Mandag 11. august 2003
Israel-våpen til krig og narko
Norge befinner seg i dårlig selskap når vi kjøper våpen fra Israel. Både land i krig og narkokartell i Colombia handler fra Israels våpensmie.

Det norske forsvarets militære handel med Israel har i år allerede kommer opp i 130 millioner kroner, mot to millioner i fjor, skrev Klassekampen torsdag. Dette er et viktig tilskudd til rustningsindustrien i et land som befinner seg i dyp økonomisk krise, ikke minst på grunn av okkupasjonen av Vestbredden og Gaza.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold er ikke alene om å mangle motforestillinger mot å kjøpe våpen fra okkupasjonsmakten Israel, som har hatt rikelig anledning til å teste ut sine våpen gjennom invasjon og undertrykking.

To tredeler til eksport

Israels våpenproduksjon utgjør 8,9 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP), ifølge «Arming the Occupation. Israel and the Armes Trade», skrevet av Mandy Turner på vegne av Campaign against Arms Trade (CAAT) i London. Det er fire ganger mer enn gjennomsnittet i verden.

To tredeler av våpenproduksjonen går til eksport. Israel, med sine seks millioner innbyggere, er i dag den femte største våpeneksportøren i verden. Det understreker våpensalgets betydning for okkupantmakten, og bidrar til å forklare hvorfor Israel ikke følger internasjonale konvensjoner eller FN-vedtak.

Israel selger våpen til en rekke land hvor det raser borgerkrig. På lista står både Sri Lanka, som lenge etter uavhengigheten ikke hadde diplomatiske forbindelser med Israel, og India, som holder Kashmir i et militært jerngrep. Her har Israel tatt over stadig mer av de tidligere sovjetiske og russiske våpenforsyningene, men har blitt presset av Washington i forhold til å forsyne New Delhi med avansert raketteknologi, leveranser som amerikansk våpenindustri helst vil ha for seg selv.

Kunder og hjelpere

Israels største våpenkunde er Kina. Militæravtalen med Tyrkia har ført med seg store kontrakter, og israelsk våpenindustri har samarbeidsavtaler i Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA som forsyner Israel med teknologi.

USAs militærhjelp til Israel gjennom Foreign Military Assistance har vært på vel 15 milliarder kroner de siste tjue åra. Det er vel 20 prosent av landets militærutgifter ? før intifadaen. Dette kommer på toppen av de vel ti milliarder kronene som tilflyter Israel fra USA via Economic Support Funds og øvrige store bidrag over andre budsjettposter og offentlige bevilgninger, til sammen 750-800 milliarder kroner siden 1956.

Israel fikk i 2001 omlag halvparten av USAs samlede militære bistand, blant annet kamp- og transporthelikopteret Blackhawk, som blir brukt mot palestinerne.

Israelske våpen følger mange mørke kanaler. De fant veien til Rwanda midt under folkemordet i 1994. Israelske selskap, med tidligere offiserer og Mossad-agenter som salgsrepresentanter, forsynte militærdiktaurene i El Salvador og Guatemala da Kongressens forbud gjorde det vanskelig med direkte leveranser fra USA. Kanalene gikk dessuten til Colombia, hvor israelske agenter pleide forbindelser med Medellín-kartellets daværende narkokonge, Pablo Escobar.

Det norske forsvarets militære handel med Israel har i år allerede kommer opp i 130 millioner kroner, mot to millioner i fjor, skrev Klassekampen torsdag. Dette er et viktig tilskudd til rustningsindustrien i et land som befinner seg i dyp økonomisk krise, ikke minst på grunn av okkupasjonen av Vestbredden og Gaza.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold er ikke alene om å mangle motforestillinger mot å kjøpe våpen fra okkupasjonsmakten Israel, som har hatt rikelig anledning til å teste ut sine våpen gjennom invasjon og undertrykking.

To tredeler til eksport
Israels våpenproduksjon utgjør 8,9 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP), ifølge «Arming the Occupation. Israel and the Armes Trade», skrevet av Mandy Turner på vegne av Campaign against Arms Trade (CAAT) i London. Det er fire ganger mer enn gjennomsnittet i verden.

To tredeler av våpenproduksjonen går til eksport. Israel, med sine seks millioner innbyggere, er i dag den femte største våpeneksportøren i verden. Det understreker våpensalgets betydning for okkupantmakten, og bidrar til å forklare hvorfor Israel ikke følger internasjonale konvensjoner eller FN-vedtak.

Israel selger våpen til en rekke land hvor det raser borgerkrig. På lista står både Sri Lanka, som lenge etter uavhengigheten ikke hadde diplomatiske forbindelser med Israel, og India, som holder Kashmir i et militært jerngrep. Her har Israel tatt over stadig mer av de tidligere sovjetiske og russiske våpenforsyningene, men har blitt presset av Washington i forhold til å forsyne New Delhi med avansert raketteknologi, leveranser som amerikansk våpenindustri helst vil ha for seg selv.

Kunder og hjelpere
Israels største våpenkunde er Kina. Militæravtalen med Tyrkia har ført med seg store kontrakter, og israelsk våpenindustri har samarbeidsavtaler i Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA som forsyner Israel med teknologi.

USAs militærhjelp til Israel gjennom Foreign Military Assistance har vært på vel 15 milliarder kroner de siste tjue åra. Det er vel 20 prosent av landets militærutgifter ? før intifadaen. Dette kommer på toppen av de vel ti milliarder kronene som tilflyter Israel fra USA via Economic Support Funds og øvrige store bidrag over andre budsjettposter og offentlige bevilgninger, til sammen 750-800 milliarder kroner siden 1956.

Israel fikk i 2001 omlag halvparten av USAs samlede militære bistand, blant annet kamp- og transporthelikopteret Blackhawk, som blir brukt mot palestinerne.

Israelske våpen følger mange mørke kanaler. De fant veien til Rwanda midt under folkemordet i 1994. Israelske selskap, med tidligere offiserer og Mossad-agenter som salgsrepresentanter, forsynte militærdiktaurene i El Salvador og Guatemala da Kongressens forbud gjorde det vanskelig med direkte leveranser fra USA. Kanalene gikk dessuten til Colombia, hvor israelske agenter pleide forbindelser med Medellín-kartellets daværende narkokonge, Pablo Escobar.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.30
Onsdag 17. juli 2019
SAMMEN: EUs utenriksministre erklærer samlet støtte til atomavtalen. Dette til tross for nye trusler fra Iran om å gå bort fra forpliktelsene i avtalen.
Tirsdag 16. juli 2019
MOTSTAND: President Donald Trumps plan om å deportere 2000 utviste innvandrere utfordres av aktivister og landets største byer.
Mandag 15. juli 2019
KANDIDAT: EU-statsledernes kom­promissforslag til kommisjonen er i fare. – Tragisk om sosialdemokratene stemmer for en konservativ kandidat, mener dansk europapolitiker.
Lørdag 13. juli 2019
NOK: Dersom ikke migranters menneskeretter i Libya kan sikres, må støtta stoppes, krever flyktningorganisasjoner.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
ENDELØS: De siste månedene har Libya hatt de verste kampene siden 2011. – FN sviktet Libya og lot landet bli en slagmark for en stedfortrederkrig, sier en talsmann for regjeringen i Tripoli.
Onsdag 10. juli 2019
FRIHANDEL: Afrikanske ledere vil industrialisere kontinentet ved å kopiere EUs indre marked.
Tirsdag 9. juli 2019
ARVTAKER: Kyriakos Mitsotakis følger i farens fotspor når høyresida nå tar ­makta i Hellas. – Den gamle ordenen er reetablert, mener tidligere Syriza-­parlamentariker Costas Lapavitsas.
Mandag 8. juli 2019
HARDNER: Ved å presse grensene i atomavtalen for­søker Iran å tvinge EU til handling.
Lørdag 6. juli 2019
SLÅR SPREKKER: Deltakelsen synker, og strategivalg splitter de som er igjen. – Det oppsiktsvekkende er at protestene har vart så lenge, sier de gule vestenes opphavskvinne, Priscillia Ludosky.