Mandag 23. januar 2006
Norges Fredsråd får ikke støtte:
Kalddusj fra Støre
Norges Fredsråd får ingen driftsstøtte fra den rødgrønne regjeringen, og kontoret må fortsatt holdes stengt.

Denne uka reiser tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og hans rådgiver Øistein Mjærum til Filippinene for å delta i en religionsdialog med kristne og muslimske ledere. Bondeviks nye senter for fred og menneskerettigheter har budsjett på 800.000 kroner for første halvår, mens senteret først åpner til høsten.

Senteret vil da få budsjett på flere millioner, hovedsakelig sponset av næringslivet. Det skal ha opp til sju ansatte medarbeidere, og får disponere en bygning til 25 millioner kroner i ambassadestrøket på Frogner i Oslo.

Samtidig har ikke Norges Fredsråd, paraplyorganisasjon for nærmere 30 fredsorganisasjoner, penger til frimerker.

Måtte stenge

Sekretariatet måtte stenge i oktober i fjor, da støtten til virksomheten ble strøket fra Bondevik-regjeringens siste statsbudsjett. På utenriksminister Jonas Gahr Støres budsjett for 2006 er det bevilget to millioner kroner til opplysningsarbeid for fred, men ingenting til drift.

Utenriksdepartementet utlyste sist mandag midler til opplysningsarbeidet. Støtte skal gis til informasjonstiltak for å fremme forståelsen for internasjonalt samarbeid for fred. Det blir presisert at støtte til faste lønns- og driftsutgifter ikke vil bli gitt.

Pengemangel er ifølge daglig leder Bab Sivertsen en stor del av forklaringen på hvorfor det nesten ikke er ekstern aktivitet i Fredsrådet og flertallet av medlemsorganisasjonene.

– Vi gjorde en viktig jobb for fredsbevegelsen da vi bidro til at de rødgrønne partiene fikk plass på budsjettet til to millioner til opplysningsarbeid, som var strøket av den forrige regjeringen. Men det er en stor skuffelse at ingenting av dette kan brukes slik at vi kan gjenåpne vårt sekretariat. Vi tror dette må skyldes vurderinger i embetsverket, og skal ha møte med Støres politiske rådgiver Gry Larsen om saken, sier Sivertsen til Klassekampen.

Fram til i fjor hadde Fredsrådets sekretariat hatt 350.000 kroner i årlig driftsstøtte.

Stor aktivitet

– Dette beskjedne beløpet genererte en stor aktivitet, som kom mange av fredsorganisasjonene til gode. Vi hadde en deltidsstilling og et kontor som fungerte som en møteplass for flere miljøer. Vi kunne oppdatere internettsider og koordinere aktiviteter, og vi fikk praktikanter fra Aetat og utdanningsinstitusjoner. Sulteforingen av grasrotorganisasjonene er i strid med betydningen som også myndighetene tillegger de frivillige organisasjonene, sier hun.

– Flere næringslivsgiganter lover Bondeviks fredssenter millioner i støtte i årene framover. Har Fredsrådet prøvd å skaffe private sponsorer?

– Vi har minst to ganger sendt tiggerbrev til rundt 200 private aktører. Det kom ikke inn nok til å dekke kostnadene ved utsendingen, sier Bab Sivertsen.

Staten dekker

Hoveddelen av virksomheten til Kjell Magne Bondeviks fredssenter vil bli finansiert av næringslivet. I tillegg vil staten som fast ordning dekke kontorutgifter og lønn til en medarbeider for tidligere statsministre, sier Mjærum, som var politisk rådgiver ved Statsministerens kontor i Bondeviks siste periode.

– De aller fleste land har en slik ordning, sier han.

I første halvår jobber han på fulltid for å forberede åpningen av senteret, med en årslønn på 450.000 kroner. Einar Steensnæs, som skal bli daglig leder ved senteret, jobber i 40 prosent stilling, ut fra en årslønn på 700.000 kroner. Og Bondevik selv har en 20 prosent stilling, i forhold til en årslønn på 800.000 kroner.

Det gis ikke honorar til styreleder Thorbjørn Jagland eller andre styremedlemmer.

– Med bare en eneste prosent av midlene til Bondeviks senter, ville Fredsrådet kunne gjenåpne og drive videre i to til tre år, skriver Fredsrådets tidligere leder Fredrik Heffermehl i Aftenposten.

Han mener næringslivets støtte til Bondeviks senter vil virke korrumperende, og vil så mistillit til statsministre i Norge i årene som kommer.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.34
Tirsdag 20. august 2019
KRISE: – Dersom andre partier ikke synes at Granavolden-erklæringen er god nok, så får de trekke seg fra regjeringen, sier Venstre-ordfører Lena Landsverk.
Mandag 19. august 2019
ADVARSEL: Russland har rustet opp. Hvis ikke Norge følger etter, vil USA ta over kontrollen i norske nærområder. – Da mister vi stadig mer råderett, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Lørdag 17. august 2019
AVLYSER: Hurtigruten må avlyse to planlagte cruise til Frans Josefs land fordi Russland nekter skipene å seile i russisk farvann.
Fredag 16. august 2019
AVFALL: Landbruket er blant de beste i klassen i plast-retur. Likevel blir mer enn 2000 tonn brukt plast hvert år ikke levert til retur.
Torsdag 15. august 2019
VARME: Da broren til den terrorsiktede la ut en video der han deler sin desperasjon, strømmet norske muslimer til kommentarfeltet for å dele kondolanser, lykkeønskninger og hjertesymboler.
Onsdag 14. august 2019
SKUFFET: – Vi trenger en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord, sier Irfan Mushtaq. Her forteller han hvordan han opplevde den dramatiske eid-helga.
Tirsdag 13. august 2019
HØYREEKSTREM: Skribent Lasse Josephsen mener Philip Manshaus ble radikalisert på nettet. Han tror det kommer flere angrep fra unge høyreekstreme menn.
Mandag 12. august 2019
HAT: Samtidig som hver tredje nordmann har utpregede fordommer mot muslimer, har regjeringen avvist en egen strategi mot islamofobi. Nå må den komme, krever Venstres Abid Raja.
Lørdag 10. august 2019
STORKOALISJON: Norge ønsker seg en så stor og tung koalisjon i Persiabukta som mulig, sier forsvars- ministeren.
Fredag 9. august 2019
SKILLE: Jonas Gahr Støre (Ap) mener andelen heltidsansatte blir høyere når Ap har ordføreren i kommunen. Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at han trolig har rett.