Klassekampen.no
Tirsdag 25. oktober 2005
Verre enn tsunamien:
Småpenger til jordskjelvofre
Røde Kors i Norge samlet inn 22 ganger så mye til ofre for tsunamien i Sørøst-Asia som til jordskjelvofrene i Pakistan. Men jordskjelvkatastrofen er minst like stor.

– Det er et stort misforhold mellom det som blir samlet inn og behovet for hjelp i Pakistan, sier utviklingsminister Erik Solheim. Hans første reise som statsråd starter i dag, og turen går til jordskjelvområdene.

– Vi er i gang med prosjekter i Pakistan som vil koste 70 millioner kroner. Til nå har vi samlet inn rundt 20 millioner, og har søknader inne i Utenriksdepartementet. Etter tsunamien i jula samlet vi inn til sammen 450 millioner, sier kommunikasjonssjef Bernt G. Apeland i Norges Røde Kors.

– En skal være forsiktig med å rangere katastrofer. Men omfanget av katastrofen i Pakistan vil bli større enn tsunamien, og dette gjenspeiles slett ikke i innsamlingene, sier assisterende utenlandssjef Søren Pedersen i Redd Barna.

Ujevn giverglede

Etter tsunamien samlet Redd Barna inn 65 millioner, mens innsamlingen til jordskjelvofrene har rundet halvannen million. Det gir forholdet 40 til én.

Ingen vil åpent sette gode formål opp mot hverandre, men også resultatene fra helgas tv-innsamling indikerer hvor begrenset engasjementet for ofrene i Pakistan er utenfor det norsk-pakistanske miljøet. Her kom det inn 140 millioner, av dette bidro regjeringen med 30.

– Det viser seg gang på gang at det er stor giverglede i det norske folk, men det er ofte vanskelig å få utløst dette når fjerne områder som Pakistan og Guatemala rammes, sier Pedersen.

Både utviklingsministeren og hjelpeorganisasjonene understreker at hjelpebehovet bare vil bli større i Pakistan ut over høsten, selv om det er mer enn to uker siden jordskjelvet rammet.

Desperat behov

– Behovet for hjelp er desperat. Når responsen likevel er mye mindre, må det være fordi folk ikke føler seg direkte berørt på samme måten som under tsunamien. Men når den prisverdige tv-aksjonen nå er avsluttet, gjelder det å øke trykket for å hjelpe ofre i Pakistan, sier Solheim til Klassekampen.

Den store forskjellen fra tsunamien er at hundretusenvis kan bukke under som følge av jordskjelvet, selv om de ikke kom fysisk til skade.

– Vær, klima, avstander og uveisomme områder vil gjøre situasjonen kritisk i jordskjelvområdene i lang tid. Tsunamien rammet Sri Lanka, som jeg kjenner best, på en helt annen måte. Der ble alt ødelagt i kystsonen, med store tap av menneskeliv. Men 200 meter fra strandlinja kunne livet nærmest fortsette som før, under helt andre vær- og temperaturforhold. I Pakistan kan mange uskadde fryse i hjel fordi hjemmene deres er ødelagt, sier Solheim.

Regjeringen har bevilget 180 millioner kroner til nødhjelp og gjenreisningsarbeid i Pakistan, og mer kan det bli. Men Solheim mener at ingen bør lene seg tilbake og si at problemene er så enorme at de bare kan løses av FN og de rike landas regjeringer.

– Det trengs bidrag fra både regjeringer og privatpersoner. De aller fleste kan bidra med noe, sier han.

Solheim ser også besøket i Pakistan som en solidaritetsgest til det norsk-pakistanske miljøet, der støttearbeidet har hatt en helt annen driv enn i samfunnet ellers.

Vestlandet blekner

Røde Kors' store apparat har fått mye på plass i katastrofeområdene, men problemene med transport og tilgjengelighet er noen av de verste garvede hjelpearbeidere har møtt.

– Terrenget får Vestlandet til å blekne, som utenlandssjefen vår sier. Veier er rast ut, og mye transport er avhengig av helikopter. Men uvær har begrenset helikoptertrafikken, og mange steder er det så bratt at helikopter ikke kan lande, sier Apeland til Klassekampen.

Norges Røde Kors har fått på plass et feltsykehus, og en helseklinikk er på veg. Dette er organisasjonens spesialområde. Ellers er det telt, tepper, kjeler og kokekar som har første prioritet. Millioner av mennesker er blitt hjemløse. Vinteren rykker nærmere for hver dag.

– Det kommer til å bli et prekært pengebehov i lang tid. I forhold til andre katastrofesituasjoner er vårt innsamlingsnivå til Pakistan ganske normalt. Tsunamien var i en helt annen klasse, men vi må innse at ingenting vil nå opp mot den når det gjelder engasjement og giverglede, sier Apeland.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.33