Tirsdag 26. oktober 2004
Samlar kreftene
Same grad av rettsleg vern for alle diskriminerte grupper, anten diskrimineringa skuldast kjønn, hudfarge, funksjonshemmingar eller noko anna. Det er det sentrale kravet for den nystifta Menneskerettsalliansen.Same grad av rettsleg vern for alle diskriminerte grupper, anten diskrimineringa skuldast kjønn, hudfarge, funksjonshemmingar eller noko anna. Det er det sentrale kravet for den nystifta Menneskerettsalliansen.

I går vart Menneskerettsalliansen stifta i Oslo, med Stopp diskrimineringen, Antirasistisk senter, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjering og Landsforeningen for transseksuelle som initiativtakarar. Meininga er å sameina arbeid mot alle former for diskriminering, uansett kven diskrimineringa går utover.Dag Øistein Endsjø, nyvald leiar i Menneskerettsalliansen, understrekar at internasjonale menneskerettar ligg til grunn for det arbeidet alliansen vil driva.? Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore i ulike organisasjonar utan noko felles talerøyr. Dette vil vi gjera noko med, seier Endsjø.Til no er åtte organisasjonar tilslutta Menneskerettsalliansen.Tilfeldig lovvern? Breidda er viktigare enn kor mange det er, og breidda er vi godt nøgde med. Så langt har vi både Romanifolkets Landsforening, Kvinnefronten, Norges Handikapforbund og ULOBA som medlemmer i tillegg til initiativtakarane, seier Berit Vegheim, styremedlem i Menneskerettsalliansen og leiar for stiftinga Stopp diskrimineringen. Lista over andre organisasjonar som er inviterte til å slutta seg til, er lang.Vegheim er oppteken av at vernet mot diskriminering er svært tilfeldig i norsk lovverk.? Til no har lovvernet mot diskriminering vore altfor avhengig av kva for saker stortingsrepresentantane til kvar tid har forstått og kva for saker dei meir eller mindre tilfeldig har engasjert seg i. Det held ikkje frå eit menneskerettssynspunkt. Alle må ha same vern mot diskriminering, seier Vegheim til Klassekampen.Lov og ombodI løpet av hausten er det venta at Stortinget skal vedta ei ny lov mot etnisk diskriminering, og eit nytt ombod mot etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering er under planlegging.? Dette viser den ulike behandlinga av etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering i forhold til andre grupper som er utsette for diskriminering. Lovvernet er varierande, alle lover utelet nokon diskriminerte grupper, seier Vegheim.? Kva er Menneskerettsalliansen sitt syn på den nye ombodsordninga?? Menneskerettsalliansen tar ikkje stilling til kva type ombod som vil vera den beste ordninga. Vårt krav er at alle skal ha same grad av vern. Ingen skal måtta gå til domstolane for å få vern mot diskriminering når andre kan gå til eit ombod, understrekar Vegheim.Den nye alliansen startar sitt arbeid utan ei krone på konto, og medlemskap skal heller ikkje kosta noko for dei organisasjonane som sluttar seg til. Alliansen baserer seg på å søkja offentleg støtte til det arbeidet som skal drivast.I første omgang vil Menneskerettsalliansen leggja mykje vekt på lobbyarbeid overfor Stortinget, og dei ulike politiske partia kan bu seg på at deira program framfor stortingsvalet vil bli lesne med lupe. Alle interesserte kan følgja med på www.menneskerettsalliansen.no.@sitat:«Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore utan noko felles talerøyr»Dag Øystein Endsjø, leiar for Menneskerettsalliansen@

I går vart Menneskerettsalliansen stifta i Oslo, med Stopp diskrimineringen, Antirasistisk senter, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjering og Landsforeningen for transseksuelle som initiativtakarar. Meininga er å sameina arbeid mot alle former for diskriminering, uansett kven diskrimineringa går utover.Dag Øistein Endsjø, nyvald leiar i Menneskerettsalliansen, understrekar at internasjonale menneskerettar ligg til grunn for det arbeidet alliansen vil driva.? Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore i ulike organisasjonar utan noko felles talerøyr. Dette vil vi gjera noko med, seier Endsjø.Til no er åtte organisasjonar tilslutta Menneskerettsalliansen.
Tilfeldig lovvern? Breidda er viktigare enn kor mange det er, og breidda er vi godt nøgde med. Så langt har vi både Romanifolkets Landsforening, Kvinnefronten, Norges Handikapforbund og ULOBA som medlemmer i tillegg til initiativtakarane, seier Berit Vegheim, styremedlem i Menneskerettsalliansen og leiar for stiftinga Stopp diskrimineringen. Lista over andre organisasjonar som er inviterte til å slutta seg til, er lang.Vegheim er oppteken av at vernet mot diskriminering er svært tilfeldig i norsk lovverk.? Til no har lovvernet mot diskriminering vore altfor avhengig av kva for saker stortingsrepresentantane til kvar tid har forstått og kva for saker dei meir eller mindre tilfeldig har engasjert seg i. Det held ikkje frå eit menneskerettssynspunkt. Alle må ha same vern mot diskriminering, seier Vegheim til Klassekampen.
Lov og ombodI løpet av hausten er det venta at Stortinget skal vedta ei ny lov mot etnisk diskriminering, og eit nytt ombod mot etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering er under planlegging.? Dette viser den ulike behandlinga av etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering i forhold til andre grupper som er utsette for diskriminering. Lovvernet er varierande, alle lover utelet nokon diskriminerte grupper, seier Vegheim.
? Kva er Menneskerettsalliansen sitt syn på den nye ombodsordninga?? Menneskerettsalliansen tar ikkje stilling til kva type ombod som vil vera den beste ordninga. Vårt krav er at alle skal ha same grad av vern. Ingen skal måtta gå til domstolane for å få vern mot diskriminering når andre kan gå til eit ombod, understrekar Vegheim.Den nye alliansen startar sitt arbeid utan ei krone på konto, og medlemskap skal heller ikkje kosta noko for dei organisasjonane som sluttar seg til. Alliansen baserer seg på å søkja offentleg støtte til det arbeidet som skal drivast.I første omgang vil Menneskerettsalliansen leggja mykje vekt på lobbyarbeid overfor Stortinget, og dei ulike politiske partia kan bu seg på at deira program framfor stortingsvalet vil bli lesne med lupe. Alle interesserte kan følgja med på
www.menneskerettsalliansen.no.@sitat:«Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore utan noko felles talerøyr»Dag Øystein Endsjø, leiar for Menneskerettsalliansen@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.28
Onsdag 29. januar 2020
VERDI: Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør iskanten til et verdispørsmål og sier at «vi må ta større varsomhetshensyn i disse områdene» enn tidligere.
Tirsdag 28. januar 2020
OMKAMP: For fem måneder siden brukte Erna Solberg 20 milliarder kroner på bompengeforliket som skulle berge regjeringen. Nå varsler Frp at avtalen ikke gjelder lenger.
Mandag 27. januar 2020
HJELP: Universitetet på Ås kan allerede i år bli tvunget til å gi fra seg byggene sine til Statsbygg. Tillitsvalgte frykter økt husleie.
Lørdag 25. januar 2020
KRITISKE: Den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan vil kjøpe velferdsbygg i Norge og leie dem tilbake til det ­offentlige. Men han får motstand.
Fredag 24. januar 2020
EIENDOMSBARON: Den tidligere sosial­demokratiske topp- politikeren Ilija Batljan har tjent seg søkkrik på kjøp av offentlig eiendom i Sverige. Nå står Norge for tur.
Torsdag 23. januar 2020
NYE TIDER: Flere Frp-topper vil lokke Sp over i et framtidig borgerlig regjeringssamarbeid. «Komisk», svarer Sp.
Onsdag 22. januar 2020
VIKEN: Med Frp tilbake i Stortinget kan det gå mot oppløsning av Viken før 2021.
Tirsdag 21. januar 2020
EXIT: Frp-nestor Carl I. Hagen maner sitt gamle parti til å drive nådeløs opposisjonspolitikk. Nå forventer han kamp om ledervervet.
Mandag 20. januar 2020
IGJEN: På Aps landsmøte i fjor vant partileder Jonas Gahr Støre slaget mot dem som vil utvide grensa for selvbestemt abort. Men krigen er ikke vunnet.
Lørdag 18. januar 2020
PLAN: SV vil nå måla i Parisavtalen gjennom prosjektet «grøn ny deal». Eit av tiltaka er å kjøpe kriseramma norske verft, for å gjere dei ­grøne og sikre at arbeidsplassane blir i Noreg.