Fredag 6. januar 2006
Allierte om å skille kirke og stat:
Humanetikerne og frikirka enige …
Norges Frikirkeråd og Human-Etisk forbund står sammen i ønsket om et tydelig skille mellom kirke og stat.

Etter at Vårt Land tirsdag avslørte at flertallet i utvalget som skal vurdere skillet mellom kirke og stat ønsker en mellomløsning, rykker nå Human-Etisk Forbund og Frikirken ut med sitt felles ønske om et klart skille.

– Vi står sammen med Norges Frikirkeråd og ønsker et klart skille mellom kirke og stat, sier Jens Brun-Pedersen, fungerende generalsekretær i Human-Etisk forbund til Klassekampen.

Human-etisk forbund har 68.000 medlemmer og er det største enkeltstående trossamfunnet utenfor statskirken i dag. Sammen med Norges Frikirkeråd, som representerer trossamfunn på til sammen 100.000 medlemmer, utgjør de to majoriteten av de 14 prosentene som står utenfor statskirken i dag.

Engstelig mellomløsning

Også i Gjønnes-utvalget, som skal legge fram sin innstilling i månedsskifte januar/februar, står ateistene og de frikirkelige sammen, viser en oversikt avisa Vårt Land presenterte tirsdag.

Ifølge oversikten til Vårt Land er det bare SV og Frps representant i utvalget som følger samme linje som Frikirkeforbundet og humanetikerne. De fleste medlemmene ønsker å separere kirke og stat, men la Kirken stå i en særstilling i forhold til andre trossamfunn. Jens Brun-Pedersen kaller det «en engstelig mellomløsning».

– Jeg registrerer at Arbeiderpartiets to representanter i utvalget går inn for en mellomløsning. Men vi skal være klar over at de sitter der som personer, ikke som partimedlemmer, sier Jens Brun-Pedersen og håper at Arbeiderpartiet vil ta til fornuft. Det er nemlig de som kan sikre flertall for en grunnlovsendring.

– Hvis de ender opp på det utvalget antyder vil det bety at vi ikke blir ferdig med dette spørsmålet på femti år ennå. Forholdet mellom kirke og stat vil fremdeles være en verkebyll, sier han.

Slik mellomløsningen er presentert i media går den ut på at politikerne vil ha en viss styring over Den norske kirke, men at ansvaret flyttes fra regjeringen til Stortinget.

Det mener Brun-Pedersen blir galt.

– Stortingsrepresentanter består av ikke-troende og halvtroende, muslimer, hinduer og mange til. Det blir helt feil at vanlige folkevalgte skal ha styring med Den norske kirke. Det er det medlemmene som burde ha. Det som er så ergerlig med en sånn engstelig mellomløsning er at vi ikke blir ferdige med spørsmålet. Vi har sloss i 50 år for å få skille kirke og stat, og vi kan kjempe i 50 til. Ikke minst fordi vi mener at staten skal behandle alle borgere likt.

– Hvordan stiller du deg til en eventuell folkeavstemning?

– Statskirkeordningen blir ikke riktigere av at et stort flertall skulle være for. La meg si det sånn: Man legger ikke menneskerettigheter ut til folkeavstemning.

Skeptisk til folkeavstemning

Lekkasjene fra Gjønnes-utvalget tyder på at man vil gå inn for en lignende relasjonsendring mellom kirke og stat som svenskene gikk inn for i 2000. Det går blant annet ut på at Kirken selv utnevner biskoper, men at kirkeloven gis av Stortinget. I likhet med Brun Pedersen er styremedlem i Norges Frikirkeråd Terje Solberg ikke fornøyd med en slik løsning.

– Vi håper det blir en overgangsordning, sier han til Klassekampen.

– Frikirka, som jeg representerer, ble stiftet på det grunnlaget at stat og kirke skal være separat, sier Solberg.

Han mener det er en holdning som er representativ for den norske frikirkeligheten generelt.

– Vi har alle kjempet for at Kirken skal være fri.

Også Solberg er skeptisk til en folkeavstemning.

– Jeg er veldig skeptisk av flere grunner. En folkeavstemning vil innby folk som ikke er medlem av Den norske kirke til å mene noe om den. Det store flertallet vil ikke bare avgjøre skjebnen til Den norske kirken, men også alle andre kirkesamfunn, sier Solberg.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.33
Onsdag 1. april 2020
FRITT: Riksadvokaten instruerer politiet om å ikke prioritere saker som handler om besittelse av narkotika under pandemien.
Tirsdag 31. mars 2020
SPREDNING: Flere av dem som har dødd av korona­viruset, bodde på sykehjem. – Deltidskrisa kan ha forsterket korona-krisa, sier Mette Nord.
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Fredag 27. mars 2020
SPOR: FHI lager en app som skal gjøre det lettere å spore koronasmitten i Norge. Men i motsetning til i Sør- Korea blir det frivillig å delta.
Torsdag 26. mars 2020
MØRKT: Trysil ligger øde. Fiske­mottaket i Hasvik er tomt for fisk. I Ullensaker forsvinner jobbene når flyene slutter å gå. Men smelteovnene i Høyanger holder koken.
Tirsdag 24. mars 2020
DEPRESJON: Norge har like høy arbeidsledighet som under depresjonen på 1930-tallet. Økonomene tror de midlertidige smitteverntiltakene får langvarige konsekvenser.
Mandag 23. mars 2020
BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Fredag 20. mars 2020
KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.