Velferdsreformen i USA sparket fire millioner kvinner ut i arbeidsmarkedet med en lønn på seks til syv dollar timen. Hvordan skulle de klare seg, undret journalist og forfatter Barbara Ehrenreich – før hun bestemte seg for å teste det ut.

Barbara Ehrenreich forlot en trygg tilværelse som akademiker, skribent og journalist, tok pause fra magasiner som Times, Harper's Magazine, The New Republic og The Nation, reiste fra familie, fra behagelig inntekt og leiligheten i Key West, Florida. Foran henne lå den hvite arbeiderklassens slitsomme og usikre tilværelse. I 1996 begikk Bill Clinton hva mange av velgerne hans betegnet som et svik. Han undertegnet den høyreinitierte, såkalte velferdsreformen som skulle få trygdemottakere ut i arbeidslivet. Spørsmål som fysiske plager i forhold til arbeidsoppgaver, lang reisevei og mulighet for barnepass var underordnet. Av motstanderne ble reformen kalt «et moralistisk korstog», fordi den demoniserte og mistenkeliggjorde mennesker på trygd. Journalisten i Ehrenreich våknet og sa: «Noen burde bedrive litt god, gammeldags journalistikk – du vet – komme seg ut dit og føle det på kroppen selv.»Som sagt, så gjort. I den nylig oversatte boka Kjøpt og underbetalt. Om (ikke) å klare seg i Amerika skildrer Ehrenreich sine opplevelser som servitør i Florida, renholder i Maine og butikkmedarbeider i Minnesota. Hun beskriver en kamp for å finne det billigste bostedet, for å få lønningene til å strekke til, samt desperate forsøk på å lage en anstendig tilværelse ut av de uverdige forhold hennes nye liv hadde å by på. Ehrenreich beskriver prosjektet som «an assignment from hell» når Klassekampen møter henne i Oslo.