralismen som utgjør et demokrati. Storhaug retter seg derimot etter fascismen, der man ønsker seg et ensrettet samfunn.

– Hege Storhaug avviser dialog med muslimer hun oppfatter som politisk orientert. Hvilke følger kan en slik linje få?

– Vi ser hvordan det har gått i Danmark og Paris. Det er skremmende at hun vil ha lignende tilstander i Norge. Vi har i dag en utmerket dialog. Pakistansk Studentersamfunn, som jeg representerer, er i dialog med integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen. Det er dialog som er nøkkelen til respekt, og derfor er det sårende at Storhaug tar til orde for en konflikt i Norge.

– Du har selv intervjuet Carl I. Hagen i tidsskriftet Salam?

– Det stemmer. Det var et interessant intervju. Etter møtet har vi hatt kontakt med hverandre, så selv dialog med partier ytterst til høyre er mulig. Men i intervjuet røpet også Carl I. Hagen sin oppfatning av islam.

– Og hvordan er den?

– Han bruker merkelige kilder, han samler kunnskap bygd på islamhatere, som italienske Oriana Fallaci. Det blir som å forstå jødedommen ved å lese Hitlers «Mein Kampf».

– Hvordan ser du for deg at integrering av minoritetsgrupper i Norge ideelt sett skal foregå?

– Først og fremst må minoritetene ta ansvar: De må forstå Norge og lære språket. På den andre siden må myndighetene ha en tolerant linje i forhold til minoritetene. De må gi dem større spillerom: Alt som ikke virker norsk, er ikke nødvendigvis galt. Ensretting er ikke riktig, og derfor synes mange minoriteter det er bedre å bo i USA; der har man større frihet til å utfolde seg i livet uten å hele tida bli møtt med pekefingre. I Norge er det debatter om arrangerte ekteskap og så videre, gang på gang. Dette klimaet innskrenker minoritetenes frihet, og provoserer; det blir en mislykket integrering. Men integrering er et toveis prosjekt. Når det gjelder spørsmålet om skoler, ser jeg fordelen ved den norske enhetsskolen. Da lærer barn fra et tidlig stadium å se at det finnes ulike mennesker i landet.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.
Fredag 27. mars 2020
Hole bibliotek lar brukerne bestille og plukke opp bøker i en eske på utsida av døra. Nå håper Norsk bibliotekforening at flere små bibliotek følger etter.
Torsdag 26. mars 2020
Et treårig arbeidsstipend til Karl Ove Knausgård fikk forfatter Rune Salvesen til å se rødt. Nå etterlyser han en behovsprøvd stipendordning.
Onsdag 25. mars 2020
Bokbransjen frykter dårlig boksalg påvirker det litterære kretsløpet. – Bøker kan bli en luksus­vare mange ikke unner seg, sier ­daglig leder ved ­Sagene bokhandel.
Tirsdag 24. mars 2020
Kristin Flood trekker lydbøkene sine fra strømmetjenesten Storytel. Hun beskriver forfatterhonoraret som skandaløst lavt.
Mandag 23. mars 2020
Tusenvis av selskaper kan vite hvor Grindr-bruker Rolf Martin Angeltvedt befinner seg. Det kan det snart bli satt en stopper for.
Lørdag 21. mars 2020
Elisabeth Sjaastad i Nettkino vil tilby strømming av helt ferske filmer i koronakrisa. Stengte kinoer er skeptiske til tiltaket.