Mandag 10. mai 2004
Den skjebnesvangre talen
Einar Gerhardsens berømte Kråkerøytale i 1948 betød startpunktet på en massiv overvåkning av kommunister. NRKs Jan Birger Arentz har laget radiodokumentar om følgene talen fikk.

Einar Gerhardsen skrev, sies det, den epokegjørende talen på toget fra Oslo til Fredrikstad den 29. februar 1948. Fra talerstolen i forsamlingshuset Folkvang på Kråkerøy sa Gerhardsen, med sedvanlig mild røst:

«Hendingene i Tsjekkoslovakia har hos de fleste nordmenn ikke bare vakt sorg og harme, men også angst og uhyggestemning. Problemet for Norge er, såvidt jeg kan se, i første rekke et innenrikspolitisk problem. Det som kan true det norske folkets frihet og demokrati det er den fare som det norske kommunistpartiet til enhver tid representerer. Den viktigste oppgaven i kampen for Norges selvstendighet, for demokratiet og rettssikkerheten, er å redusere kommunistpartiet og kommunistenes innflytelse mest mulig.»

Norges kommunistiske parti var i realiteten bannlyst.

Intenst

- Om talens innhold ble diskutert innad i Arbeiderpartiledelsen, vet jeg ikke. Men Gerhardsen hadde, med Klement Gottwalds kommunistiske kupp i Tsjekkoslovakia in mente, en oppriktig frykt for en tredje verdenskrig, sier journalist Jan Birger Arentz, veteran fra programmet Sånn er livet, som står bak dokumentaren. Den sendes klokka 10.15 lørdag 22. mai.

Han har intervjuet to sentrale kommunister i Østfold, Odd Ragnar Kristiansen og Åge Fjeld, om skjebnen til dem selv og kommunistpartiet etter den famøse talen. Arentz er forbløffet over intensiteten de to legger for dage når de snakker om talen og den påfølgende hets og overvåkning av NKP-miljøer over hele landet som fulgte.

- Deres agg mot Arbeiderpartiet er enormt. De føler at det som skjedde på 50-, 60- og 70-tallet var veldig urettferdig. Kommunistene gikk fra å være motstandshelter til å bli beskyldt for å være spioner. Når jeg nevner talen, er det fortsatt et saftig engasjement hos de som levde i skyggen av den.

Bitre følelser

Ikke bare hos de som ble rammet. I Arentz' dokumentar møter vi den gamle Ap-veteranen Ragnar Pettersen, mangeårig ordfører i Fredrikstad.

- Og han er omtrent like engasjert som Kristiansen og Fjeld. Pettersens foreldre var kommunister, men selv valgte han den reformistiske veien allerede i ung alder, forteller Arentz.

I programmet møtes Kristiansen og Pettersen for å snakke om forna dar.

- De snakker greit sammen i dag. De aksepterer at de er uenige, men selvsagt er det mange bitre følelser ute og går. For sosialdemokratene kom talen som en direkte konsekvens av Sovjetunionens ekspansive politikk, mens kommunistene mener at det var en villet politikk fra Gerhardsens side. Ragnar Pettersen er overbevist om at kommunister som faren og Odd Ragnar Kristiansen var skikkelige folk, men han mener den dag i dag at det var riktig å overvåke dem på bakgrunn av hendelsene i Tsjekkoslovakia.

Trakassering

Om lag 30.000 kommunister ble overvåket i Norge etter andre verdenskrig. I 1945 fikk kommunistpartiet 11 representanter inn på Stortinget, mens ved valget i 1949, året etter Kråkerøytalen, røyk partiet ut. På den tida var Norge det eneste landet i Vest-Europa som ikke hadde kommunister i parlamentet. I dokumentaren forteller NKP-veteranen Åge Fjeld åpent om trakassering mot norske kommunister.

- Han forteller at folk spyttet etter ham på gata. Den eneste politiske motstanderen som møtte ham med en viss respekt, var senere utenriksminister Svenn Stray fra Høyre. Dette fortalte han helt uoppfordret, noe som viser at hovedmotsetningen på det personlige planet lå mellom kommunister og sosialdemokrater, ikke mellom venstre- og høyresida, sier Arentz.

- For å forstå bitterheten gamle NKP-ere følte etter det de oppfattet som Gerhardsens dolkestøt, må vi huske på at det store gross av NKP-erne drev med norsk innenrikspolitikk. For dem var påstanden om at de var styrt fra Moskva helt absurd. I Norge var det få spiondommer i forhold til andre land, og kommunistenes motstandskamp hadde folkelig støtte over hele landet.

Nysgjerrighet

Arentz har også intervjuet en av overvåkningssjef Asbjørn Bryns lojale medhjelpere i Fredrikstadområdet.

- Det var ikke lett å finne fram til ham, men jeg er glad for at det lot seg gjøre. Jeg opplevde ham som et skikkelig menneske som mener at han og de andre overvåkerne gjorde en jobb det står respekt av. Som han selv sier: «Jeg har ikke gjort noe ulovlig.»

- Hvorfor ønsker du å fortelle denne historien akkurat nå?

- Det har mye med personlig nysgjerrighet å gjøre. Jeg har litt samfunnsvitenskapelig utdanning fra universitetet og har selvsagt hørt mye om talen. Men jeg oppdaga at det har vært laget lite stoff om dette. Det ble en interessant oppgave, særlig siden engasjementet ennå er så sterkt hos de etter hvert gamle karene.

- NKP står i dag meget svakt, også i røde Fredrikstad. Hvor står en mann som Odd Ragnar Kristiansen i dag?

- Det er velkjent at han forlot partiet etter Sovjetarmeens innmarsj i Afghanistan i 1979. Men han holder fast ved mange av ideene, og ser fortsatt på seg selv som kommunist. Flere av de som står fram i dokumentaren innrømmer flere feil, for eksempel i synet på Stalin, men det er snakk om flinke folk med stor selvinnsikt. Man kan ikke bli annet enn imponert over deres standhaftighet. De har ikke akkurat blitt behandlet med silkehansker.

En sann lise

- Til slutt, Jan Birger Arentz: Hva er radiodokumentarens styrke?

- Det viktigste er nok at man som journalist har tid til å holde på med stoffet. Det er ingen tidlig deadline å kjempe mot, og man har dermed tid til å klø seg litt i huet. Dessuten har dokumentaravdelingen i NRK det beste en kan få av opptaksutstyr. Miljøet her oppe har vunnet priser og vært i verdensklasse i mange år. Arbeidet med denne dokumentaren har vært en sann lise, avslutter Arentz.

@sitat:Kommunistene gikk fra å være motstandshelter til å bli beskyldt for å være spioner

Jan Birger Arentz

@

Einar Gerhardsen skrev, sies det, den epokegjørende talen på toget fra Oslo til Fredrikstad den 29. februar 1948. Fra talerstolen i forsamlingshuset Folkvang på Kråkerøy sa Gerhardsen, med sedvanlig mild røst:

«Hendingene i Tsjekkoslovakia har hos de fleste nordmenn ikke bare vakt sorg og harme, men også angst og uhyggestemning. Problemet for Norge er, såvidt jeg kan se, i første rekke et innenrikspolitisk problem. Det som kan true det norske folkets frihet og demokrati det er den fare som det norske kommunistpartiet til enhver tid representerer. Den viktigste oppgaven i kampen for Norges selvstendighet, for demokratiet og rettssikkerheten, er å redusere kommunistpartiet og kommunistenes innflytelse mest mulig.»

Norges kommunistiske parti var i realiteten bannlyst.

Intenst
- Om talens innhold ble diskutert innad i Arbeiderpartiledelsen, vet jeg ikke. Men Gerhardsen hadde, med Klement Gottwalds kommunistiske kupp i Tsjekkoslovakia in mente, en oppriktig frykt for en tredje verdenskrig, sier journalist Jan Birger Arentz, veteran fra programmet Sånn er livet, som står bak dokumentaren. Den sendes klokka 10.15 lørdag 22. mai.

Han har intervjuet to sentrale kommunister i Østfold, Odd Ragnar Kristiansen og Åge Fjeld, om skjebnen til dem selv og kommunistpartiet etter den famøse talen. Arentz er forbløffet over intensiteten de to legger for dage når de snakker om talen og den påfølgende hets og overvåkning av NKP-miljøer over hele landet som fulgte.

- Deres agg mot Arbeiderpartiet er enormt. De føler at det som skjedde på 50-, 60- og 70-tallet var veldig urettferdig. Kommunistene gikk fra å være motstandshelter til å bli beskyldt for å være spioner. Når jeg nevner talen, er det fortsatt et saftig engasjement hos de som levde i skyggen av den.

Bitre følelser
Ikke bare hos de som ble rammet. I Arentz' dokumentar møter vi den gamle Ap-veteranen Ragnar Pettersen, mangeårig ordfører i Fredrikstad.

- Og han er omtrent like engasjert som Kristiansen og Fjeld. Pettersens foreldre var kommunister, men selv valgte han den reformistiske veien allerede i ung alder, forteller Arentz.

I programmet møtes Kristiansen og Pettersen for å snakke om forna dar.

- De snakker greit sammen i dag. De aksepterer at de er uenige, men selvsagt er det mange bitre følelser ute og går. For sosialdemokratene kom talen som en direkte konsekvens av Sovjetunionens ekspansive politikk, mens kommunistene mener at det var en villet politikk fra Gerhardsens side. Ragnar Pettersen er overbevist om at kommunister som faren og Odd Ragnar Kristiansen var skikkelige folk, men han mener den dag i dag at det var riktig å overvåke dem på bakgrunn av hendelsene i Tsjekkoslovakia.

Trakassering
Om lag 30.000 kommunister ble overvåket i Norge etter andre verdenskrig. I 1945 fikk kommunistpartiet 11 representanter inn på Stortinget, mens ved valget i 1949, året etter Kråkerøytalen, røyk partiet ut. På den tida var Norge det eneste landet i Vest-Europa som ikke hadde kommunister i parlamentet. I dokumentaren forteller NKP-veteranen Åge Fjeld åpent om trakassering mot norske kommunister.

- Han forteller at folk spyttet etter ham på gata. Den eneste politiske motstanderen som møtte ham med en viss respekt, var senere utenriksminister Svenn Stray fra Høyre. Dette fortalte han helt uoppfordret, noe som viser at hovedmotsetningen på det personlige planet lå mellom kommunister og sosialdemokrater, ikke mellom venstre- og høyresida, sier Arentz.

- For å forstå bitterheten gamle NKP-ere følte etter det de oppfattet som Gerhardsens dolkestøt, må vi huske på at det store gross av NKP-erne drev med norsk innenrikspolitikk. For dem var påstanden om at de var styrt fra Moskva helt absurd. I Norge var det få spiondommer i forhold til andre land, og kommunistenes motstandskamp hadde folkelig støtte over hele landet.

Nysgjerrighet
Arentz har også intervjuet en av overvåkningssjef Asbjørn Bryns lojale medhjelpere i Fredrikstadområdet.

- Det var ikke lett å finne fram til ham, men jeg er glad for at det lot seg gjøre. Jeg opplevde ham som et skikkelig menneske som mener at han og de andre overvåkerne gjorde en jobb det står respekt av. Som han selv sier: «Jeg har ikke gjort noe ulovlig.»

- Hvorfor ønsker du å fortelle denne historien akkurat nå?

- Det har mye med personlig nysgjerrighet å gjøre. Jeg har litt samfunnsvitenskapelig utdanning fra universitetet og har selvsagt hørt mye om talen. Men jeg oppdaga at det har vært laget lite stoff om dette. Det ble en interessant oppgave, særlig siden engasjementet ennå er så sterkt hos de etter hvert gamle karene.

- NKP står i dag meget svakt, også i røde Fredrikstad. Hvor står en mann som Odd Ragnar Kristiansen i dag?

- Det er velkjent at han forlot partiet etter Sovjetarmeens innmarsj i Afghanistan i 1979. Men han holder fast ved mange av ideene, og ser fortsatt på seg selv som kommunist. Flere av de som står fram i dokumentaren innrømmer flere feil, for eksempel i synet på Stalin, men det er snakk om flinke folk med stor selvinnsikt. Man kan ikke bli annet enn imponert over deres standhaftighet. De har ikke akkurat blitt behandlet med silkehansker.

En sann lise
- Til slutt, Jan Birger Arentz: Hva er radiodokumentarens styrke?

- Det viktigste er nok at man som journalist har tid til å holde på med stoffet. Det er ingen tidlig deadline å kjempe mot, og man har dermed tid til å klø seg litt i huet. Dessuten har dokumentaravdelingen i NRK det beste en kan få av opptaksutstyr. Miljøet her oppe har vunnet priser og vært i verdensklasse i mange år. Arbeidet med denne dokumentaren har vært en sann lise, avslutter Arentz.
@sitat:Kommunistene gikk fra å være motstandshelter til å bli beskyldt for å være spioner
Jan Birger Arentz
@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.26
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.
Lørdag 2. november 2019
I fjor spilte Sigrid og bandet for Jimmy Fallon. Band­lederen fikk aldri sjekken fra tv-kanalen og ble ikke betalt av managementet før over ett år seinere.