Mandag 3. mars 2003
Klassekampen og pornodebatten, et dystert kapittel

Det er oppløftende at en avis som Klassekampen lever og leverer alternative synspunkter på politikk (ikke minst utenrikspolitikk) og kultur. Men det er nedslående å følge med i avisens debatt om pornografi. Her har den gamle partisoldatisk og forbistret feministisk puritanistiske holdning ikke endret seg stort.Det var enkelte lyspunkter i en rekke artikler om pornografi for et par måneder siden. Men nu er det mørkt igjen, belgmørkt. I to nye artikler, skrevet av ellers intelligente (= beleste og innsiktsfulle) folk som Jon Hustad og Bjørgulv Braanen, snakkes det bokstavelig i blinde. Artiklene er nye eksempler på noe av det verste som karakteriserer den norske pornodebatten: at dem som uttaler seg ikke har fagkunnskap, kanskje ikke engang interesse for saken.Uten kunnskap er det vanskelig å argumentere fornuftig. Da blomstrer myter, i gamle tider pre-logiske forestillinger, fantasipregede påstander om tingenes tilstand før man hadde undersøkt fakta. Det finns ikke mange unnskyldninger for mytedannelser i dag, i hvert fall ikke vedrørende et så velkjent fenomen som pornografi. Boken som de to artikler omtaler er nettopp et forsøk på å presentere faktaopplysninger omkring pornografi: Kjetil Rolness' «Sex, løgn og videofilm. Et usladdet oppgjør med mytene om porno».Intellektuelt sløvsinnDet er et omfangsrik verk på over 400 sider, inklusive nesten 40 siders fotnoter, 10 siders bibliografi og et register, resultatet av tre års studier. Det omhandler bare de siste ca. tyve års pornodebatt og er med dette den mest grundige fremstilling av emnet i Norge så langt.Samtidig er boken tydelig et pamflett, det vil si en stridsskrift, et angrep. Altså ikke en balansert vitenskapelig avhandling, men en noe ensidig fremstilling. Dette markeres også tydelig med begrepet «et oppgjør» i undertittelen. Teksttypen som kommer ut av denne kombinasjonen kunne karakteriseres som en meget veldokumentert stridsskrift.Dens fokus er pornodebatten, ikke pornografien selv. I kampens iver mot den grunnleggende fordummende, mytepregede anti-pornodiskusjonen kan det til tider virke som om all kritikk av pornografi er uberettiget, at det ikke finns noe som helst å utsette mot pornografi. Men på den andre siden forties pornografiens mørke sider på ingen måte. Og Rolness trekker klare skillelinjer mellom kriminell og «alminnelig» hard core pornografi.Hustads omtale (25. februar) har en lovende overskrift: Den allmenne pornoangsten. Og den siterer bruddstykker fra et intervju med Rolness. Men dette er også nesten alt denne helsiden inneholder av opplysninger. Det mest interessante for meg er at artikkelforfatteren diskvalifiserer seg selv allerede i første spalte, ved å beskrive sin holdning og kommentere bokens omfang på følgende måte: «? For en journalist som bare er måtelig interessert i temaet, en bortimot uoverkommelig oppgave». Når han ikke er interessert, hvorfor skrive om det? Enda mer alvorlig, likefrem skremmende er at han åpenbart heller ikke gidder å lese boken. Dette er intellektuelt sløvsinn av verste type. Resultatet blir en helsides bla-bla, bortkastet spalteplass.Mangler beleggBraanen følger opp med atskillig hårdere skyts dagen etter (26. februar). Ingressen er hårreisende: «Kjetil Rolness har levert et propagandaskrift for pornografi og pornoindustrien». Maken til feilfortolkning av en bok må man lete lenge etter. De som kritiserer fordummende argumenter mot pornografi er da slett ikke automatisk for pornografi. Oppfordret Rolness oss til å dyrke den dårlige smaken og støtte kitsch-industrien da han skrev sin «studie i utsøkt dårlig smak» i 1992? Eller gjorde han oss oppmerksom på at den dårlige smaken ikke alltid er så dårlig som de etablerte smaksdommere prøver å få oss til å tro?I sin argumentasjon mener Braanen å kunne bevise at forfatteren «krasjlander» på sitt «korstog» ved at Rolness både hevder at porno påvirker og hevder at den ikke gjør det. Ifølge min lesning er Rolness' poeng at pornografi ikke påvirker på en slik måte som dårlig informerte motstandere påstår den gjør. Dette er på ingen måte selvmotsigende.Når Braanen avslutter innlegget med å formulere bokens grunnleggende tanke som «Porn is good» mangler dette belegg. Det er i hvert fall ikke noe sitat fra boken. I min lesning skriver Rolness ikke annet enn at pornografi er bedre enn det rykte som særlig fundamentalistiske retninger innenfor norsk kristendom og feminisme har spredt.Anmelder bokenÅ kalle Rolness' bok for en «propagandaskrift for pornografi og pornoindustrien» mangler et hvert logisk grunnlag. Ikke bare fordi den vesentlig er en stridsskrift mot en fordummende pornodebatt. Men også fordi det nettopp er propaganda som farer med myter og løgn, mens Rolness graver frem faktaopplysninger.Jeg har lest boken, fra første til siste side, og har skrevet en anmeldelse av den. Den står i neste nummer av medlemsbladet til Bokklubben Dagens Bøker, under overskriften Et lys i pornodebattens mørke. Anmeldelsen er kanskje en «propagandaskrift» som øker salget. Dette ville ikke gjøre med noe, tvert imot, boken er lærerik.Det er trist at Klassekampen åpenbart har valgt å fortsette med å bevege seg i åndsmørke vedrørende dette interessante populærkulturelle felt.

Det er oppløftende at en avis som Klassekampen lever og leverer alternative synspunkter på politikk (ikke minst utenrikspolitikk) og kultur. Men det er nedslående å følge med i avisens debatt om pornografi. Her har den gamle partisoldatisk og forbistret feministisk puritanistiske holdning ikke endret seg stort.Det var enkelte lyspunkter i en rekke artikler om pornografi for et par måneder siden. Men nu er det mørkt igjen, belgmørkt. I to nye artikler, skrevet av ellers intelligente (= beleste og innsiktsfulle) folk som Jon Hustad og Bjørgulv Braanen, snakkes det bokstavelig i blinde. Artiklene er nye eksempler på noe av det verste som karakteriserer den norske pornodebatten: at dem som uttaler seg ikke har fagkunnskap, kanskje ikke engang interesse for saken.Uten kunnskap er det vanskelig å argumentere fornuftig. Da blomstrer myter, i gamle tider pre-logiske forestillinger, fantasipregede påstander om tingenes tilstand før man hadde undersøkt fakta. Det finns ikke mange unnskyldninger for mytedannelser i dag, i hvert fall ikke vedrørende et så velkjent fenomen som pornografi. Boken som de to artikler omtaler er nettopp et forsøk på å presentere faktaopplysninger omkring pornografi: Kjetil Rolness' «Sex, løgn og videofilm. Et usladdet oppgjør med mytene om porno».
Intellektuelt sløvsinnDet er et omfangsrik verk på over 400 sider, inklusive nesten 40 siders fotnoter, 10 siders bibliografi og et register, resultatet av tre års studier. Det omhandler bare de siste ca. tyve års pornodebatt og er med dette den mest grundige fremstilling av emnet i Norge så langt.Samtidig er boken tydelig et pamflett, det vil si en stridsskrift, et angrep. Altså ikke en balansert vitenskapelig avhandling, men en noe ensidig fremstilling. Dette markeres også tydelig med begrepet «et oppgjør» i undertittelen. Teksttypen som kommer ut av denne kombinasjonen kunne karakteriseres som en meget veldokumentert stridsskrift.Dens fokus er pornodebatten, ikke pornografien selv. I kampens iver mot den grunnleggende fordummende, mytepregede anti-pornodiskusjonen kan det til tider virke som om all kritikk av pornografi er uberettiget, at det ikke finns noe som helst å utsette mot pornografi. Men på den andre siden forties pornografiens mørke sider på ingen måte. Og Rolness trekker klare skillelinjer mellom kriminell og «alminnelig» hard core pornografi.Hustads omtale (25. februar) har en lovende overskrift: Den allmenne pornoangsten. Og den siterer bruddstykker fra et intervju med Rolness. Men dette er også nesten alt denne helsiden inneholder av opplysninger. Det mest interessante for meg er at artikkelforfatteren diskvalifiserer seg selv allerede i første spalte, ved å beskrive sin holdning og kommentere bokens omfang på følgende måte: «? For en journalist som bare er måtelig interessert i temaet, en bortimot uoverkommelig oppgave». Når han ikke er interessert, hvorfor skrive om det? Enda mer alvorlig, likefrem skremmende er at han åpenbart heller ikke gidder å lese boken. Dette er intellektuelt sløvsinn av verste type. Resultatet blir en helsides bla-bla, bortkastet spalteplass.
Mangler beleggBraanen følger opp med atskillig hårdere skyts dagen etter (26. februar). Ingressen er hårreisende: «Kjetil Rolness har levert et propagandaskrift for pornografi og pornoindustrien». Maken til feilfortolkning av en bok må man lete lenge etter. De som kritiserer fordummende argumenter mot pornografi er da slett ikke automatisk for pornografi. Oppfordret Rolness oss til å dyrke den dårlige smaken og støtte kitsch-industrien da han skrev sin «studie i utsøkt dårlig smak» i 1992? Eller gjorde han oss oppmerksom på at den dårlige smaken ikke alltid er så dårlig som de etablerte smaksdommere prøver å få oss til å tro?I sin argumentasjon mener Braanen å kunne bevise at forfatteren «krasjlander» på sitt «korstog» ved at Rolness både hevder at porno påvirker og hevder at den ikke gjør det. Ifølge min lesning er Rolness' poeng at pornografi ikke påvirker på en slik måte som dårlig informerte motstandere påstår den gjør. Dette er på ingen måte selvmotsigende.Når Braanen avslutter innlegget med å formulere bokens grunnleggende tanke som «Porn is good» mangler dette belegg. Det er i hvert fall ikke noe sitat fra boken. I min lesning skriver Rolness ikke annet enn at pornografi er bedre enn det rykte som særlig fundamentalistiske retninger innenfor norsk kristendom og feminisme har spredt.
Anmelder bokenÅ kalle Rolness' bok for en «propagandaskrift for pornografi og pornoindustrien» mangler et hvert logisk grunnlag. Ikke bare fordi den vesentlig er en stridsskrift mot en fordummende pornodebatt. Men også fordi det nettopp er propaganda som farer med myter og løgn, mens Rolness graver frem faktaopplysninger.Jeg har lest boken, fra første til siste side, og har skrevet en anmeldelse av den. Den står i neste nummer av medlemsbladet til Bokklubben Dagens Bøker, under overskriften Et lys i pornodebattens mørke. Anmeldelsen er kanskje en «propagandaskrift» som øker salget. Dette ville ikke gjøre med noe, tvert imot, boken er lærerik.Det er trist at Klassekampen åpenbart har valgt å fortsette med å bevege seg i åndsmørke vedrørende dette interessante populærkulturelle felt.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.31
Lørdag 15. desember 2018
ÅTVARAR: Mette Nord seier ho ikkje veit kor LO landar i EØS-spørsmålet i 2021, og vil sjølv ikkje garantera for avtalen.
Fredag 14. desember 2018
LOV: Nav-kontorene mener innføringen av lovpålagt aktivitetsplikt hjelper ungdommen, men andelen unge på sosialhjelp er like høy som før loven kom.
Torsdag 13. desember 2018
NYTT: I 2017 døde flere rusbrukere av heroin-medisinen metadon, enn heroin, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.
Onsdag 12. desember 2018
VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.
Tirsdag 11. desember 2018
FORSLAG: Venstrevridde eksperter vil lage et nytt europeisk parlament og la institusjonen rå over et kjempebudsjett på 4 prosent av Europas BNP.
Mandag 10. desember 2018
BARNEFRI: Fødselsraten i 2017 var den laveste som er målt. I 2018 ligger vi an til sette ny bunnrekord.
Lørdag 8. desember 2018
PRESSEFRIHET: Norge vil avgi en flere punkts stemmeforklaring til FNs migrasjonsavtale mandag. Ett av punktene skal tydeliggjøre pressens uavhengighet.
Fredag 7. desember 2018
VERPESJUKE: Regjeringen har satt ned en egen arbeids­gruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. MDG mener befolkningsvekst bør komme gjennom innvandring.
Torsdag 6. desember 2018
PROFIL: Unge Venstre-leiar ­Sondre Hansmark seier Abid Raja er blant dei einaste som profilerer Venstre sin eigen politikk.
Onsdag 5. desember 2018
UHOLDBART: Elin Ørjasæter slakter Trine Skei Grandes lederstil etter at partilederen anklaget partifelle for å være illojal.