Fredag 9. desember 2005
From Russia with love
Kunstskatter fra Vinterpalasset i St. Petersburg ble funnet igjen på en gård i Romsdal. I dag vises samlingen for første gang for et norsk publikum.

Historien om hvordan russiske kunstskatter fra tsartiden fant veien til en gård utenfor Molde er både eventyrlig og dramatisk. Nesten like spennende er historien om hvordan bildene ble samlet og brakt tilbake til Pusjkin-museet i Moskva. Som alle gode eventyr starter det med en kvinne, nærmere bestemt husholdersken Edith Nilssen, som stelte for Jonas Lied på gården hans de siste årene av hans liv.

– For 20 år siden ble Edith Nilssen nærmeste nabo til min egen gamle mor. Da hun fikk vite at jeg var opptatt av Russland og kunst, begynte hun å fôre meg med informasjon om Jonas Lied. Hun syntes det var fryktelig trist at han var glemt, forteller Marit Werenskiold.

Werenskiold er professor i kunsthistorie og barnebarn av maleren Erik Werenskiold.

Frithjof Nansen

– Hvem var Jonas Lied?

– Han var en norsk selvlært meget begavet forretningsmann med en stor internasjonal karriere. Han vokste opp i Kristiania på slutten av 1800-tallet og dro tidlig til Frankrike og England. Der bemerket han seg blant annet som en dyktig idrettsmann og roer. Men hans største meritt var å åpne handelsveien mellom Vest-Europa og Russland, forteller Werenskiold til Klassekampen.

Lied opprettet dampskipselskapet «The Siberian Steamship, Manufacturing and Trading Company» (Det Sibirske Kompani). Båtene hans gikk fra London til Tromsø og og videre østover langsmed Sibir helt til utløpet av den store elven Jenisei. Herfra lastet de varene på flatbunnede elvebåter som reiste sørover og helt ned i Sentral-Asia. På sin andre ekspedisjon i 1913 hadde Lied med seg Fritdtjof Nansen.

– Lied hadde et våkent øye for pr, og ekspedisjonen. med Nansen ga han bra publisitet. Lied ordnet selv en personlig invitasjon fra tsaren til Nansen, som Nansen ikke kunne si nei til, forteller Werenskiold.

Handelsveien ble en stor suksess og Lied fikk innpass hos tsaren. Etter at han var med og reddet en russisk flåte ut av Hamburg ved utbruddet av andre verdenskrig, ble han utnevnt til russisk æresborger. Lied skrev selv om sitt eventyrlige liv i bøkene «Over de høye fjelle» og «En sjøvei blir til. Det sibirske kompanis historie».

– «Over de høye fjelle» ble først utgitt på engelsk i 1943 med tittelen «Return to Happiness». Det ble faktisk en bestselger, som ble oversatt til åtte språk og utgitt i elleve land. Det er rart at alt er glemt nå, sier Werenskiold.

Vinterpalasset

Etter at revolusjonen kom i 1918, ble Det sibirske kompani overtatt av bolsjevikene. Lied, som fortsatt var russisk statsborger, flyttet til Moskva hvor han begynte å jobbe for vestlig aluminiumsindustri fra 1920. Det var også i denne perioden han begynte å samle kunst. Om det var for å hjelpe adelsmenn på bar bakke, bevare kunstskattene fra tsartiden eller bare ren kunstinteresse vites ikke. Bakpå hvert bilde står det hvem han har kjøpt bildet fra. Noen av bildene påsto han kom fra selveste Vinterpalasset. Det er en opplysning Werenskiold nå har fått bekreftet av en russiske kunstekspert.

– Noen av bildene stammer fra en serie på tretti bilder som har hengt i Vinterpalasset. Bolsjevikene stemplet dem da de beslagla dem, og utifra stempelet har ekspertene slått fast at Lieds opplysninger er korrekte, sier hun.

I 1930 tar Jonas Lieds russiske eventyr slutt. Det hemmelige politiet prøver å verve ham som industrispion i det Nord-Amerikanske aluminiumsselskapet han jobber for.

– Han ble kryssforhørt, men nektet å bli spion. Det satte ham i livsfare. I all hemmelighet søkte han det norske konsulatet om å få tilbake det norske statsborgerskapet sitt igjen. Søknaden ble innvilget under forutsetning av at han aldri kom tilbake til Sovjetunionen, forteller Werenskiold.

Lied rømte landet i 1931, uten å ta med seg kunsten.

– Kunsten fikk han ut av landet gjennom å selge det til en nordmann, fortsetter hun.

Pusjkin-museet

Via et mellomopphold i London havner til slutt kunstsamlingen på familiegården Sølsnes i Romsdalen, som Jonas Lied kjøpte tilbake. Han får en forpakter til å drive gården mens han selv er visedirektør i «Aluminium Union Ltd» i London. Først på sine eldre dager flytter han tilbake til gården i Romsdal, hvor altså Edith Nilssen blir hans husholderske. Som sagt gjorde Nilssen Werenskiold nysgjerrig på hva som kunne finnes av kunstskatter på den gamle gården, og i 2001 besøker Werenskiold Sølsnes. Der finner hun blant annet et hittil ukjent portrett av Oscar II malt av Konstantin Egorovich Makovskii og flere familiportretter Lied hadde kjøpt av den berømte grev Sheremetev.

– Samlingen består av en rekke fremragende portretter i olje, akvarell og grafikk. Det meste i lite format. I tillegg finnes det porselen og glass fra de keiserlige fabrikker og noen nydelige bybilder fra St. Petersburg i 1820, sier Werenskiold.

Fra september til november i år ble samlingen utstilt på en avdeling av det berømte Pusjkin-museet for kunst i Moskva, hvor de bare viser private samlinger.

– Ifølge museet selv var det en stor suksess. Det er stor interesse for private samlinger i Russland. De er opptatt av selve samleren personlighet, og da passet denne utstillingen som hånd i handske. Det kom 200 mennesker på åpningen, og til tross for at president Putin hadde pressekonferanse samme dag var presseoppbudet stort.

– Russerne har veldig romantiske forestillinger om Norge. Det var populært at vi inkluderte noen nydelige landskapsmalerier fra Romsdalen i utstillingen. Griegs musikk og Ibsen er høyt elsket. Også Erik Werenskiold er høyt vurdert der borte, sier Werenskiold.

Utstillingen «Med kjærlighet til Russland» åpner i dag i Universitetsbiblioteket på Blindern. I tillegg til den russiske ambassadøren, universitetsdirektøren og eieren av samlingen, Jonas Lieds arving Wilhelm Wilkens, er den nå 90 år gamle husholdersken Edith Nilssen æresgjest.

– Hun stelte hele samlingen med flid gjennom alle år, avslutter Werenskiold.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.33
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.