Tirsdag 26. oktober 2004
Samlar kreftene
Same grad av rettsleg vern for alle diskriminerte grupper, anten diskrimineringa skuldast kjønn, hudfarge, funksjonshemmingar eller noko anna. Det er det sentrale kravet for den nystifta Menneskerettsalliansen.Same grad av rettsleg vern for alle diskriminerte grupper, anten diskrimineringa skuldast kjønn, hudfarge, funksjonshemmingar eller noko anna. Det er det sentrale kravet for den nystifta Menneskerettsalliansen.

I går vart Menneskerettsalliansen stifta i Oslo, med Stopp diskrimineringen, Antirasistisk senter, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjering og Landsforeningen for transseksuelle som initiativtakarar. Meininga er å sameina arbeid mot alle former for diskriminering, uansett kven diskrimineringa går utover.Dag Øistein Endsjø, nyvald leiar i Menneskerettsalliansen, understrekar at internasjonale menneskerettar ligg til grunn for det arbeidet alliansen vil driva.? Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore i ulike organisasjonar utan noko felles talerøyr. Dette vil vi gjera noko med, seier Endsjø.Til no er åtte organisasjonar tilslutta Menneskerettsalliansen.Tilfeldig lovvern? Breidda er viktigare enn kor mange det er, og breidda er vi godt nøgde med. Så langt har vi både Romanifolkets Landsforening, Kvinnefronten, Norges Handikapforbund og ULOBA som medlemmer i tillegg til initiativtakarane, seier Berit Vegheim, styremedlem i Menneskerettsalliansen og leiar for stiftinga Stopp diskrimineringen. Lista over andre organisasjonar som er inviterte til å slutta seg til, er lang.Vegheim er oppteken av at vernet mot diskriminering er svært tilfeldig i norsk lovverk.? Til no har lovvernet mot diskriminering vore altfor avhengig av kva for saker stortingsrepresentantane til kvar tid har forstått og kva for saker dei meir eller mindre tilfeldig har engasjert seg i. Det held ikkje frå eit menneskerettssynspunkt. Alle må ha same vern mot diskriminering, seier Vegheim til Klassekampen.Lov og ombodI løpet av hausten er det venta at Stortinget skal vedta ei ny lov mot etnisk diskriminering, og eit nytt ombod mot etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering er under planlegging.? Dette viser den ulike behandlinga av etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering i forhold til andre grupper som er utsette for diskriminering. Lovvernet er varierande, alle lover utelet nokon diskriminerte grupper, seier Vegheim.? Kva er Menneskerettsalliansen sitt syn på den nye ombodsordninga?? Menneskerettsalliansen tar ikkje stilling til kva type ombod som vil vera den beste ordninga. Vårt krav er at alle skal ha same grad av vern. Ingen skal måtta gå til domstolane for å få vern mot diskriminering når andre kan gå til eit ombod, understrekar Vegheim.Den nye alliansen startar sitt arbeid utan ei krone på konto, og medlemskap skal heller ikkje kosta noko for dei organisasjonane som sluttar seg til. Alliansen baserer seg på å søkja offentleg støtte til det arbeidet som skal drivast.I første omgang vil Menneskerettsalliansen leggja mykje vekt på lobbyarbeid overfor Stortinget, og dei ulike politiske partia kan bu seg på at deira program framfor stortingsvalet vil bli lesne med lupe. Alle interesserte kan følgja med på www.menneskerettsalliansen.no.@sitat:«Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore utan noko felles talerøyr»Dag Øystein Endsjø, leiar for Menneskerettsalliansen@

I går vart Menneskerettsalliansen stifta i Oslo, med Stopp diskrimineringen, Antirasistisk senter, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjering og Landsforeningen for transseksuelle som initiativtakarar. Meininga er å sameina arbeid mot alle former for diskriminering, uansett kven diskrimineringa går utover.Dag Øistein Endsjø, nyvald leiar i Menneskerettsalliansen, understrekar at internasjonale menneskerettar ligg til grunn for det arbeidet alliansen vil driva.? Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore i ulike organisasjonar utan noko felles talerøyr. Dette vil vi gjera noko med, seier Endsjø.Til no er åtte organisasjonar tilslutta Menneskerettsalliansen.
Tilfeldig lovvern? Breidda er viktigare enn kor mange det er, og breidda er vi godt nøgde med. Så langt har vi både Romanifolkets Landsforening, Kvinnefronten, Norges Handikapforbund og ULOBA som medlemmer i tillegg til initiativtakarane, seier Berit Vegheim, styremedlem i Menneskerettsalliansen og leiar for stiftinga Stopp diskrimineringen. Lista over andre organisasjonar som er inviterte til å slutta seg til, er lang.Vegheim er oppteken av at vernet mot diskriminering er svært tilfeldig i norsk lovverk.? Til no har lovvernet mot diskriminering vore altfor avhengig av kva for saker stortingsrepresentantane til kvar tid har forstått og kva for saker dei meir eller mindre tilfeldig har engasjert seg i. Det held ikkje frå eit menneskerettssynspunkt. Alle må ha same vern mot diskriminering, seier Vegheim til Klassekampen.
Lov og ombodI løpet av hausten er det venta at Stortinget skal vedta ei ny lov mot etnisk diskriminering, og eit nytt ombod mot etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering er under planlegging.? Dette viser den ulike behandlinga av etnisk diskriminering og kjønnsdiskriminering i forhold til andre grupper som er utsette for diskriminering. Lovvernet er varierande, alle lover utelet nokon diskriminerte grupper, seier Vegheim.
? Kva er Menneskerettsalliansen sitt syn på den nye ombodsordninga?? Menneskerettsalliansen tar ikkje stilling til kva type ombod som vil vera den beste ordninga. Vårt krav er at alle skal ha same grad av vern. Ingen skal måtta gå til domstolane for å få vern mot diskriminering når andre kan gå til eit ombod, understrekar Vegheim.Den nye alliansen startar sitt arbeid utan ei krone på konto, og medlemskap skal heller ikkje kosta noko for dei organisasjonane som sluttar seg til. Alliansen baserer seg på å søkja offentleg støtte til det arbeidet som skal drivast.I første omgang vil Menneskerettsalliansen leggja mykje vekt på lobbyarbeid overfor Stortinget, og dei ulike politiske partia kan bu seg på at deira program framfor stortingsvalet vil bli lesne med lupe. Alle interesserte kan følgja med på
www.menneskerettsalliansen.no.@sitat:«Til no har styremaktene kunna driva splitt- og hersk-politikk fordi ulike diskriminerte grupper har vore utan noko felles talerøyr»Dag Øystein Endsjø, leiar for Menneskerettsalliansen@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.28
Onsdag 17. april 2019
ADVARER: Per Olaf Lundteigen (Sp) sier at regningen for fri arbeidsinnvandring kommer nå og vil at staten skal ta tilbake styringen av arbeidsstokken.
Tirsdag 16. april 2019
OMSTILLING: Kværner-sjef Sturla Magnus tror lønnsomheten vil synke og arbeidsplassene forsvinne ut av landet dersom verftet i Verdal skal slutte å levere til oljeindustrien.
Mandag 15. april 2019
NY RAPPORT: Lavere lønninger, mer økonomisk kriminalitet og flere biler på tomgang i sentrum. Dette blir konsekvensen av regjeringens drosjereform, ifølge Transportøkonomisk institutt.
Lørdag 13. april 2019
KALDT: Amerikanske bombefly langs norskekysten og en russisk skyteøvelse utenfor Lofoten. Forsvaret bekrefter at situasjonen i nord har tilspisset seg etter høstens Nato-øvelse.
Fredag 12. april 2019
I BLINDE: Forsvarets overvåkingsfly skal holde oppsikt over de enorme norske havområdene i nord. Denne bered­skapen er nå kraftig svekket.
Torsdag 11. april 2019
NOK: Ordførere på Nordmøre lover å utrede innmelding i Trøndelag etter folkekrav. Bygdeforsker mener det kan bli slutten for Møre og Romsdal som eget fylke.
Onsdag 10. april 2019
OLJESØL: Statens miljøekspertar frykta oljeutslepp kunne gje samanbrot i sjøfuglbestandar rundt Bjørnøya. Eit eksternt konsulentselskap meinte det var ugrunngitt.
Tirsdag 9. april 2019
SAMARBEID: Martin Kolberg (Ap) sier nei til samarbeid mellom Rødt og Ap. Raymond Johansen (Ap) er uenig. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det kommer an på partienes utvikling.
Mandag 8. april 2019
ULIKHET: En økende andel nordmenn mener personlig økonomi påvirker hvor god behandling man får i helsevesenet, ifølge årets helsebarometer.
Lørdag 6. april 2019
DYRT: Sju kraftkrevjande industrilokomotiv kan få ei ekstrarekning på 3,4 milliardar viss straumprisane aukar med 10 øre, ifølge ein ny rapport.