Onsdag 26. februar 2003
Den store sammensvergelsen
Kjetil Rolness har levert et propagandaskrift for pornografi og pornoindustrien. Hvor mye klokere blir vi?Kjetil Rolness har levert et propagandaskrift for pornografi og pornoindustrien. Hvor mye klokere blir vi?

Kjetil RolnessSex, løgn og videofilmAschehoug 2003Kjetil Rolness' bok Sex, løgn og videofilm minner meg mest om Den store sammensvergelsen av Sayers og Kahn som ml-bevegelsen gjenutga på 1970-tallet. I boka forklares alle problemer i Sovjetunionen med en hemmelig trotskistisk konspirasjon mot Stalin. I Kjetil Rolness? verden er det ikke trotskistene, men Kvinnefronten, Ottar, Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom som er undergraverne av «den gode seksualiteten». Og akkurat som trotskistene i Den store sammensvergelsen sto i ledtog med kapitalistene, allierer de «marxist-leninistiske lesbene» seg med grusomme kristne fundamentalister som formørker verden med sin motstand mot all livsbejaende glede og kåtskap.Jeg skal være den første til å innrømme at Kvinnefrontens propaganda mot pornografi også kan være ensidig. Men Kjetil Rolness leverer tross alt en bok på over 400 sider, utgitt på et «anerkjent» forlag, som det heter. Det øker kravet til saklighet og balansert framstilling.Kritikkløs holdningI Rolness verden er all porno (med unntak av barneporno) et uttrykk for den sanne og frie seksuelle utfoldelse. Samtidig oppfattes alle forsøk på å kritisere dens menneskesyn eller begrense eller regulere dens utbredelse som mørkemannsvirksomhet av verste skuffe. De problematiske sidene ved pornografien og dens utbredelse blir effektivt forbigått i stillhet, eller benektet.Rolness bruker mye plass på å intervjue og referere til kvinnelige pornostjerner han har møtt eller lest om, ikke minst hans egen favoritt, Nina Hartley. Hun refereres til med ærbødig respekt og alle hennes uttalelser om pornografiens velsignelser blir brakt videre uten kommentarer. Uten at det legges særlig brett på at hun er en kommersiell aktør med åpenbare behov for å forsvare sin egen bransje og kommersielle virksomhet. Denne nesegruse og kritikkløse holdningen er for så vidt grei, hvis det ikke hadde vært for at han i møte med pornomotstandere bruker den helt motsatte metoden. Rolness går for eksempel løs på Linda Lovelace, pornostjernen som har skrevet kritiske bøker om bransjen, som en blanding av nitid revisor og nådeløs aktor for å avsløre inkonsekvenser i hennes uttalelser. Her er det ikke en stein som forblir usnudd eller en uttalelse som ikke dissekeres.Denne typen ubalanse «i den gode saks» tjeneste kunne man kanskje akseptere, hvis det ikke hadde vært for at hele fundamentet for Rolness? korstog svikter. Årsaken ligger i at han ikke er villig til å utvikle et konsistent begrep om pornografiens samfunnsmessige funksjon. KrasjlanderHele grunnlaget for boka og Rolness' engasjement er at pornografi fungerer frigjørende for mennesker og bidrar til større åpenhet og variasjon på det seksuelle området. Men hvis dette stemmer betyr det jo at pornografien faktisk bidrar til å forandre praksis eller tenkesett, for eksempel ved at den fører til at folk velger andre seksuelle «variasjoner» enn de ellers ville gjort.Likevel ser han bort fra dette når han skal kritisere pornomotstanderne. For her bruker han svært mye plass på å argumentere for at pornografien overhodet ikke har noen virkning på folks holdninger, utover det faktum at den virker seksuelt opphissende. Rolness hevder at våre seksuelle bilder og fantasier er skapt i tidlig barndom (hvor man vel også er i kontakt med pornografi?), og at all verdens pornografi, både i det private og det offentlige rommet, ikke senere bidrar til å endre en tøddel på disse preferansene. Uansett hvordan pornoen er, og uansett hvor utbredt den er, så har den ifølge Rolness ingen endrende funksjon. Dermed kan han avvise all kritikk av porno med at den bare spiller på fantasier vi allerede har.På grunn av denne inkonsekvensen krasjlander Kjetil Rolness' bokprosjekt. Rolness bidrar derfor heller ikke til en interessant debatt om de vanskelige og paradoksale sidene ved pornografien og dens utbredelse, slik for eksempel Marit Synnevåg gjorde i fjorårets debattbok Pornografi. Kjetil Rolness har egentlig svart på alle spørsmål før han har stilt dem: «Porn is good».

Kjetil Rolness
Sex, løgn og videofilmAschehoug 2003Kjetil Rolness' bok
Sex, løgn og videofilm minner meg mest om
Den store sammensvergelsen av Sayers og Kahn som ml-bevegelsen gjenutga på 1970-tallet. I boka forklares alle problemer i Sovjetunionen med en hemmelig trotskistisk konspirasjon mot Stalin. I Kjetil Rolness? verden er det ikke trotskistene, men Kvinnefronten, Ottar, Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom som er undergraverne av «den gode seksualiteten». Og akkurat som trotskistene i
Den store sammensvergelsen sto i ledtog med kapitalistene, allierer de «marxist-leninistiske lesbene» seg med grusomme kristne fundamentalister som formørker verden med sin motstand mot all livsbejaende glede og kåtskap.Jeg skal være den første til å innrømme at Kvinnefrontens propaganda mot pornografi også kan være ensidig. Men Kjetil Rolness leverer tross alt en bok på over 400 sider, utgitt på et «anerkjent» forlag, som det heter. Det øker kravet til saklighet og balansert framstilling.
Kritikkløs holdningI Rolness verden er all porno (med unntak av barneporno) et uttrykk for den sanne og frie seksuelle utfoldelse. Samtidig oppfattes alle forsøk på å kritisere dens menneskesyn eller begrense eller regulere dens utbredelse som mørkemannsvirksomhet av verste skuffe. De problematiske sidene ved pornografien og dens utbredelse blir effektivt forbigått i stillhet, eller benektet.Rolness bruker mye plass på å intervjue og referere til kvinnelige pornostjerner han har møtt eller lest om, ikke minst hans egen favoritt, Nina Hartley. Hun refereres til med ærbødig respekt og alle hennes uttalelser om pornografiens velsignelser blir brakt videre uten kommentarer. Uten at det legges særlig brett på at hun er en kommersiell aktør med åpenbare behov for å forsvare sin egen bransje og kommersielle virksomhet. Denne nesegruse og kritikkløse holdningen er for så vidt grei, hvis det ikke hadde vært for at han i møte med pornomotstandere bruker den helt motsatte metoden. Rolness går for eksempel løs på Linda Lovelace, pornostjernen som har skrevet kritiske bøker om bransjen, som en blanding av nitid revisor og nådeløs aktor for å avsløre inkonsekvenser i hennes uttalelser. Her er det ikke en stein som forblir usnudd eller en uttalelse som ikke dissekeres.Denne typen ubalanse «i den gode saks» tjeneste kunne man kanskje akseptere, hvis det ikke hadde vært for at hele fundamentet for Rolness? korstog svikter. Årsaken ligger i at han ikke er villig til å utvikle et konsistent begrep om pornografiens samfunnsmessige
funksjon.
KrasjlanderHele grunnlaget for boka og Rolness' engasjement er at pornografi fungerer frigjørende for mennesker og bidrar til større åpenhet og variasjon på det seksuelle området. Men hvis dette stemmer betyr det jo at pornografien faktisk bidrar til å forandre praksis eller tenkesett, for eksempel ved at den fører til at folk velger andre seksuelle «variasjoner» enn de ellers ville gjort.Likevel ser han bort fra dette når han skal kritisere pornomotstanderne. For her bruker han svært mye plass på å argumentere for at pornografien overhodet
ikke har noen virkning på folks holdninger, utover det faktum at den virker seksuelt opphissende. Rolness hevder at våre seksuelle bilder og fantasier er skapt i tidlig barndom (hvor man vel også er i kontakt med pornografi?), og at all verdens pornografi, både i det private og det offentlige rommet, ikke senere bidrar til å endre en tøddel på disse preferansene. Uansett hvordan pornoen er, og uansett hvor utbredt den er, så har den ifølge Rolness ingen
endrende funksjon. Dermed kan han avvise all kritikk av porno med at den bare spiller på fantasier vi allerede har.På grunn av denne inkonsekvensen krasjlander Kjetil Rolness' bokprosjekt. Rolness bidrar derfor heller ikke til en interessant debatt om de vanskelige og paradoksale sidene ved pornografien og dens utbredelse, slik for eksempel Marit Synnevåg gjorde i fjorårets debattbok
Pornografi. Kjetil Rolness har egentlig svart på alle spørsmål før han har stilt dem: «Porn is good».

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.31
Tirsdag 18. desember 2018
TILBAKE: Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark går inn i fylkessammenslåingen med planene klare for en rask omgjøring.
Mandag 17. desember 2018
FRAMTIDSFRYKT: Nordmenn flest uroar seg mest for klimaendringar og svekka velferdsstat, ifølge eit notat frå tankesmia Agenda.
Lørdag 15. desember 2018
ÅTVARAR: Mette Nord seier ho ikkje veit kor LO landar i EØS-spørsmålet i 2021, og vil sjølv ikkje garantera for avtalen.
Fredag 14. desember 2018
LOV: Nav-kontorene mener innføringen av lovpålagt aktivitetsplikt hjelper ungdommen, men andelen unge på sosialhjelp er like høy som før loven kom.
Torsdag 13. desember 2018
NYTT: I 2017 døde flere rusbrukere av heroin-medisinen metadon, enn heroin, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.
Onsdag 12. desember 2018
VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.
Tirsdag 11. desember 2018
FORSLAG: Venstrevridde eksperter vil lage et nytt europeisk parlament og la institusjonen rå over et kjempebudsjett på 4 prosent av Europas BNP.
Mandag 10. desember 2018
BARNEFRI: Fødselsraten i 2017 var den laveste som er målt. I 2018 ligger vi an til sette ny bunnrekord.
Lørdag 8. desember 2018
PRESSEFRIHET: Norge vil avgi en flere punkts stemmeforklaring til FNs migrasjonsavtale mandag. Ett av punktene skal tydeliggjøre pressens uavhengighet.
Fredag 7. desember 2018
VERPESJUKE: Regjeringen har satt ned en egen arbeids­gruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. MDG mener befolkningsvekst bør komme gjennom innvandring.