Tirsdag 26. oktober 2004
Samlar kreftene
Same grad av rettsleg vern for alle diskriminerte grupper, anten diskrimineringa skuldast kjønn, hudfarge, funksjonshemmingar eller noko anna. Det er det sentrale kravet for den nystifta Menneskerettsalliansen.Same grad av rettsleg vern for alle diskriminerte grupper, anten diskrimineringa skuldast kjønn, hudfarge, funksjonshemmingar eller noko anna. Det er det sentrale kravet for den nystifta Menneskerettsalliansen.

I går vart Menneskerettsalliansen stifta i Oslo, med Stopp diskrimineringen, Antirasistisk senter, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjering og Landsforeningen for transseksuelle som initiativtakarar. Meininga er å sameina arbeid mot alle former for diskriminering, uansett kven diskrimineringa går utover.Dag Øistein Endsjø, nyvald leiar i Menneskerettsalliansen, understrekar at internasjonale menneskerettar ligg til grunn for det arbeidet alliansen vil driva.? Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore i ulike organisasjonar utan noko felles talerøyr. Dette vil vi gjera noko med, seier Endsjø.Til no er åtte organisasjonar tilslutta Menneskerettsalliansen.Tilfeldig lovvern? Breidda er viktigare enn kor mange det er, og breidda er vi godt nøgde med. Så langt har vi både Romanifolkets Landsforening, Kvinnefronten, Norges Handikapforbund og ULOBA som medlemmer i tillegg til initiativtakarane, seier Berit Vegheim, styremedlem i Menneskerettsalliansen og leiar for stiftinga Stopp diskrimineringen. Lista over andre organisasjonar som er inviterte til å slutta seg til, er lang.Vegheim er oppteken av at vernet mot diskriminering er svært tilfeldig i norsk lovverk.? Til no har lovvernet mot diskriminering vore altfor avhengig av kva for saker stortingsrepresentantane til kvar tid har forstått og kva for saker dei meir eller mindre tilfeldig har engasjert seg i. Det held ikkje frå eit menneskerettssynspunkt. Alle må ha same vern mot diskriminering, seier Vegheim til Klassekampen.Lov og ombodI løpet av hausten er det venta at Stortinget skal vedta ei ny lov mot etnisk diskriminering, og eit nytt ombod mot etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering er under planlegging.? Dette viser den ulike behandlinga av etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering i forhold til andre grupper som er utsette for diskriminering. Lovvernet er varierande, alle lover utelet nokon diskriminerte grupper, seier Vegheim.? Kva er Menneskerettsalliansen sitt syn på den nye ombodsordninga?? Menneskerettsalliansen tar ikkje stilling til kva type ombod som vil vera den beste ordninga. Vårt krav er at alle skal ha same grad av vern. Ingen skal måtta gå til domstolane for å få vern mot diskriminering når andre kan gå til eit ombod, understrekar Vegheim.Den nye alliansen startar sitt arbeid utan ei krone på konto, og medlemskap skal heller ikkje kosta noko for dei organisasjonane som sluttar seg til. Alliansen baserer seg på å søkja offentleg støtte til det arbeidet som skal drivast.I første omgang vil Menneskerettsalliansen leggja mykje vekt på lobbyarbeid overfor Stortinget, og dei ulike politiske partia kan bu seg på at deira program framfor stortingsvalet vil bli lesne med lupe. Alle interesserte kan følgja med på www.menneskerettsalliansen.no.@sitat:«Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore utan noko felles talerøyr»Dag Øystein Endsjø, leiar for Menneskerettsalliansen@

I går vart Menneskerettsalliansen stifta i Oslo, med Stopp diskrimineringen, Antirasistisk senter, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjering og Landsforeningen for transseksuelle som initiativtakarar. Meininga er å sameina arbeid mot alle former for diskriminering, uansett kven diskrimineringa går utover.Dag Øistein Endsjø, nyvald leiar i Menneskerettsalliansen, understrekar at internasjonale menneskerettar ligg til grunn for det arbeidet alliansen vil driva.? Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore i ulike organisasjonar utan noko felles talerøyr. Dette vil vi gjera noko med, seier Endsjø.Til no er åtte organisasjonar tilslutta Menneskerettsalliansen.
Tilfeldig lovvern? Breidda er viktigare enn kor mange det er, og breidda er vi godt nøgde med. Så langt har vi både Romanifolkets Landsforening, Kvinnefronten, Norges Handikapforbund og ULOBA som medlemmer i tillegg til initiativtakarane, seier Berit Vegheim, styremedlem i Menneskerettsalliansen og leiar for stiftinga Stopp diskrimineringen. Lista over andre organisasjonar som er inviterte til å slutta seg til, er lang.Vegheim er oppteken av at vernet mot diskriminering er svært tilfeldig i norsk lovverk.? Til no har lovvernet mot diskriminering vore altfor avhengig av kva for saker stortingsrepresentantane til kvar tid har forstått og kva for saker dei meir eller mindre tilfeldig har engasjert seg i. Det held ikkje frå eit menneskerettssynspunkt. Alle må ha same vern mot diskriminering, seier Vegheim til Klassekampen.
Lov og ombodI løpet av hausten er det venta at Stortinget skal vedta ei ny lov mot etnisk diskriminering, og eit nytt ombod mot etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering er under planlegging.? Dette viser den ulike behandlinga av etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering i forhold til andre grupper som er utsette for diskriminering. Lovvernet er varierande, alle lover utelet nokon diskriminerte grupper, seier Vegheim.
? Kva er Menneskerettsalliansen sitt syn på den nye ombodsordninga?? Menneskerettsalliansen tar ikkje stilling til kva type ombod som vil vera den beste ordninga. Vårt krav er at alle skal ha same grad av vern. Ingen skal måtta gå til domstolane for å få vern mot diskriminering når andre kan gå til eit ombod, understrekar Vegheim.Den nye alliansen startar sitt arbeid utan ei krone på konto, og medlemskap skal heller ikkje kosta noko for dei organisasjonane som sluttar seg til. Alliansen baserer seg på å søkja offentleg støtte til det arbeidet som skal drivast.I første omgang vil Menneskerettsalliansen leggja mykje vekt på lobbyarbeid overfor Stortinget, og dei ulike politiske partia kan bu seg på at deira program framfor stortingsvalet vil bli lesne med lupe. Alle interesserte kan følgja med på
www.menneskerettsalliansen.no.@sitat:«Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore utan noko felles talerøyr»Dag Øystein Endsjø, leiar for Menneskerettsalliansen@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.28
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Torsdag 3. oktober 2019
SKILT: Når lærerutdanningen i Nesna legges ned, sendes faglærerne til Bodø og studentene til Mo i Rana. Sist Nord Universitet prøvde å utdanne lærere i Mo i Rana, gikk det ikke.