Lørdag 21. august 2004
OLs mørke hjerte
En av grunnleggerne av De olympiske leker, nazi-sympatisøren Pierre Coubertin, fikk hjertet sitt gravd inn i Olympia-fjellet etter sin død. Fremdeles banker hjertet hans i IOC.

En av de fremste grunnleggerne av De olympiske leker, Baron Pierre de Coubertin, hadde et siste ønske: Når han døde skulle hjertet hans bli gravd inn i et marmormonument ved Olympia-fjellet i Hellas. I 1937, året etter at nazistene arrangerte OL i Berlin, fikk han ønsket sitt oppfylt.

Coubertin var president for Den internasjonale olympiske komité (IOC) fra 1896 til 1925, og anses med det som en av grunnleggerne av moderne OL.

Han skrev også mye om sosiale forhold og idrett, og ikke minst hvilken rolle idretten kunne spille i et samfunn. Men de 60.000 sidene og rundt 600 bøkene han skrev har i stor grad vært unnlatt offentligheten.

Grunnen er ikke så overraskende. Coubertin var en åpen beundrer av Adolf Hitler.

«Styrke og disiplin»

Ljubodrag Simonovic fra Beograd i Serbia og Montenegro har arbeidet mye med filosofien bak de olympiske lekene. Simonovic er noe så uvanlig som en tidligere proffidrettsutøver som har tatt doktorgrad i filosofi, i tillegg til en mastergrad i juss. I sin siste bok - Philosophy of Olympism - tar Simonovic for seg en del av arbeidet til Coubertin som ledelsen i IOC ønsker å dysse ned.

- Fascistisk sport var en måte å forene det tyske folk på en folkelig basis: «Ein Volk - Ein Führer!», sier Simonovic til Klassekampen på telefon fra Beograd.

Blant annet har Coubertin sagt at Berlin-OL i 1936 ble «opplyst av Hitlers styrke og disiplin». Som følge av sin sosialdarwinistiske overbevisning kommer Coubertin blant annet fram til at kampen for tilværelsen har gjort «den hvite rasen» til den «reneste, sterkeste og den mest intelligente».

- For Coubertin var «sportsrepublikken» en forberedelse på et samfunn basert på sosialdarwinistiske lover, sier Simonovic.

Om kvinneidretten var Coubertin også klar gjennom hele sitt liv: «Når det gjelder det å tillate kvinner deltakelse i lekene, er jeg fremdeles sterkt imot dette», skriver han.

Men likevel betyr ikke dette at kvinner skulle utestenges fra lekene, men deres rolle skulle likevel være klar: «I de olympiske leker, akkurat som i konkurranser fra gamle tider, burde deres hovedrolle være å krone seierherrene», skriver Coubertin.

En kult

Ljubodrag Simonovic forteller at Coubertin ville at olympiaden skulle bli en slags global «kult», og for ham var nazistenes OL i Berlin det fremste eksempelet på hvordan dette kunne gjøres.

- Coubertin var veldig klar på dette; De olympiske lekene skulle være en «kult for den eksisterende verdenen».

- Du mener også at OL har sterke militaristiske røtter?

- Coubertin uttalte at den største forbrytelse var å lære ungdommen pasifisme, og skriver at slaget ved Waterloo egentlig ble vunnet på idrettsbanene på Eton. Han så på sport helt tydelig som forberedelse til militarisme, sier Simonovic, som også framhever at militarismen hos Coubertin var forankret i sterke klasseinteresser.

- Coubertin sa at sport er det viktigste instrumentet det europeiske borgerskapet hadde. Det som var viktig for ham var å forberede den borgerlige ungdommen på å erobre verden, som kolonisatorer, sier Simonovic.

- Mannen var en militant kolonialist, slår han fast.

Arven fra Coubertin

Og mye av Coubertins tankegods har blitt holdt i hevd gjennom IOC og OLs historie.

Svensken Sigfrid Edström, IOC-president fra 1946 til 1952, var ikke mindre overbevist om at jødene var i ferd med å ødelegge den ariske rasen. Han brukte dokumenter fra OL i Berlin 1936 i en utstilling med tittelen «De olympiske leker og nasjonalsosialisme», som avslører flere detaljer om IOCs historie.

Her kommer det blant annet fram at Edström forsvarte nazistene mot «den verdensomspennende innflytelsen fra jødene» med følgende ord: «En forandring av situasjonen var absolutt nødvendig for Tyskland å forbli en 'hvit' nasjon».

Edströms etterfølger, den amerikanske forretningsmannen Avery Brundage, ledet IOC fra 1952 til 1972. Brundage var medlem av den høyreekstreme organisasjonen America First, og var deleier av sportsklubber som nektet svarte å være medlemmer. Han støttet også apartheid-regimet i Sør-Afrika fram til sin død.

Under de tyske lekene i 1936 kjempet han for å unngå at USA boikottet nazistenes OL-arrangement, og kalte motstanden «en jødisk-kommunistisk sammensvergelse».

Samaranch

Tidligere IOC-president Juan Antonio Samaranch og hans fortid i det fascistiske Franco-regimet i Spania er blitt kjent for mange. Alle brev fra Samaranch til diktatoren Franco ble skrevet under med følgende setning: «Alltid under deres ordre. Jeg hilser med min arm hevet høyt».

Det finnes også et bilde fra 1967 av Samaranch, ikledd falangistenes hvite uniform, blir tatt i ed som medlem av Francos fascistiske Movimiento Nacional. «Jeg støttet Franco. Akkurat som 40 millioner spanjoler. Jeg er veldig stolt av min fortid og det jeg gjorde for landet mitt», har han uttalt.

Ljubodrag Simonovic mener IOCs etterkrigshistorie langt på vei preges av den fascistiske arven i organisasjonen.

- Det virker som hovedkriteriet for å komme inn i IOC er å være medlem av den fascistiske bevegelsen, kommenterer han.

- En fantastisk mann

Klassekampen ringer IOCs kontor i Lausanne, Sveits.

- Le Comité International Olympique, bon soir?

Vi forklarer IOCs presseansvarlige at vi arbeider med en sak om Pierre de Coubertin.

- Men det er ikke så lett å finne arbeidet hans. Det er jo snakk om 60.000 sider, 600 bøker og essays.

- Det finnes stoff som vi kan sende deg, sier Barbara Schenkel, informasjonsansvarlig i IOC.

- Er det ikke sant at store deler av arbeidet hans fremdeles ikke er offentliggjort av IOC?

- Hva mener du? Vi kan gi deg flere linker til Coubertine arbeid.

- Arbeidet hans er ganske kontroversielt?

- Vel, sier Schenkel og tar en kort pause.

- Jeg kunne sagt ja, og jeg kunne sagt nei. Han var en filosof som tenkte mye, han var en idealist. Han hadde mange ideer og alt er ikke like enkelt, mener hun.

Ifølge IOCs hjemmeside er det sosialdarwinisten Coubertin som har muliggjort gjennomføringen av arrangementene gjennom «hans metodiske og presise sinn», og ikke minst fra «hans brede forståelse av unge menneskers målsetninger og behov».

- Stemmer det at Coubertins hjerte er gravd inn i Olympia-fjellet?

- Det stemmer, bekrefter IOCs representant.

- Hva synes du selv om Coubertin?

Tydeligvis slår Coubertin hjerte fremdeles hos IOC.

- Han var en fantastisk mann, sier hun.

- En fantastisk mann?

- Ja, han var en fantastisk mann.

En av de fremste grunnleggerne av De olympiske leker, Baron Pierre de Coubertin, hadde et siste ønske: Når han døde skulle hjertet hans bli gravd inn i et marmormonument ved Olympia-fjellet i Hellas. I 1937, året etter at nazistene arrangerte OL i Berlin, fikk han ønsket sitt oppfylt.

Coubertin var president for Den internasjonale olympiske komité (IOC) fra 1896 til 1925, og anses med det som en av grunnleggerne av moderne OL.

Han skrev også mye om sosiale forhold og idrett, og ikke minst hvilken rolle idretten kunne spille i et samfunn. Men de 60.000 sidene og rundt 600 bøkene han skrev har i stor grad vært unnlatt offentligheten.

Grunnen er ikke så overraskende. Coubertin var en åpen beundrer av Adolf Hitler.

«Styrke og disiplin»
Ljubodrag Simonovic fra Beograd i Serbia og Montenegro har arbeidet mye med filosofien bak de olympiske lekene. Simonovic er noe så uvanlig som en tidligere proffidrettsutøver som har tatt doktorgrad i filosofi, i tillegg til en mastergrad i juss. I sin siste bok - Philosophy of Olympism - tar Simonovic for seg en del av arbeidet til Coubertin som ledelsen i IOC ønsker å dysse ned.

- Fascistisk sport var en måte å forene det tyske folk på en folkelig basis: «Ein Volk - Ein Führer!», sier Simonovic til Klassekampen på telefon fra Beograd.

Blant annet har Coubertin sagt at Berlin-OL i 1936 ble «opplyst av Hitlers styrke og disiplin». Som følge av sin sosialdarwinistiske overbevisning kommer Coubertin blant annet fram til at kampen for tilværelsen har gjort «den hvite rasen» til den «reneste, sterkeste og den mest intelligente».

- For Coubertin var «sportsrepublikken» en forberedelse på et samfunn basert på sosialdarwinistiske lover, sier Simonovic.

Om kvinneidretten var Coubertin også klar gjennom hele sitt liv: «Når det gjelder det å tillate kvinner deltakelse i lekene, er jeg fremdeles sterkt imot dette», skriver han.

Men likevel betyr ikke dette at kvinner skulle utestenges fra lekene, men deres rolle skulle likevel være klar: «I de olympiske leker, akkurat som i konkurranser fra gamle tider, burde deres hovedrolle være å krone seierherrene», skriver Coubertin.

En kult
Ljubodrag Simonovic forteller at Coubertin ville at olympiaden skulle bli en slags global «kult», og for ham var nazistenes OL i Berlin det fremste eksempelet på hvordan dette kunne gjøres.

- Coubertin var veldig klar på dette; De olympiske lekene skulle være en «kult for den eksisterende verdenen».

- Du mener også at OL har sterke militaristiske røtter?

- Coubertin uttalte at den største forbrytelse var å lære ungdommen pasifisme, og skriver at slaget ved Waterloo egentlig ble vunnet på idrettsbanene på Eton. Han så på sport helt tydelig som forberedelse til militarisme, sier Simonovic, som også framhever at militarismen hos Coubertin var forankret i sterke klasseinteresser.

- Coubertin sa at sport er det viktigste instrumentet det europeiske borgerskapet hadde. Det som var viktig for ham var å forberede den borgerlige ungdommen på å erobre verden, som kolonisatorer, sier Simonovic.

- Mannen var en militant kolonialist, slår han fast.

Arven fra Coubertin
Og mye av Coubertins tankegods har blitt holdt i hevd gjennom IOC og OLs historie.

Svensken Sigfrid Edström, IOC-president fra 1946 til 1952, var ikke mindre overbevist om at jødene var i ferd med å ødelegge den ariske rasen. Han brukte dokumenter fra OL i Berlin 1936 i en utstilling med tittelen «De olympiske leker og nasjonalsosialisme», som avslører flere detaljer om IOCs historie.

Her kommer det blant annet fram at Edström forsvarte nazistene mot «den verdensomspennende innflytelsen fra jødene» med følgende ord: «En forandring av situasjonen var absolutt nødvendig for Tyskland å forbli en 'hvit' nasjon».

Edströms etterfølger, den amerikanske forretningsmannen Avery Brundage, ledet IOC fra 1952 til 1972. Brundage var medlem av den høyreekstreme organisasjonen America First, og var deleier av sportsklubber som nektet svarte å være medlemmer. Han støttet også apartheid-regimet i Sør-Afrika fram til sin død.

Under de tyske lekene i 1936 kjempet han for å unngå at USA boikottet nazistenes OL-arrangement, og kalte motstanden «en jødisk-kommunistisk sammensvergelse».

Samaranch
Tidligere IOC-president Juan Antonio Samaranch og hans fortid i det fascistiske Franco-regimet i Spania er blitt kjent for mange. Alle brev fra Samaranch til diktatoren Franco ble skrevet under med følgende setning: «Alltid under deres ordre. Jeg hilser med min arm hevet høyt».

Det finnes også et bilde fra 1967 av Samaranch, ikledd falangistenes hvite uniform, blir tatt i ed som medlem av Francos fascistiske Movimiento Nacional. «Jeg støttet Franco. Akkurat som 40 millioner spanjoler. Jeg er veldig stolt av min fortid og det jeg gjorde for landet mitt», har han uttalt.

Ljubodrag Simonovic mener IOCs etterkrigshistorie langt på vei preges av den fascistiske arven i organisasjonen.

- Det virker som hovedkriteriet for å komme inn i IOC er å være medlem av den fascistiske bevegelsen, kommenterer han.

- En fantastisk mann
Klassekampen ringer IOCs kontor i Lausanne, Sveits.

- Le Comité International Olympique, bon soir?

Vi forklarer IOCs presseansvarlige at vi arbeider med en sak om Pierre de Coubertin.

- Men det er ikke så lett å finne arbeidet hans. Det er jo snakk om 60.000 sider, 600 bøker og essays.

- Det finnes stoff som vi kan sende deg, sier Barbara Schenkel, informasjonsansvarlig i IOC.

- Er det ikke sant at store deler av arbeidet hans fremdeles ikke er offentliggjort av IOC?

- Hva mener du? Vi kan gi deg flere linker til Coubertine arbeid.

- Arbeidet hans er ganske kontroversielt?

- Vel, sier Schenkel og tar en kort pause.

- Jeg kunne sagt ja, og jeg kunne sagt nei. Han var en filosof som tenkte mye, han var en idealist. Han hadde mange ideer og alt er ikke like enkelt, mener hun.

Ifølge IOCs hjemmeside er det sosialdarwinisten Coubertin som har muliggjort gjennomføringen av arrangementene gjennom «hans metodiske og presise sinn», og ikke minst fra «hans brede forståelse av unge menneskers målsetninger og behov».

- Stemmer det at Coubertins hjerte er gravd inn i Olympia-fjellet?

- Det stemmer, bekrefter IOCs representant.

- Hva synes du selv om Coubertin?

Tydeligvis slår Coubertin hjerte fremdeles hos IOC.

- Han var en fantastisk mann, sier hun.

- En fantastisk mann?

- Ja, han var en fantastisk mann.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.28
Lørdag 25. mai 2019
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.