- Vi står for det samme som vi gjorde i 2005. Men vi har vært tydelige på at vi respekterer inngåtte tariffavtaler, sier André N. Skjelstad, Venstres mann i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

60 timers uke

Fagforbundet har den siste tiden kjørt en annonsekampanje der de peker på at Bondevik II-regjeringen i sin tid åpnet for økt bruk av midlertidige ansettelser, og for at ansatte kan jobbe inntil 13 timer daglig eller inntil 60 timer per uke i en åtte ukers periode.

Noe av det første de rødgrønne gjorde da de kom inn i regjeringskontorene høsten 2005, var å reversere disse endringene i arbeidsmiljøloven. En samlet opposisjon av Høyre, Venstre, KrF og Frp sa klart nei til de rødgrønnes reversering.

Fire år senere gjør de fire partiene det klart at de ønsker å gjeninnføre åpningen for økt bruk av midlertidige ansettelser. Samtidig sier Venstre at de står fast på det de mente i 2005 om adgangen til overtid. Også Frp vil øke adgangen. Her er Høyre og KrF mer vage, men dersom forslaget reises er de åpne for å gå inn for det igjen.

- Ingen blåkopi

- Vi vil ikke nødvendigvis ha en blåkopi av forslaget fra den gangen, men vi vil vurdere hvert enkelt tiltak når vi kommer i regjering, sier Høyres Jan Tore Sanner.

Han viser til at Høyre har programfestet «en større smidighet når det gjelder midlertidige ansettelser», og sier:

- Det er det mulighet til allerede i dag, i inntil seks måneder. Vi ønsker at det skal være mulig å forlenge dette med ytterligere seks måneder, til maks ett år.

Ifølge Sanner har Høyre har programfestet økt adgang til overtid, men han sier:

- Det må vi selvsagt vurdere. Men her er det ikke virkemidlene som er målet. Målet er å sikre fortsatt fleksibilitet i arbeidslivet. Så må man vurdere virkemidlene ut fra det.

Ett år midlertidig

Sanners posisjon er nær sagt identisk med det synet Frps nestleder Per Sandberg redegjør for. Han viser til at Frp har programfestet å øke adgangen til midlertidige ansettelser, og at de vil øke denne adgangen inntil ett år.

- Vi er opptatt av at unge folk som er utenfor arbeidslivet skal få vise seg i større grad, sier Sandberg.

- Dere nevner midlertidige ansettelser i hundredagersplanen, men ikke økt adgang til overtid. Er det tilfeldig?

- Neida, neida. Men det er viktig å få fram at vi ikke vil tvinge på folk en lengre arbeidsuke. Det vi ønsker er å skape større fleksibilitet, men så må jo folk bli kompensert gjennom overtidsbetaling eller avspasering, sier Sandberg.

Han understreker samtidig at Frp i regjering vil gå i dialog med LO og fagbevegelsen om disse spørsmålene:

- Vi vil ikke brutalt rive ned noe, uten å ha snakket med fagbevegelsen først.

Små forskjeller

Kristelig Folkeparti har stilt seg svært kritisk til framstillingen som Fagforbundet gir i sine avisannonser, fordi de mener forbundet overdriver hva Bondevik II-regjeringen faktisk foreslo.

De viser blant annet til at det allerede i dag er adgang til å avtale lengre arbeidsdager i korte perioder, men at Bondevik-regjeringen ønsket å utvide dette noe.

- Det Fagforbundet skriver er ikke i samsvar med realitetene. Det var små forskjeller mellom hva vi vedtok, og det de rødgrønne gjorde. Vi har ikke noe stort behov for å gå inn og endre den nåværende lovgivinga, sier KrFs Hans Olav Syversen.

- Gode rettigheter

Under stortingsdebatten og avstemminga i desember 2005 sto KrFs Åse Gunhild Woie Duesund last og brast med de andre borgerlige partiene i å beholde Bondevik-regjeringens lov:

- I situasjonen man var i i 2005 var det rimelig å stemme for det vi hadde foreslått på Stortinget, sier Syversen.

- Hvis det blir nytt flertall på tinget etter valget, hva vil dere gå inn for på dette feltet?

- Vi er opptatt av at arbeidstakerne har gode rettigheter. Noen vesentlig endring i arbeidstakers disfavør kan ikke Krf være med på.

- Så da vil dere sette ned foten overfor de tre andre partiene?

- Forhandlinger tar jeg ikke for åpen mikrofon. Vi holder på vårt utgangspunkt, sier KrFs Hans Olav Syversen.