Torsdag 17. november 2005
"Blir barna taperne når kvinner prøver å leve som menn?
Du kan ikke leve samme liv etter at du har fått barn, sier den svenske feministen Nina Björk. Hun vil ha forbud mot heltidsarbeid for småbarnsfedre og ingen barnehage før to år.

Nina Björk ble en sentral premissleverandør og ideolog for unge feminister med boka «Under det rosa täcket» fra 1996. Men etter at hun fikk barn har hennes nye tanker om barnehage og fulltidsarbeid fått venstresiden til å se rødt og kristendemokratene til å applaudere:

«Samtidig som vi er så fri har vi litt, bare litt vondt i magen. Det er når vi leverer fra oss barna våre i barnehagen den første tiden, når de er så små, så små og kan hende ikke helt vil og kanskje gråter en skvett eller klemmer og klemmer beina våre. Men slik skal det være, det er ikke noe å bry seg om, får vi vite ved tilvenningen».

Dette skrev Björk i sin spalte i Dagens Nyheter for to uker siden. Hennes nye synspunkter på tilværelsen som småbarnsmor har skapt rabalder i svensk samfunnsdebatt, særlig blant feminister på venstresiden.

Karakteristikkene av Björk har variert fra «en reaksjonær i full blomst» via «kjønnsforræder» til «fortapt feminist med ideologisk helomvending». Nestlederen i Kristdemokraterna, Maria Larsson, har gitt henne dødskysset (i hvert fall blant radikale feminister) ved å påpeke at de to er helt på linje og å ønske velkommen til Nina Björk som partimedlem.

I en ramsalt kritikk av det hun oppfatter som et samfunn som setter fulltidsarbeid opp som det store idealet, der eget forbruk og skatteinntekter for staten er viktigere enn at barna har det bra, bryter nemlig Björk fundamentalt med det som har vært og er en trossannhet for radikalfeminister: Barnehage er best for barna, og kvinners liv skal kunne utfolde seg uanfektet av om de har barn eller ikke.

– Jeg hadde ikke skrevet dette om jeg ikke hadde fått barn selv. Hele ens verden snus på hodet, og for meg var det en personlig negativ opplevelse å gi fra meg min datter til barnehagen. Det kjentes rart å plutselig skulle leve separate liv, og jeg tror ikke hun var klar for det, sier Björk til Klassekampen.

Frie kvinner

Björk mener vi er på helt feil spor, det er tid for å spole tilbake og begynne på nytt. Utgangspunktet må være at barna fins, og at de tar tid.

– Det har vært en selvfølgelighet blant feminister å kjempe for heltidsarbeid for alle og barnehageplass til alle barn. Men jeg vil stille spørsmål ved om dette er den rette veien. Bør kvinner streve etter å leve menns liv? Blir barna taperne når kvinner prøver eller tvinges til å leve som menn? Menns liv har jo vært mer forlokkende, mer makt, mer penger. Men kanskje det er på tide å skifte innretning, spør Björk.

Hun viser til at 44 prosent av alle svenske ettåringer benytter seg av et kommunalt omsorgstilbud, og at ett av fire barnehagebarn tilbringer mer enn 40 timer i uka i barnehagen. Dermed er kvinnen visstnok fri, fri fra avhengigheten, immanensen Simone de Beauvoir beskriver i «Det annet kjønn». For Beauvoir var svaret yrkesarbeid, for etterfølgende feminister også barnehager.

Men Björk lar seg ikke berolige av ekspertenes utsagn om at barna har det fint i barnehagen. Hun føler uro over at ettåringen tilbringer mer av sin våkne tid med et menneske på tilfeldig besøk i hennes liv enn med sine foreldre. Er det det vellykkede sosialdemokratiet, der det settes likhetstegn mellom arbeid og lykke, eller kvinnebevegelsens seire som gjør at eksperten avfeier morens uro?

– Størrelsen på vår daglige produksjon av varer og tjenester hviler på at vi alle fortrenger en lyd. Lyden av et barn som forlates, skriver Björk.

Hun mener det slett ikke finnes entydig forskning som viser at barnehage faktisk er det beste for barna.

– Jeg ser at det finnes en konflikt mellom kvinners selvrealisering og barna. Mange tror at kvinnens og barnas beste alltid er det samme, men slik er det ikke.

– Mener du at ens biologi også er ens skjebne?

– Ja, men jeg ser ikke at det gjelder noe mindre for menn enn for kvinner. Begge bør gjøre om sine liv når de får barn. Slik det er nå har vi det ikke bra. Og barna har det ikke bra, mener Björk.

Forbud mot heltid

Det er dette hun mener den feministiske diskursen bør dreies i retning av: hvordan vil egentlig vi leve våre liv? Björk understreker at hun, i motsetning til Kristdemokraterna, ikke mener at løsningen er at menn fortsetter som før, mens kvinner skal kunne velge deltid og samvær med barna.

– Jeg er ingen talsperson for at foreldreskapet skal være frivillig for menn og obligatorisk for kvinner. Jeg vil at vi skal leve andre liv, der vi hopper av konsumhysteriet og heller innser at det viktigste vi kan gjøre er å gi nye, små mennesker tid, tid og tid.

Hun kaller det lønnsarbeidets herjinger, og slår fast at det er vanskelig å lokke menn hjem fra arbeidet og til familien. Derfor foreslår Björk at det innføres forbud mot at småbarnsfedre arbeider heltid.

– Er det ikke vel drastisk å gå inn for forbud?

– Det trengs radikale forslag. Og jeg tror barna har godt av mer tid med både mamma og pappa. Da mener jeg tid der foreldrene ikke er så utkjørt av arbeidet at det eneste de orker er å se på tv sammen med barna. Erfaringen viser at arbeidet ofte tar hele ens kraft, og det kan da ikke være en feministisk kampsak at det skal være slik, sier Björk.

Hun understreker at hun ikke moraliserer over alenemoren med dårlig betalt fulltidsjobb på butikken, men vil ha et samfunn der man kan leve av en deltidsjobb og der alle jobber er like godt betalt.

– Jeg retter meg mer mot den store middelklassen med god råd. Der er konsum både en livsstil og et politisk mål, all den tid vår samfunnsmodell bygger på kontinuerlig vekst.

Barnehagen en ressurs

– Jeg har sagt det før og det må tydeligvis sies igjen: de barna som er hjemme lengst med mødrene sine har det verst. Å være hos dagmamma er bedre, men aller best er det å begynne i barnehage så tidlig som mulig, helst før fyllte ett år.

Det er kommentaren til Nina Björk fra forfatter og feminist Liza Marklund i Expressen. Marklund forstår ikke hvorfor mødre får dårlig samvittighet av å sende barna i barnehagen.

– Klart barna var viktigst for meg også. Nettopp derfor var det så heftig å kunne gi dem en mulighet jeg selv aldri fikk (oppvokst ute i skogen med hjemmeværende mor). Barnehagen har vært en ressurs, ikke en dårlig samvittighet, skriver Marklund.

Også Björk mener det er påfallende at kvinner sliter mer med dårlig samvittighet enn menn når likningen foreldreskap og arbeid ikke går opp.

– Men dermed er det ikke sagt at vi skal tilbake til fortidens løsninger, sier hun.

Gjør for lite

En annen ledende svensk feminist, Petra Ulmanen fra tidsskriftet Bang, nå redaktør i Ordfront, misliker sterkt at Björk spiller på kvinners skyldfølelse i sin samfunnskritikk.

– Vi burde spørre oss hvorfor den allmenne definisjonen av barnas beste i dag er «så mye tid som mulig hjemme med foreldrene». Og hvorfor er det framfor alt mødrene som tar ansvar for at denne normen virkeliggjøres? Hvorfor er det først og fremst mødrene som får gleden av nærheten til barna, men betaler prisen i form av mindre tid og penger resten av livet?

Ulmanen påpeker at det ikke er omsorgsarbeidet som underordner kvinnene, men det at kvinnenes andel av dette arbeidet er for stor.

– Kvinner gjør for mye fordi menn gjør for lite. Slik dagens arbeidsmarked ser ut og slik pappaene oppfører seg, er det grunn til å undre seg: hvor fritt er egentlig kvinnenes valg?

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.33
Lørdag 17. november 2018
ANBUD: NSB var best på organisasjon og ledelse, mens SJ var best på kundetilfredsstillelse. Go-Ahead var kun best på pris i anbudskonkurransen om å få drifte Sørlandsbanen.
Fredag 16. november 2018
HEMMELIG: Etterretningstjenesten skal betale kilder svart – og kunne bryte norsk lov uten straff. Det er regjeringens forslag til ny etterretningslov.
Torsdag 15. november 2018
SATSER: Equinor bruker rekordmye penger på lobbyisme i Brussel. Målet er å sikre etterspørselen etter gass i lang tid framover.
Onsdag 14. november 2018
VIND I SEGLA: Produksjonen av kraft frå vindturbinar vert meir enn firedobla innan 2020. Nasjonal ramme for vindkraft skal opne for endå meir, men ikkje på Smøla.
Tirsdag 13. november 2018
VISJON: Torgeir Knag Fylkesnes vil styrke SVs nærings- og distriktsprofil. – Mitt største ønske for SV er at vi skal bli mer ambisiøse og mindre flinke, sier han.
Mandag 12. november 2018
IKKE RØR! Stjørdal kommune har for mange barnehager, men på tross av støtte fra et enstemmig bystyre får de ikke lov å kutte antall plasser hos private. Nå drøfter Stortinget lovendring.
Lørdag 10. november 2018
DYRT: Zerokonferansen omtaler seg selv som Norges viktigste møteplass for alle som er opptatt av klima. Men hvis vanlige folk skal med, må prisen ned, sier Natur og Ungdom.
Fredag 9. november 2018
FALL: Gapet mellom nivået på den statlige bostøtten og boutgifter i storbyene har økt dramatisk, viser ny rapport. Byene får en ekstraregning på flere hundre millioner.
Torsdag 8. november 2018
FRAFALL: Ungdom som faller ut av videregående fanges opp for seint, sier Jan Bøhler.
Torsdag 8. november 2018
KLAR MELDING: Leder for FNs klimapanel Hoesung Lee vil nødig fremstå alarmistisk. Men forskningen er entydig: Vi har dårlig tid, sier han.