Fra og med i dag kan du gi bort avisa til venner og bekjente i tre hele uker. Tilbudet gjelder alle våre lesere, og det beste av alt; det er helt gratis.– Vet du om noen som kan tenkes å sette pris på vår dekning av valgkampen eller for den saks skyld andre deler av avisa, er det ingen grunn til å nøle – gi bort et abonnement på Klassekampen! Oppfordringen kommer fra ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen. – Mens de store tabloidenes opplag synker, ser vi at interessen for Klassekampen øker måned for måned. Likevel er det mange der ute som ikke har fått øynene opp for oss ennå, mener Braanen. Tidligere «gi bort»-kampanjer, slik den Klassekampen starter i dag, viser at avisas lesere er svært gode ambassadører. Nesten 25 prosent av de som har fått gratisabonnement gjennom lignende kampanjer tidligere, har fortsatt å abonnere på avisa. LivsnødvendigEn av avisas ivrige ambassadør er professor i statsvitenskap, Trond Nordby. Han leser Klassekampen daglig og i disse kvalitetsreformerte tider oppfordrer han studenter og kolleger til å gjøre det samme. Med en studiehverdag preget av korte og intense kurs, og et universitet som, ifølge Nordby, i stadig større grad likner en yrkeskole, blir det liten tid til kritisk tankegang.– Med dagens situasjon er det livsnødvendig med stoff utenfra, sier professoren. Han presiserer at man ikke trenger å svelge alt som står i avisa. – Jeg leser den jo heller ikke som en bibel, men til tross for den lille staben finner jeg mer relevant stoff i Klassekampen enn i andre aviser. Den rusker opp og gir kritiske perspektiver på samfunnet og politikken, sier Nordby. Han har imidlertid ikke alltid har vært like begeistret for avisa.– Jeg ga opp Klassekampen i «Pravda»-tida – da var den bare lattervekkende. I dag er den imidlertid et høydepunkt – hver eneste dag. Måtte den bare også komme på søndager, sier Nordby.– Jeg håper at Klassekampen ikke prøver å strekke seg lenger, slik Dagbladet lenge har gjort. I hvert fall ikke ved å servere sukkerspinn. Hvis jeg skal etterlyse noe, er det en større satsing på økonomistoff. Her kan det ligge et vekstpotensial, spesielt når Dagens Næringsliv ser ut til å rendyrke arven etter Handels- og sjøfarstidende. Personlig ville jeg også satt pris på en bedre dekning av folkemusikk, legger han til.Sten på stenIfølge Bjørgulv Braanen ligger nok søndagsavis noen år fram i tid.– Men de som har fulgt oss en stund har nok lagt merke til at vi stadig lager et bedre produkt, sier han. På begynnelsen av nittitallet, da Klassekampen hadde sitt høyeste abonnementstall noensinne, gikk avisa konstant med store underskudd. Først for et par år siden var regnskapet igjen i balanse.– Det blir stadig flere og bedre sider i Klassekampen og vi knytter til oss nye og spennende skribenter. Avisa skal bygges møysommelig og grundig. Utbyggingen skal følge tilveksten av abonnenter, sier en nøktern Braanen.@sitat:Til tross for den lille staben finner jeg mer relevant stoff i Klassekampen enn i andre aviser Trond Nordby@

Fra og med i dag kan du gi bort avisa til venner og bekjente i tre hele uker. Tilbudet gjelder alle våre lesere, og det beste av alt; det er helt gratis.– Vet du om noen som kan tenkes å sette pris på vår dekning av valgkampen eller for den saks skyld andre deler av avisa, er det ingen grunn til å nøle – gi bort et abonnement på Klassekampen! Oppfordringen kommer fra ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen. – Mens de store tabloidenes opplag synker, ser vi at interessen for Klassekampen øker måned for måned. Likevel er det mange der ute som ikke har fått øynene opp for oss ennå, mener Braanen. Tidligere «gi bort»-kampanjer, slik den Klassekampen starter i dag, viser at avisas lesere er svært gode ambassadører. Nesten 25 prosent av de som har fått gratisabonnement gjennom lignende kampanjer tidligere, har fortsatt å abonnere på avisa. LivsnødvendigEn av avisas ivrige ambassadør er professor i statsvitenskap, Trond Nordby. Han leser Klassekampen daglig og i disse kvalitetsreformerte tider oppfordrer han studenter og kolleger til å gjøre det samme. Med en studiehverdag preget av korte og intense kurs, og et universitet som, ifølge Nordby, i stadig større grad likner en yrkeskole, blir det liten tid til kritisk tankegang.– Med dagens situasjon er det livsnødvendig med stoff utenfra, sier professoren. Han presiserer at man ikke trenger å svelge alt som står i avisa. – Jeg leser den jo heller ikke som en bibel, men til tross for den lille staben finner jeg mer relevant stoff i Klassekampen enn i andre aviser. Den rusker opp og gir kritiske perspektiver på samfunnet og politikken, sier Nordby. Han har imidlertid ikke alltid har vært like begeistret for avisa.– Jeg ga opp Klassekampen i «Pravda»-tida – da var den bare lattervekkende. I dag er den imidlertid et høydepunkt – hver eneste dag. Måtte den bare også komme på søndager, sier Nordby.– Jeg håper at Klassekampen ikke prøver å strekke seg lenger, slik Dagbladet lenge har gjort. I hvert fall ikke ved å servere sukkerspinn. Hvis jeg skal etterlyse noe, er det en større satsing på økonomistoff. Her kan det ligge et vekstpotensial, spesielt når Dagens Næringsliv ser ut til å rendyrke arven etter Handels- og sjøfarstidende. Personlig ville jeg også satt pris på en bedre dekning av folkemusikk, legger han til. Sten på stenIfølge Bjørgulv Braanen ligger nok søndagsavis noen år fram i tid.– Men de som har fulgt oss en stund har nok lagt merke til at vi stadig lager et bedre produkt, sier han. På begynnelsen av nittitallet, da Klassekampen hadde sitt høyeste abonnementstall noensinne, gikk avisa konstant med store underskudd. Først for et par år siden var regnskapet igjen i balanse.– Det blir stadig flere og bedre sider i Klassekampen og vi knytter til oss nye og spennende skribenter. Avisa skal bygges møysommelig og grundig. Utbyggingen skal følge tilveksten av abonnenter, sier en nøktern Braanen.@sitat:Til tross for den lille staben finner jeg mer relevant stoff i Klassekampen enn i andre aviser Trond Nordby@