Onsdag 9. november 2005
Til krig mot krysspress
I boka «Min hellige krig» har Nazneen Khan-Østrem oppsøkt metropol-muslimene i Europa for å vise et annet islam, og bekjempe krysspresset fra tradisjonelle tolkninger og medienes mas.

– Jeg følte meg tvunget til å åpne munnen, jeg var så lei av den hånlige tonen overfor muslimer. Det er ikke bare en manglende forståelse av islam i Norge, men det mangler en forståelse av hva religion er!

Nazneen Khan-Østrem har sett seg lei på det hun kaller et kupp av islam: Ikke bare fra reaksjonære og korrupte krefter, men også norske medier. De produserer urimeligheter og vrengebilder av islam, der terrorister, undertrykkere og fanatikere alltid har forkjørsrett i spaltene, mener Khan-Østrem, som selv er høgskolelektor i journalistikk.

Nå tar hun til motmæle, i boka «Min hellige krig».

Klassekampen har nylig vært på konferanse i Barcelona med islamske feminister som erklærer krig mot mannsherredømmet i sin religion. Og likheten med Khan-Østrems prosjekt er åpenbar: Hun insisterer på retten til å beholde sin tro.

Mistenkeliggjort

I sin bok intervjuer hun unge muslimske kvinner som heller vil anklage patriarkatet enn å bytte ut sin tro: Å undertrykke kvinner er hislam – som i «it's his islam» – ikke islam, argumenterer de. Ingen sensasjon, mener Khan-Østrem:

– Sekularisme og ytringsfrihet er gudene her i landet. Så når noen våger å tro, blir det mistenkeliggjort – og latterliggjort. Som når mediene har en tendens til å si «ooh, de tenker selv» når det kommer islamske feminister. Det er ikke helt nytt, det leste jeg om på 1980-tallet, da jeg var aktiv i Kvinnefronten, sier hun.

– Men det skjer likevel noe nytt nå, de har de virkelig vind i seilene?

– Absolutt. Og det er interessant at mange bruker religionen som frigjøring, for det å bli mer religiøs, det kan ingen angripe deg for – heller ikke foreldrene dine.

Pinlige Norge

Men det kan Vesten. De unge norske muslimene Khan-Østrem intervjuer i sin bok, mener det er «pinlig» å se hvilke innvandrere mediene liker. Forfatteren er enig:

Når norske medier ensidig omfavner innvandrere som er kritiske til egen kultur og religion – som den mulla-løftende Shabana Rehman – er det for å bekrefte norske verdiers fortreffelighet, og det setter muslimer under heftig krysspress, mener Khran-Østrem: På den ene siden fra sekulært tankegods og latterliggjøring av alt hellig – en europeisk tvangstrøye, som hun skriver hun i boka. Og på den andre siden tradisjonene i det opprinnelige hjemlandet.

Da Khan-Østrem deltok på et seminar på Universitetet i Oslo om islam, var det første spørsmålet fra salen om det er lov til å klappe etter å ha hørt en resitasjon fra Koranen. Og i salen satt kvinnene pent plassert seg på høyre side, mennene til venstre.

– Andregenerasjonen må ta tilbake religionen igjen. Ikke for å gi den nytt innhold, men for å gi den ny form.

I Vestens vold

En annen aktuell bok hvor en kvinne tar for seg islam og samtid, er Irshad Manjis «Hva er galt med islam?».som kom på norsk i år. Men der Manji på forsida av sin bok er avbildet framoverskuende, men kneblet til taushet, står Khan-Østrem smilende foran en grafittivegg på sin. Talende, mener forfatteren.

– Jeg mener våre bøker utfyller hverandre, men Manji forveksler religion og politikk en del steder, og dermed aksepterer hun Vestens og koloniherrenes retorikk, sier Khan-Østrem.

Dessuten mener hun boka er nok et eksempel på kvinner som forteller historier om sin dysfunksjonelle bakgrunn – Manji hadde en kontrollerende og voldelig far. Khan-Østrem, derimot, kommer fra et liberalt hjem, ble punker og anarkist i sin ungdom, og hadde ikke mer problemer enn andre med kontrollerende foreldre. I sin bok har hun derfor intervjuet muslimer som bryter med bildet av muslimene som ukritiske religiøse knuget av undertrykkelse. For den typiske framstillingen av muslimer er ikke bare fornærmende, men formende, mener hun:

– Vestens bilde av muslimer former faktisk muslimer. Vi har tatt til oss de stereotype bildene av muslimer som vesten har skapt av oss.

Eurohæ?

Khans bok er også guffent aktuell: Hun oppsøkte de europeiske metropolene, og fant sterk statlig rasisme i Paris' forsteder.

– Og i Berlin snakker de om London med stjerner i blikket, for både der og i New York er det så gode vekstvilkår for toleranse, kan Nazneen Khan-Østrem oppsummere.

Hun framstiller situasjonen i Berlin som radikalt annerledes; politiet har månedlige politiraid mot moskeene og innvandrerfiendtlige partier har satt opp plakater hvor muslimer får beskjeden «Gute Heimreise Jetzt!» – God hjemreise nå. Islamofobien i Tyskland er like sterk som antisemittismen under krigen, sier en av kildene i boka. «Det ville ha utløst enorme reaksjoner hvis jeg hadde sagt dette offentlig,» betror hun Khan-Østrem.

– Det er pop med sivilisasjons- og kulturkritikk, men vi må ikke glemme de sosio-økonomiske vilkårene, sier Khan-Østrem, som tilskriver toleransens gode vilkår i Storbritannia at immigrantene har kommet fra alle sosiale samfunnslag – og dermed brakt med seg immigranter med helt forskjellig forhold til kultur og religion.

Og selv om metropolene Khan-Østrem besøker i sin bok huser muslimer av alle typer, mener hun ikke boka begrenser seg til bare å beskrive en spesifikk europeisk variant av religionen, slik den omstridte islamkritikeren Tariq Ramadan har blitt kritisert for. Han har lansert begrepet «euroislam», og selv om Khan-Østrem er enig med Ramadan på mange punkter, mener hun at Ramadan tolkes for langt i sekulær retning av hans allierte i Vesten på grunn av nettopp dette begrepet.

– «Euroislam» kan vise en merkelig holdning: Bare muslimer blir europeiske nok, er det greit. Å være muslim og europeer er jo ikke en motsetning: Selvsagt kan islam fungere i Europa, men du behøver ikke sette et geografisk godkjent-stempel på islam. Det blir å akseptere de herskendes måter å tenke på, slår Khan-Østrem fast.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.33
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.
Fredag 27. mars 2020
Hole bibliotek lar brukerne bestille og plukke opp bøker i en eske på utsida av døra. Nå håper Norsk bibliotekforening at flere små bibliotek følger etter.
Torsdag 26. mars 2020
Et treårig arbeidsstipend til Karl Ove Knausgård fikk forfatter Rune Salvesen til å se rødt. Nå etterlyser han en behovsprøvd stipendordning.
Onsdag 25. mars 2020
Bokbransjen frykter dårlig boksalg påvirker det litterære kretsløpet. – Bøker kan bli en luksus­vare mange ikke unner seg, sier ­daglig leder ved ­Sagene bokhandel.
Tirsdag 24. mars 2020
Kristin Flood trekker lydbøkene sine fra strømmetjenesten Storytel. Hun beskriver forfatterhonoraret som skandaløst lavt.
Mandag 23. mars 2020
Tusenvis av selskaper kan vite hvor Grindr-bruker Rolf Martin Angeltvedt befinner seg. Det kan det snart bli satt en stopper for.
Lørdag 21. mars 2020
Elisabeth Sjaastad i Nettkino vil tilby strømming av helt ferske filmer i koronakrisa. Stengte kinoer er skeptiske til tiltaket.