Mandag 6. oktober 2003
Norge er i krig
? og det mot vesle Nederland. Knut Nærums siste bok er et skråblikk på krigspropaganda og det å få krigen inn på livet.

Så var det Knut Nærum igjen. Mannen bør vel snart kalles forfatter nå, ettersom han de siste årene har blitt et fast innslag i bokhøsten, med opptredener i Bokbadet og greier. Årets bok har fått den korte og fyndige tittelen «Krig!» Tittelen lyver strengt tatt litt, innrømmer han selv, men likevel:

? Jeg kunne ikke kalt den «Krigspropaganda», for det hadde vært en kjedelig tittel, og det er da litt krig mot slutten av boka, men jeg merket at jeg ikke hadde så mye mer å skrive om da krigen mellom Norge og Nederland endelig brøt ut.

Konspirasjoner

Norge? Og Nederland? Krig? Joda, Nærums bok er fortellingen om alle de merkelige viderverdighetene som fører til at Norge og Nederland barker sammen. Men hvorfor det?

? Fordi det er noen som ønsker det. Det er den korte forklaringen. Boka handler om krig som en fortsettelse av politikken med andre virkemidler. Så mye mer kan jeg vel egentlig ikke si uten å ødelegge de få overraskelsene som er der. En av de tingene jeg antageligvis ikke burde nevne er denne mystisk sterke viljen til krig som driver konspiratørene, som har en slags ideologi som ennå ikke er ferdig utformet, men består av en slags «la oss skape litt fruktbart kaos, kaste ting opp i lufta og se hva som skjer når de faller ned igjen».

? Krigen er i hvert fall ikke et resultat av tilfeldigheter og uflaks ? selv om det kan se slik ut på overflaten. Og det er heller ikke en bok om skøyteløp, slik noen tror: At krigen kommer som en følge av at en norsk skøyteløper river med seg en nederlender i et fall. Det blir viktig først i ettertid. Når man leser historien baklengs. Fallet hadde ikke hatt noe med krigen å gjøre om det ikke hadde vært for at det faktisk blir krig. Var det et svar, spør Nærum oss.

Joda, men vi kan utfylle: Nærums historie har mer enn én likhet med begivenhetene som førte fram til krigene mot Afghanistan og Irak. Her er falskproduserte påstander om nederlandske masseødeleggelsesvåpen, utdrag fra Åsne Seierstads bok «Badevakten i Amsterdam» og en situasjon der de moralske grunnene til å angripe den antatte fienden etterhvert veier tyngre enn de militære. Men mest av alt er det en historie om Norge på randen av krig. En ordentlig krig. I våre nærområder.

Norge i krig

For det var der det begynte. Nærum fikk ideen til boka i fjor høst, på et tidspunkt da det så ut til at Norge var på vei inn i sin tredje krig på bare et par år.

? Først var det Jugoslavia, så Afghanistan, og det var vel ingenting som tilsa da jeg begynte at Norge ikke kom til å bli med på krigen mot Irak. Når det er kriger ute i verden, amerikanske kriger, så støtter vi USA like regelmessig som vi strør om vinteren. Men nå skal det jo sies at Bondevik overrasket positivt i denne omgangen, mens Jan Petersen greide å bite seg i leppa. Om man ikke forventer noe, var det hyggelig det som skjedde. I Norge, sier Nærum.

Men altså:

? Dette med at Norge har vært i krig de siste årene har stort sett vært overlatt til Krohn Devold, et par offiserer og noen frivillige jagerpiloter. De er der ute i verden og kriger i vårt navn. Men hva gjør vi her hjemme? Ingen ber oss om å rasjonere eller forberede oss på noe ubehagelig. Vi merker ikke at vi er i krig. Derfor var det først meningen å lage en slags propagandapamflett som het «Norge i krig. Hva kan du gjøre?» Den skulle inneholde en rekke råd om hva man kunne gjøre, som å spare på vannet, se om det var noen mistenkelige personer i nabolaget, eller andre vink om hvordan vi kan stå best mulig rustet mot røverstater og internasjonal terrorisme. Deretter valgte jeg Nederland som motstander fordi det er lite og snilt land, sånn for å sette det på spissen ?

? Vi liker jo å tro det.

? Dermed tok jeg utgangspunkt i skøyteløp, ettersom det er det vi har felles. Deretter blir det beskyldninger om doping, noe som jo griper rett inn i vår nasjonale selvfølelse ? vi er jo vant til å tro at våre egne utøvere blir smittet på dosetet, mens de andre tyller i seg kjemikalier.

? I hvert fall nederlenderne. De vokser jo opp med sånt.

? Det er vel andre ting. Jeg vet ikke om marihuana er så prestasjonsfremmende på skøytebanen.

Nærum om Nærum

Nærum greier uansett å utstyre krigshisserne med en lang rekke argumenter for å angripe treskolandet. I bokas retorikk framstår det etterhvert som en syndens pøl av narkotika, prostitusjon, temmelig aktiv dødshjelp, og ikke minst: Landet som har gitt oss «Big Brother» og en usannsynlig mengde røten popmusikk.

? For mange vil dette være gode nok grunner i seg selv til å angripe Nederland. Men for å være litt seriøs, så er dette et forsøk på å vise hvor enkelt det er å plassere et annet land lavere enn vårt eget på den moralske rangstigen.

Noe som gir seg utslag i at Arbeiderpartiets kvinnegruppe skriver under på et opprop om å angripe Nederland, sammen med Høyre og Det nederlandske folkets frigjøringsfront, med henvisning til at det er nederlandske kvinnene som lider under landets liberale holdning til sex og narkotika. Men heller ikke venstresida går fri for raljering ? ei heller forfatteren selv. Han dukker nemlig opp i en demonstrasjon på Youngstorget: «Knut Nærum holder et beskt kåseri hvor han påpeker at krig er dumt. Nærum er poengtert og provoserende uten å overraske eller provosere noen av de førti tusen.»

? Næhei?

? Jeg har vel merket at det er lett å få folk til å le når jeg sier det de mener fra før. Uansett tror jeg ikke man kan forandre så mye med humor ? det ville i så fall tatt skrekkelig lang tid. Vi befester vel mer det som er. Men det er pussig det, at alle som driver med humor er mot krig og for sykling. Meg bekjent er det ingen markedsliberalistiske komikere.

Så var det Knut Nærum igjen. Mannen bør vel snart kalles forfatter nå, ettersom han de siste årene har blitt et fast innslag i bokhøsten, med opptredener i Bokbadet og greier. Årets bok har fått den korte og fyndige tittelen «Krig!» Tittelen lyver strengt tatt litt, innrømmer han selv, men likevel:

? Jeg kunne ikke kalt den «Krigspropaganda», for det hadde vært en kjedelig tittel, og det er da litt krig mot slutten av boka, men jeg merket at jeg ikke hadde så mye mer å skrive om da krigen mellom Norge og Nederland endelig brøt ut.

Konspirasjoner
Norge? Og Nederland? Krig? Joda, Nærums bok er fortellingen om alle de merkelige viderverdighetene som fører til at Norge og Nederland barker sammen. Men hvorfor det?

? Fordi det er noen som ønsker det. Det er den korte forklaringen. Boka handler om krig som en fortsettelse av politikken med andre virkemidler. Så mye mer kan jeg vel egentlig ikke si uten å ødelegge de få overraskelsene som er der. En av de tingene jeg antageligvis ikke burde nevne er denne mystisk sterke viljen til krig som driver konspiratørene, som har en slags ideologi som ennå ikke er ferdig utformet, men består av en slags «la oss skape litt fruktbart kaos, kaste ting opp i lufta og se hva som skjer når de faller ned igjen».

? Krigen er i hvert fall ikke et resultat av tilfeldigheter og uflaks ? selv om det kan se slik ut på overflaten. Og det er heller ikke en bok om skøyteløp, slik noen tror: At krigen kommer som en følge av at en norsk skøyteløper river med seg en nederlender i et fall. Det blir viktig først i ettertid. Når man leser historien baklengs. Fallet hadde ikke hatt noe med krigen å gjøre om det ikke hadde vært for at det faktisk blir krig. Var det et svar, spør Nærum oss.

Joda, men vi kan utfylle: Nærums historie har mer enn én likhet med begivenhetene som førte fram til krigene mot Afghanistan og Irak. Her er falskproduserte påstander om nederlandske masseødeleggelsesvåpen, utdrag fra Åsne Seierstads bok «Badevakten i Amsterdam» og en situasjon der de moralske grunnene til å angripe den antatte fienden etterhvert veier tyngre enn de militære. Men mest av alt er det en historie om Norge på randen av krig. En ordentlig krig. I våre nærområder.

Norge i krig
For det var der det begynte. Nærum fikk ideen til boka i fjor høst, på et tidspunkt da det så ut til at Norge var på vei inn i sin tredje krig på bare et par år.

? Først var det Jugoslavia, så Afghanistan, og det var vel ingenting som tilsa da jeg begynte at Norge ikke kom til å bli med på krigen mot Irak. Når det er kriger ute i verden, amerikanske kriger, så støtter vi USA like regelmessig som vi strør om vinteren. Men nå skal det jo sies at Bondevik overrasket positivt i denne omgangen, mens Jan Petersen greide å bite seg i leppa. Om man ikke forventer noe, var det hyggelig det som skjedde. I Norge, sier Nærum.

Men altså:

? Dette med at Norge har vært i krig de siste årene har stort sett vært overlatt til Krohn Devold, et par offiserer og noen frivillige jagerpiloter. De er der ute i verden og kriger i vårt navn. Men hva gjør vi her hjemme? Ingen ber oss om å rasjonere eller forberede oss på noe ubehagelig. Vi merker ikke at vi er i krig. Derfor var det først meningen å lage en slags propagandapamflett som het «Norge i krig. Hva kan du gjøre?» Den skulle inneholde en rekke råd om hva man kunne gjøre, som å spare på vannet, se om det var noen mistenkelige personer i nabolaget, eller andre vink om hvordan vi kan stå best mulig rustet mot røverstater og internasjonal terrorisme. Deretter valgte jeg Nederland som motstander fordi det er lite og snilt land, sånn for å sette det på spissen ?

? Vi liker jo å tro det.

? Dermed tok jeg utgangspunkt i skøyteløp, ettersom det er det vi har felles. Deretter blir det beskyldninger om doping, noe som jo griper rett inn i vår nasjonale selvfølelse ? vi er jo vant til å tro at våre egne utøvere blir smittet på dosetet, mens de andre tyller i seg kjemikalier.

? I hvert fall nederlenderne. De vokser jo opp med sånt.

? Det er vel andre ting. Jeg vet ikke om marihuana er så prestasjonsfremmende på skøytebanen.

Nærum om Nærum
Nærum greier uansett å utstyre krigshisserne med en lang rekke argumenter for å angripe treskolandet. I bokas retorikk framstår det etterhvert som en syndens pøl av narkotika, prostitusjon, temmelig aktiv dødshjelp, og ikke minst: Landet som har gitt oss «Big Brother» og en usannsynlig mengde røten popmusikk.

? For mange vil dette være gode nok grunner i seg selv til å angripe Nederland. Men for å være litt seriøs, så er dette et forsøk på å vise hvor enkelt det er å plassere et annet land lavere enn vårt eget på den moralske rangstigen.

Noe som gir seg utslag i at Arbeiderpartiets kvinnegruppe skriver under på et opprop om å angripe Nederland, sammen med Høyre og Det nederlandske folkets frigjøringsfront, med henvisning til at det er nederlandske kvinnene som lider under landets liberale holdning til sex og narkotika. Men heller ikke venstresida går fri for raljering ? ei heller forfatteren selv. Han dukker nemlig opp i en demonstrasjon på Youngstorget: «Knut Nærum holder et beskt kåseri hvor han påpeker at krig er dumt. Nærum er poengtert og provoserende uten å overraske eller provosere noen av de førti tusen.»

? Næhei?

? Jeg har vel merket at det er lett å få folk til å le når jeg sier det de mener fra før. Uansett tror jeg ikke man kan forandre så mye med humor ? det ville i så fall tatt skrekkelig lang tid. Vi befester vel mer det som er. Men det er pussig det, at alle som driver med humor er mot krig og for sykling. Meg bekjent er det ingen markedsliberalistiske komikere.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.29
Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.