Lørdag 4. februar 2006
«Dette er en normal reaksjon»
Raseriet over karikaturtegningene av profeten Muhammed spredde seg i går til en rekke byer i den muslimske verdenen, fra Jakarta i Indonesia til Islamabad i Pakistan.

Lamper ble knust og stoler kastet rundt da hundrevis av militante demonstranter stormet den norske og den danske ambassaden i Jakarta i går.

De krevde en unnskyldning for de omstridte karikaturtegningene av profeten Muhammed, som først sto på trykk i danske Jyllands-Posten. Den norske kristenfundamentalistiske avisa Magazinet har også trykket tegningene, som også nylig har blitt gjengitt i en rekke andre europeiske aviser.

Spredd seg

Raseriet over tegningene hadde i går spredd seg verden over: I Gaza ble det løsnet skudd fra palestinske demonstranter, mens en bombe ble kastet mot det franske kultursenteret. I Falluja i Irak brant hundrevis av demonstranter både norske og danske flagg og varer.

Muslimer gikk i protesttog blant annet i Malaysia, Pakistan og Singapore. Det var også varslet store demonstrasjoner utenfor Danmarks ambassade i London.

Men Hassan Haydar, utenriksredaktør i den anerkjente arabiske avisa Al-Hayat, mener ingen bør være overrasket.

– Protestene vi ser nå rundt om i verden er en normal reaksjon, sier han til Klassekampen.

– Moralsk grense

De kontroversielle tegningene, der profeten Muhammed blant annet framstilles som en terrorist med en bombe på hodet, har etter de første protestene stått på trykk i tyske Die Welt og franske France Soir. Siden har også de italienske avisene Libero Dayli og La Padania valgt å trykke tegningene. I Belgia gjorde avisene Het Nieuwsblad, Het Volk og Broadsheet De Standard tilsvarende.

– Danske, norske og andre europeiske aviser må holde fast på sin ytringsfrihet, men jeg mener at denne friheten også må innebære at man må avstå fra å skade andres tro, sier Haydar på telefon fra sitt kontor i London.

– Som en arabisk avis angriper ikke vi andre religioner og annet vi oppfatter som hellig for andre. Vi forsøker å behandle også denne saken balansert, og uten overdrivelser. Vi er ikke ute etter å provosere fram reaksjoner, men forsøker å rasjonalisere over saken, sier Haydar.

– Jeg tror naturligvis også på ytrings- og pressefrihet, men det finnes noen etiske og moralske grenser her man ikke bør trå over. Jeg forstår at det tydeligvis finnes en annen oppfatning om dette i Europa, sier han.

Snudd situasjon

Forsker Cecilie Hellestveit i Senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo mener at Norge nå står overfor en situasjon der nordmenn blir kollektivt bedømt ut fra det man selv vet er «en relativt smal kampanje» i det norske samfunnet.

– Dette er en situasjon mange andre mennesker i verden befinner seg i til stadighet, men det er en uvant situasjon for oss. Vi har blitt kastet ut i en kollektiv dynamikk som vi bare i begrenset grad kan kontrollere, noe som oppleves som skremmende, og som setter i gang en rekke mekanismer hos nordmenn og dansker, sier hun til Klassekampen.

– Det er et problem i denne saken, at i et forsøk på å «beskytte våre verdier» bruker man feil grep, grep som motparten oppfatter som bevisste forsøk på å vanhellige islam. De får bekreftet at deres kamp er viktig, og svarer med hva de anser som legitime virkemidler mot en slik kampanje. Noe som viser oss i hvilken grad våre verdier er under press. Dermed havner vi i en situasjon der begge parter føler moralsk plikt til å opprettholde egne standpunkter. Dette holder på å komme helt ut av proporsjoner og kontroll.

Vikarierende motiver

Hellestveit mener at mange nå «kaster seg på karusellen», og at det i mange tilfeller kan ligge svært vikarierende motiver bak.

– Dette ble for eksempel en stor sak på Gaza og Vestbredden først etter brakseieren til Hamas ved valget, og at det ikke var krefter i Hamas som startet reaksjonene. Noen palestinere er naturligvis indignerte, andre ønsker å fremstå som islams aller fremste beskyttere, mens atter andre ser sitt snitt til å skape ytterligere problemer i forholdet mellom Hamas og europeiske stater for å fremme en helt annen agenda. Slike sammenblandinger av agendaer kan man også skimte i Sudan og Indonesia, sier hun.

Samtidig påpeker hun at konflikten på den andre siden tolkes inn i lokale kontekster i europeiske land:

– I Danmark har konflikten en klar innvandringsprofil, mens Frankrike vinkler saken som nok et innslag i konflikten mellom det religiøse og det sekulære, sier hun.

– Krysset en grense

Forskeren påpeker at dette samtidig er en sak der de aller fleste muslimer mener at det har skjedd et overtramp.

– En grense er krysset, og dette setter sinnene i kok, vel og merke delvis berettiget. I en verden hvor det er en utbredt følelse blant muslimer at islam er offer for en kampanje fra vestlige land, men hvor det er vanskelig å finne helt konkrete eksempler som «beviser» dette, kan en slik episode lett få stor symbolsk betydning. Dette har blitt en kampsak som tar opp i seg mye av den vreden som finnes der ute, et sinne som for mange handler om andre ting, sier Hellestveit.

– Dette handler ikke om «sivilisasjonenes sammenstøt», men er snarere et komplekst og sammensatt fenomen som omfatter voksende dilemmaer knyttet til økt sameksistens, med både religiøse, politiske og ikke minst økonomiske problemstillinger. Det handler med andre ord om problemer vi ofte har opplevd i forhold til integrasjonsspørsmål hjemme, men i en globalisert verden heves dette over den nasjonale konteksten.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Lørdag 23. februar 2019
RYKKER UT: I Frankrike, Storbritannia og USA stemples profiler fra den radikale venstresida som antisemittiske. Jødiske aktivister slår tilbake mot anklagene, som de mener brukes politisk.
Fredag 22. februar 2019
FARLIG KURS: Venezuela-eksperter mener opposisjonens nye lovverk vil gi eneveldig makt til en liten klikk med tette bånd til USA, gjøre nasjonal for­soning umulig, og øke faren for borgerkrig.
Torsdag 21. februar 2019
FUSJON: Det hvite hus samarbeider med produsenter som selger atomteknologi til Saudi-Arabia. – Det kan være et lovbrudd, hevder kontrollkomite.
Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.