Tirsdag 7. februar 2006
Walid al-Kubaisi:
– Trykk profet-bildene
Forfatter Walid al-Kubaisi ville aldri trykket de fornærmende tegningene av profeten Muhammed. Men nå mener han Europas redaktører må sette dem på trykk for å verne ytringsfriheten.

– Jeg støtter ikke krenkelser av folks tro, og jeg mener det var galt av Jyllands-Posten og Magazinet å trykke karikaturene av Muhammed, sier forfatter Walid al-Kubaisi til Klassekampen.

– Men hadde jeg vært avisredaktør, ville jeg trykket dem nå, legger han til.

– Hvorfor nå?

– Den eneste måten å beskytte ytringsfriheten på, er at flest mulig aviser i Europa trykker tegningene. Islamistene kan ikke boikotte hele verden. De kan ikke be hele verden om unnskyldning.

Falske motiver

Den norsk-irakiske forfatteren har fulgt debatten om og hendelsene rundt tegningene tett, og han har ingen videre tiltro til Jyllands-Postens og Magazinets hederlige motiver for å sette dem på trykk. Tvert imot påpeker al-Kubaisi at ingen av de to avisene har stått på ytringsfrihetens side når denne menneskelige rettigheten har kollidert med religion tidligere:

* 1984: Jyllands-Posten krever å få fjernet et veggmaleri på en jernbanestasjon i Danmark. Bildet viste Jesus med erigert penis.

* 2003: Jyllands-Posten refuserer en karikaturtegning av Jesu oppstandelse, fordi den kan virke blasfemisk og krenkende.

* 2004: Jyllands-Posten ga sin støtte til den israelske ambassadøren i Sverige, da han ødela en kunstinstallasjon i Stockholm.

«En grov og bøllete handling,» mener al-Kubaisi, og spør:

– Hvor var deres forsvar for ytringsfriheten da?

Heller ikke Magazinets motiver levnes stor ære av al-Kubaisi.

– De er for blasfemiparagrafen, som har vært sovende i mer enn 70 år, sier al-Kubaisi.

Siste gang blasfemiparagrafen ble brukt var mot Arnulf Øverland i 1933. Øverland ble frikjent.

– Muslimene i Norge og Magazinet står sammen for denne paragrafen – de møter hverandre på dette punktet. Jeg føler at Jyllands-Posten og Magazinet på den ene siden og muslimene på den andre siden er som to skallede menn som kjemper en gjensidig kamp. Begge har misforstått forestillingen om ytringsfrihet, sier forfatteren.

Trykk tegningene

Men om Walid al-Kubaisi er kritisk til Jyllands-Posten og Magazinet, mener han altså at norske og europeiske redaktører bør publisere de tolv karikaturtegningene, rett og slett fordi saken nå handler om ytringsfrihet.

– Med masseprotestene i den muslimske verden og i innvandrermiljøene prøver de å spille tankepoliti, og diktere oss hva vi skal si om islam. De vil at vi skal sette grenser for ytringsfriheten. Men det er ytringsfriheten og menneskerettighetene som setter grenser for religionen – ikke omvendt. Hvis ikke vi viser den samme harmen for våre verdier like entusiastisk som muslimene, vil vi tape den åndelige krigen, sier al-Kubaisi.

– Kan ikke reaksjonene bli enda kraftigere, og kløften enda dypere, hvis flere aviser trykker tegningene?

– Nei. Det vil dempe reaksjonene. De kan ikke stå imot hele verden.

Femtekolonister

Walid al-Kubaisi mener det er naivt å tro at demonstrasjonene mot avistegningene har oppstått spontant i den muslimske verden – at muslimer tilfeldigvis har fått vite om tegningene og bestemt seg for å gå ut og sette fyr på danske og norske ambassader. Han mener norske og danske islamister har spilt en viktig rolle som femtekolonister.

– Vi kan ikke bedras av TV-bildene til å tro at disse reaksjonene er vilkårlige. De er regissert av en komité som jobber med saken, sier han.

– Hvordan vet du det?

– La meg ta ett eksempel. Debattprogrammet Standpunkt viste redaktøren for Magazinet og Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund på tirsdag kveld. Lørdag så jeg en film med disse to på nettstedet ogrish.com. Hvordan rekker de å gjøre det, hvordan visste og forsto folk i muslimske land hva som hadde vært på et norsk TV-program? Det er femtekolonister her hjemme som samarbeider med dem der ute, sier al-Kubaisi, og legger til at en tredje TV-debattant som har et godt forhold til muslimske miljøer, Human-Etisk Forbunds Lars Gule, ikke var med i videoen.

– De er opplyste folk, og vet at de ikke burde dra Lars Gule inn i det.

Al-Kubaisi peker på at opptøyene startet etter at en gruppe muslimske ledere i Danmark ba om et møte med statsminister Anders Fogh-Rasmussen, etter at Jyllands-Posten hadde trykket tegningene. Fogh-Rasmussen sa nei.

– Så de prøvde å vise ham deres styrke gjennom å få i stand boikott og demonstrasjoner. Protestene er en maktdemonstrasjon som sier: Ta oss med i betraktningen, sier al-Kubaisi.

Snart over

Den norsk-irakiske forfatteren kan nemlig ikke se noen grunn til at tegningene av Muhammed skulle vekke så sterke reaksjoner, sammenliknet med hva man har sett tidligere. Han forklarer at ifølge islam er det Koranen som er aller helligst, deretter følger Muhammed. Likevel var reaksjonene langt mildere da det ble kjent at Koranen ble krenket på Guantanamo-basen.

– Ingen boikott, ingen angrep på USAs ambassader, sier al-Kubaisi.

Han viser også til Koranens fortelling om hvordan Muhammed reagerte da noen kastet møkk på ham mens han ba. Den fortellingen gir ikke ryggdekning for brann og trusler:

– Da noen kastet dritt på profeten Muhammeds hode mens han ba i Kaba, reagerte han ikke med drap og vold, men med ti koranvers som oppfordret profeten til å være tålmodig, pluss et ellevte vers som oppfordret ham til å være likegyldig når de skadet ham, sier al-Kubaisi.

– Tror du demonstrasjonene vil vare lenge?

– Nei. Det er over snart. Islamistene prøvde å bruke dette mot Vesten, men saken ble snudd. Nå handler saken om en kriminell mobb som brenner ambassader og truer folk. Nå er våpenet snudd, og det er Vesten som sitter med det, sier Walid al-Kubaisi.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Onsdag 1. april 2020
FRITT: Riksadvokaten instruerer politiet om å ikke prioritere saker som handler om besittelse av narkotika under pandemien.
Tirsdag 31. mars 2020
SPREDNING: Flere av dem som har dødd av korona­viruset, bodde på sykehjem. – Deltidskrisa kan ha forsterket korona-krisa, sier Mette Nord.
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Fredag 27. mars 2020
SPOR: FHI lager en app som skal gjøre det lettere å spore koronasmitten i Norge. Men i motsetning til i Sør- Korea blir det frivillig å delta.
Torsdag 26. mars 2020
MØRKT: Trysil ligger øde. Fiske­mottaket i Hasvik er tomt for fisk. I Ullensaker forsvinner jobbene når flyene slutter å gå. Men smelteovnene i Høyanger holder koken.
Tirsdag 24. mars 2020
DEPRESJON: Norge har like høy arbeidsledighet som under depresjonen på 1930-tallet. Økonomene tror de midlertidige smitteverntiltakene får langvarige konsekvenser.
Mandag 23. mars 2020
BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Fredag 20. mars 2020
KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.