Tirsdag 20. april 2004
Israel truer verdensfreden
Nærmere 60 prosent av EUs befolkning har utpekt Israel som en større trussel mot verdensfreden enn noen annen nasjon.Nærmere 60 prosent av EUs befolkning har utpekt Israel som en større trussel mot verdensfreden enn noen annen nasjon.

I følge en meningsmåling som ble offentliggjort i EU-kommisjonens Europabarometer i fjor høst, har nærmere 60 prosent av medlemslandenes befolkning utpekt Israel som en større trussel mot verdensfreden enn noen annen nasjon. Undersøkelsen skapte sterke reaksjoner i Israel der den ble oppfattet som en bekreftelse på at antijødiske og antisemittiske holdninger på ny har fått fotfeste i europeiske land. Israelere flest har åpenbart vært fremmed for den mulighet at resultatet av meningsmålingen faktisk kan være grunngitt i den israelske statens egen fremtreden, regionalt og internasjonalt. Når det gjelder den pågående konflikten, blir det på israelsk hold som regel fokusert på de palestinske selvmordsangrepene mot det sivile jødiske samfunn, og Israels rett til å gjengjelde og forebygge denne grusomme form for terror. Men selv om selvmordsbomber mot uskyldige sivile utgjør en ekstrem og totalt uakseptabel form for krigføring, er slike enkeltstående handlinger ikke annet enn krusninger på overflaten av det historiske drama som utspiller seg mellom den israelske militærmakten og den forsvarsløse palestinske befolkning. Det er et drama som i videste forstand handler om det palestinske samfunnets framtidige liv og eksistens. Det utspiller seg på samtlige samfunnsområder og i et økende tempo. Resultatet er en kontinuerlig nedbrytning og utarming av palestinernes samfunnskultur og eksistensgrunnlag.EkspansjonVi ser denne utvikling i form av en omfattende og lovstridig israelsk konfiskering av palestinsk jord ved etablering av et stort antall jødiske bosettinger spredt over hele Palestina. I denne territoriale ekspansjon, inngår også beslagleggelse av vannkilder, etablering av sikkerhetssoner og bygging av et eksklusivt vegnett som knytter bosetterne direkte til Israel. I tillegg har vi vært vitne til at den israelske militærmakten har gjennomført en systematisk ødeleggelse av det palestinske samfunnets infrastruktur blant annet gjennom bombing og utradering av offentlige bygninger, anlegg og installasjoner. Selv palestinernes folkevalgte president er blitt henvist til å ivareta sine funksjoner i ruinene av det bygningskompleks som tidligere rommet palestinernes sentrale administrasjon. Olivendyrking som er palestinernes viktigste næringsvei blir gradvis umuliggjort ved at oliventrær i store mengder blir revet opp og ødelagt av israelske gravmaskiner. Livsnødvendig transport og kommunikasjon blir stanset og tildels umuliggjort gjennom opprettelsen av et stort antall israelske kontrollposter og vegsperringer. Ambulanser blir beskutt og syke og fødende blir hindret i å komme til sykehus. Tungt bevæpnede israelske avdelinger assistert av angrepshelikoptre og bulldosere gjennomfører hyppige aksjoner inn i palestinske boligområder der de bomber og legger i grus palestinske hjem i tusentall. Mange sivile blir drept eller lemlestet og sivilbefolkningen blir hele tiden ydmyket og trakassert på det groveste. I det store og hele blir det sivile samfunn holdt i et jerngrep der all samfunnsaktivitet lammes og stagnerer, og der befolkningen er henvist til et liv i destruktiv frykt og angst. Beretninger forteller at mange palestinere allerede har gitt opp og reist sin vei.Liana Badr, palestinsk forfatter, filmskaper og generaldirektør for kunst i det palestinske kulturdepartement sier i et intervju i Klassekampen 10. oktober 2003: «Ingen har noe liv her, det finnes ikke noe liv i Palestina. Det eneste livet er å bli jaget, ha militære jeeper rundt huset, alle slags nedverdigelser.» Hun uttrykker stor bekymring for den oppvoksende slekt og sier blant annet: «Sannheten er at vi nå oppdrar en generasjon uten håp.» Kanskje er dette det aller mest nedslående resultat av Israels okkupasjon.På toppen av alt dette har så Israel iverksatt byggingen av muren som skal atskille jødiske og palestinske områder. Men muren bygges i sin helhet på palestinsk jord og slik at store verdifulle dyrkingsarealet og de mest verdifulle palestinske vannkildene blir liggende innenfor Israels grenser. Muren avstenger også palestinske bosettingsområder fra hverandre og umuliggjør kommunikasjon mellom de forskjellige deler av landet.Sjokkerende sumIngenting av dette er ukjent, men en sammenstilling av israelske overgrep gir likevel et sjokkerende inntrykk. Eksperter har uttalt at muren vil komme til å utløse et sammenbrudd i palestinsk økonomi. Men med dette prosjekt har statsminister Sharon i realiteten også tatt det endelige kvelertak på hele det palestinske folk. Foruten at palestinernes eksistensgrunnlag blir revet fra hverandre, vil også deres drøm om en egen stat bli knust. Deres mulighet til å leve i Palestina som et samlet folk vil også være spolert. I realiteten utsetter Israel palestinerne for en ren utmattelseskrig, som dersom den får fortsette, før eller senere må lede til et sammenbrudd for den palestinske samfunnsorden. Konsekvensen av en slik katastrofe kan bare bli at store deler av befolkningen tvinges til å flykte fra sitt land. Mange har ment at Sharons underliggende strategi helt fra starten har vært å gjøre livet så uutholdelig for palestinerne at de til slutt gir opp og forsvinner ut av landet. Den israelske statsministerens totale handlingsmønster tyder i høy grad på at det nettopp er en slik utgang han styrer mot.Dersom summen av israelske overgrep mot det palestinske folk skulle ende med en ny flyktningestrøm fra de palestinske områdene, vil det være en utålelig ydmykelse for hele den arabiske verden. En slik utvikling vil derfor med stor sannsynlighet bringe situasjonen i Midtøsten til randen av regional krig. Israels taktiske og langtrekkende kjernefysiske våpensystemer gjør landet til en overlegen krigsmakt i regionen og dersom krigen skulle komme, er det grunn til å frykte at dette masseødeleggelsesvåpen vil bli satt inn. Som en motvekt til israelernes kjernefysiske hegemoni kan det imidlertid tenkes at noen av Israels nabostater har skaffet seg andre typer masseødeleggelsesvåpen som også kan bli tatt i bruk. Faren for at et regionalt krigsutbrudd kan slå ut i en storkrig som kan vise seg umulig å bringe under kontroll er dermed i høy grad tilstede. Med de vitale stormaktsinteresser som knytter seg til denne del av verden, kan det i en slik situasjon også skje at en konfrontasjon mellom verdens største militærmakter vil tvinge seg fram. Resultatet kan bli at konflikten eskalerer og ender i en verdensbrann. Sannsynligheten taler for at det er et slikt scenario, og ikke nytt jødehat, som har fått mange av intervjuobjektene i EU-kommisjonens omfattende meningsmåling til å utpeke Israel som vår tids største trussel mot verdensfreden.TilsnikelseMange israelere forsøker å rettferdiggjøre israelsk anneksjon av palestinsk jord ved å hevde at Gud ifølge Bibelen har gitt det jødiske folket eiendomsretten til det land palestinerne nå er bosatt i, og at Israel derfor er i sin fulle rett når det nå tar landet tilbake. Men bortsett fra at denne framstilling rettslig sett er fullstendig meningsløs, innebærer den også en tilsnikelse. Bibelens Gud har aldri akseptert et Israel som er preget av vold og misgjerninger. Men i og med at mange israelere faktisk påberoper seg bibelske skriftsteder som dokumentasjon for en eksklusiv eiendomsrett, kan det være grunn til å sitere profeten Esaias som er en av Bibelens ruvende profeter. Inspirert av Den hellige ånd sier han dette i første kapitel av sine skrifter:«En okse kjenner sin eiermann og et asen sin herres krybbe. Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet. Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning. Den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn.»Hva vil være Herrens dom over den urett Israel av i dag begår mot sitt palestinske broderfolk?Verdensopinionen har hittil langt på vei avfunnet seg med Israels folkerettsstridige framferd på okkupert område. Ifølge EUs opinionsundersøkelse mener likevel et flertall europeere at den israelske staten gjennom sin opptreden utgjør en overordnet trussel mot verdensfreden. På denne bakgrunn blir det vanskelig å forstå folkeopinionens manglende engasjement i forhold til det som skjer i Midtøsten. Med sin ekstreme politikk har Israel satt kurs mot en konfrontasjon med landets nabostater, der den israelske regjeringen etter alt å dømme er beredt til å gå til randen av opptrappet krig for å tvinge igjennom sine territoriale og strategiske mål. Dermed er det ikke bare det palestinske samfunn som befinner seg i faresonen. I manges øyne er Israel også blitt en trussel mot mellomfolkelig fred og sikkerhet og dermed også mot hele den menneskelige sivilisasjon. Dette tilsier at verdens folk ikke lenger kan leve med at den unge jødiske staten fortsetter å krenke menneskerettighetene og verdenssamfunnets traktater og prinsipper som er blitt innstiftet for å verne om verdensfreden. FN-paktens innledningsord slår fast at de forente nasjoners folk er bestemt på: «å redde kommende slektsledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten»Ordene har et budskap til vår egen tid og utfordrer den internasjonale opinion til å overvinne sin overfladiske holdning til Midtøstenkonflikten. Med styrke må det nå kreves at det blir satt en stopper for statsminister Ariel Sharons krigsfremmende erobringspolitikk. Kanskje er det vår siste sjanse til å forebygge en krig, som om den blir en realitet, også kan ramme oss selv. Kjell Eide er tidligere overingeniør i Forsvarets tele- og datatjenester.@sitat:Resultatet kan bli at konflikten eskalerer og ender i en verdensbrann@@sitat:Verdensopinionen har hittil langt på vei avfunnet seg med Israels folkerettsstridige framferd@

I følge en meningsmåling som ble offentliggjort i EU-kommisjonens Europabarometer i fjor høst, har nærmere 60 prosent av medlemslandenes befolkning utpekt Israel som en større trussel mot verdensfreden enn noen annen nasjon. Undersøkelsen skapte sterke reaksjoner i Israel der den ble oppfattet som en bekreftelse på at antijødiske og antisemittiske holdninger på ny har fått fotfeste i europeiske land. Israelere flest har åpenbart vært fremmed for den mulighet at resultatet av meningsmålingen faktisk kan være grunngitt i den israelske statens egen fremtreden, regionalt og internasjonalt. Når det gjelder den pågående konflikten, blir det på israelsk hold som regel fokusert på de palestinske selvmordsangrepene mot det sivile jødiske samfunn, og Israels rett til å gjengjelde og forebygge denne grusomme form for terror. Men selv om selvmordsbomber mot uskyldige sivile utgjør en ekstrem og totalt uakseptabel form for krigføring, er slike enkeltstående handlinger ikke annet enn krusninger på overflaten av det historiske drama som utspiller seg mellom den israelske militærmakten og den forsvarsløse palestinske befolkning. Det er et drama som i videste forstand handler om det palestinske samfunnets framtidige liv og eksistens. Det utspiller seg på samtlige samfunnsområder og i et økende tempo. Resultatet er en kontinuerlig nedbrytning og utarming av palestinernes samfunnskultur og eksistensgrunnlag.
EkspansjonVi ser denne utvikling i form av en omfattende og lovstridig israelsk konfiskering av palestinsk jord ved etablering av et stort antall jødiske bosettinger spredt over hele Palestina. I denne territoriale ekspansjon, inngår også beslagleggelse av vannkilder, etablering av sikkerhetssoner og bygging av et eksklusivt vegnett som knytter bosetterne direkte til Israel. I tillegg har vi vært vitne til at den israelske militærmakten har gjennomført en systematisk ødeleggelse av det palestinske samfunnets infrastruktur blant annet gjennom bombing og utradering av offentlige bygninger, anlegg og installasjoner. Selv palestinernes folkevalgte president er blitt henvist til å ivareta sine funksjoner i ruinene av det bygningskompleks som tidligere rommet palestinernes sentrale administrasjon. Olivendyrking som er palestinernes viktigste næringsvei blir gradvis umuliggjort ved at oliventrær i store mengder blir revet opp og ødelagt av israelske gravmaskiner. Livsnødvendig transport og kommunikasjon blir stanset og tildels umuliggjort gjennom opprettelsen av et stort antall israelske kontrollposter og vegsperringer. Ambulanser blir beskutt og syke og fødende blir hindret i å komme til sykehus. Tungt bevæpnede israelske avdelinger assistert av angrepshelikoptre og bulldosere gjennomfører hyppige aksjoner inn i palestinske boligområder der de bomber og legger i grus palestinske hjem i tusentall. Mange sivile blir drept eller lemlestet og sivilbefolkningen blir hele tiden ydmyket og trakassert på det groveste. I det store og hele blir det sivile samfunn holdt i et jerngrep der all samfunnsaktivitet lammes og stagnerer, og der befolkningen er henvist til et liv i destruktiv frykt og angst. Beretninger forteller at mange palestinere allerede har gitt opp og reist sin vei.Liana Badr, palestinsk forfatter, filmskaper og generaldirektør for kunst i det palestinske kulturdepartement sier i et intervju i Klassekampen 10. oktober 2003: «Ingen har noe liv her, det finnes ikke noe liv i Palestina. Det eneste livet er å bli jaget, ha militære jeeper rundt huset, alle slags nedverdigelser.» Hun uttrykker stor bekymring for den oppvoksende slekt og sier blant annet: «Sannheten er at vi nå oppdrar en generasjon uten håp.» Kanskje er dette det aller mest nedslående resultat av Israels okkupasjon.På toppen av alt dette har så Israel iverksatt byggingen av muren som skal atskille jødiske og palestinske områder. Men muren bygges i sin helhet på palestinsk jord og slik at store verdifulle dyrkingsarealet og de mest verdifulle palestinske vannkildene blir liggende innenfor Israels grenser. Muren avstenger også palestinske bosettingsområder fra hverandre og umuliggjør kommunikasjon mellom de forskjellige deler av landet.
Sjokkerende sumIngenting av dette er ukjent, men en sammenstilling av israelske overgrep gir likevel et sjokkerende inntrykk. Eksperter har uttalt at muren vil komme til å utløse et sammenbrudd i palestinsk økonomi. Men med dette prosjekt har statsminister Sharon i realiteten også tatt det endelige kvelertak på hele det palestinske folk. Foruten at palestinernes eksistensgrunnlag blir revet fra hverandre, vil også deres drøm om en egen stat bli knust. Deres mulighet til å leve i Palestina som et samlet folk vil også være spolert. I realiteten utsetter Israel palestinerne for en ren utmattelseskrig, som dersom den får fortsette, før eller senere må lede til et sammenbrudd for den palestinske samfunnsorden. Konsekvensen av en slik katastrofe kan bare bli at store deler av befolkningen tvinges til å flykte fra sitt land. Mange har ment at Sharons underliggende strategi helt fra starten har vært å gjøre livet så uutholdelig for palestinerne at de til slutt gir opp og forsvinner ut av landet. Den israelske statsministerens totale handlingsmønster tyder i høy grad på at det nettopp er en slik utgang han styrer mot.Dersom summen av israelske overgrep mot det palestinske folk skulle ende med en ny flyktningestrøm fra de palestinske områdene, vil det være en utålelig ydmykelse for hele den arabiske verden. En slik utvikling vil derfor med stor sannsynlighet bringe situasjonen i Midtøsten til randen av regional krig. Israels taktiske og langtrekkende kjernefysiske våpensystemer gjør landet til en overlegen krigsmakt i regionen og dersom krigen skulle komme, er det grunn til å frykte at dette masseødeleggelsesvåpen vil bli satt inn. Som en motvekt til israelernes kjernefysiske hegemoni kan det imidlertid tenkes at noen av Israels nabostater har skaffet seg andre typer masseødeleggelsesvåpen som også kan bli tatt i bruk. Faren for at et regionalt krigsutbrudd kan slå ut i en storkrig som kan vise seg umulig å bringe under kontroll er dermed i høy grad tilstede. Med de vitale stormaktsinteresser som knytter seg til denne del av verden, kan det i en slik situasjon også skje at en konfrontasjon mellom verdens største militærmakter vil tvinge seg fram. Resultatet kan bli at konflikten eskalerer og ender i en verdensbrann. Sannsynligheten taler for at det er et slikt scenario, og ikke nytt jødehat, som har fått mange av intervjuobjektene i EU-kommisjonens omfattende meningsmåling til å utpeke Israel som vår tids største trussel mot verdensfreden.
TilsnikelseMange israelere forsøker å rettferdiggjøre israelsk anneksjon av palestinsk jord ved å hevde at Gud ifølge Bibelen har gitt det jødiske folket eiendomsretten til det land palestinerne nå er bosatt i, og at Israel derfor er i sin fulle rett når det nå tar landet tilbake. Men bortsett fra at denne framstilling rettslig sett er fullstendig meningsløs, innebærer den også en tilsnikelse. Bibelens Gud har aldri akseptert et Israel som er preget av vold og misgjerninger. Men i og med at mange israelere faktisk påberoper seg bibelske skriftsteder som dokumentasjon for en eksklusiv eiendomsrett, kan det være grunn til å sitere profeten Esaias som er en av Bibelens ruvende profeter. Inspirert av Den hellige ånd sier han dette i første kapitel av sine skrifter:«En okse kjenner sin eiermann og et asen sin herres krybbe. Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet. Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning. Den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn.»Hva vil være Herrens dom over den urett Israel av i dag begår mot sitt palestinske broderfolk?Verdensopinionen har hittil langt på vei avfunnet seg med Israels folkerettsstridige framferd på okkupert område. Ifølge EUs opinionsundersøkelse mener likevel et flertall europeere at den israelske staten gjennom sin opptreden utgjør en overordnet trussel mot verdensfreden. På denne bakgrunn blir det vanskelig å forstå folkeopinionens manglende engasjement i forhold til det som skjer i Midtøsten. Med sin ekstreme politikk har Israel satt kurs mot en konfrontasjon med landets nabostater, der den israelske regjeringen etter alt å dømme er beredt til å gå til randen av opptrappet krig for å tvinge igjennom sine territoriale og strategiske mål. Dermed er det ikke bare det palestinske samfunn som befinner seg i faresonen. I manges øyne er Israel også blitt en trussel mot mellomfolkelig fred og sikkerhet og dermed også mot hele den menneskelige sivilisasjon. Dette tilsier at verdens folk ikke lenger kan leve med at den unge jødiske staten fortsetter å krenke menneskerettighetene og verdenssamfunnets traktater og prinsipper som er blitt innstiftet for å verne om verdensfreden. FN-paktens innledningsord slår fast at de forente nasjoners folk er bestemt på: «å redde kommende slektsledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten»Ordene har et budskap til vår egen tid og utfordrer den internasjonale opinion til å overvinne sin overfladiske holdning til Midtøstenkonflikten. Med styrke må det nå kreves at det blir satt en stopper for statsminister Ariel Sharons krigsfremmende erobringspolitikk. Kanskje er det vår siste sjanse til å forebygge en krig, som om den blir en realitet, også kan ramme oss selv.
Kjell Eide er tidligere overingeniør i Forsvarets tele- og datatjenester.@sitat:Resultatet kan bli at konflikten eskalerer og ender i en verdensbrann@@sitat:Verdensopinionen har hittil langt på vei avfunnet seg med Israels folkerettsstridige framferd@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.26
Lørdag 20. juli 2019
VEKK: Truede sopp- og lavarter ofres for å gi plass til vindturbiner som skal stikke nesten en kvart kilometer opp i lufta i Finnskogen i Våler. – Dette er på en måte vårt Alta-Kautokeino-opprør, sier en av demonstrantene.
Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
KRITISK: Motstanden mot nasjonal ramme for vindkraft er stor i dei kommunane som ligg i dei veleigna områda. Kommunestyra og ord­førarar seier nei.