Det er ingen tvil om at Norge er blitt et multikulturelt samfunn, noe sosialantropolog Farida Ahmadi setter stor pris på. Men multikulturalisme som politisk strategi er hun sterkt kritisk til.

- Multikulturalismen skaper konflikt, fordi den ser mennesker bare ut i fra kultur, etnisitet og religion. Før ville ikke osloborgere leie ut leiligheter til nordlendinger. Nå er det somalierne som blir stigmatisert. De får to ulike alternativer: Enten å bli som nordmenn, eller å bli slik nordmenn tror de er, sier Ahmadi.

Hun har skrevet en masteroppgave i sosialantropologi om innvandrerkvinner som isoleres i Oslo. Da hun gikk inn i prosjektet trodde hun at forklaringen på deres isolasjon skulle ligge hos dominerende menn. I stedet endte hun opp med å gi multikulturalismen skylden for at kvinnene ikke blir integrert i samfunnet.

- Vi har ikke, som i Canada, en minister for multikulturalisme. Likevel gjennomsyrer den samfunnsinstitusjonene våre, store deler av akademia og tankegangen til politikere og mediefolk, sier Ahmadi.

En bearbeidet utgave av oppgaven hennes gis ut som bok i mai, og snart skal hun i gang med doktorgrad. Men anledningen for dette intervjuet er hennes bidrag til debattboka «Uten grenser? Migrasjon og minoriteter». Boka gis ut av SV og er en del av en serie debattbøker under vignetten «Verden til venstre».

Der advarer hun venstresida mot å innta et multikulturalistisk standpunkt, fordi hun mener det bidrar til å øke konfliktnivået i samfunnet.

Splitt og hersk

Hun mener man må se multikulturalismen i sammenheng med nasjonalismen. «Norsk nasjonalisme og nasjonalstat definerer 'de andres' behov i separate institusjoner 'for dem',» skriver hun i sin artikkel.

- Man pumper penger inn i de ulike nasjonenes moskeer, og underbygger på den måten forskjeller mellom folk. Det er en misforstått politikk som fører til at en kollektiv identitet tres nedover individet. En konsekvens er at somaliere som ønsker å sende penger hjem blir oppfattet som terrorister.

- Er det dobbeltmoral?

- Jeg vet ikke om det er dobbeltmoral eller om det er splitt og hersk, men det er ganske sikkert konfliktskapende, sier Ahmadi.

Minoritetsindustrien

Ahmadi mener multikulturalismen krenker mennesker og begrunner det slik i sin artikkel: «[den multikulturalistiske] politikken gir diffuse rettigheter uten at minoritetene skjønner sine plikter. Når denne politikken blir institusjonalisert, er den ytterste konsekvens en systematisk krenkelse i form av en skjult og taus rasisme som bare priviligerte i samfunnet nyter godt av.»

Vi tar tak i det siste først:

- Hvordan mener du at de priviligerte nyter godt av multikulturalismen?

- Både priviligert minoritet og majoritet nyter godt av multikulturalismen. Men multikulturalismen er en form for ignoranse. Det er lett å være multikulturalist på vestkanten hvor det ikke finnes innvandrere. Samtidig profitterer de priviligerte på at multikulturalismen er det rådende tankesettet. Det gir jobber i akademia og institusjoner. Å jobbe med minoriteter er blitt en industri, sier Ahmadi.

- En krenkelse

Ahmadi mener venstresida unngår det dypeste problemet, nemlig fattigdom og arbeidsledighet, når de velger å ha på seg de multikulturelle brillene. Tre av ti innvandrerhusholdninger kommer under grensen for lavinntekt satt av EU. Bare 29 prosent av innvandrere fra Afghanistan og 27 prosent av innvandrerne fra Somalia har jobb. De bor trangt med store barnefamilier og må flytte så fort husleia økes. Men i stedet for å sette seg inn i de sosiale problemene, velger multikulturalisten å forklare forskjellene med kultur.

I feltarbeidet sitt intervjuer Ahmadi en norsk kvinne som er leder for et senter for innvandrere. Hun forteller om sin frustrasjon overfor somalierne. Hun hadde hjulpet en somalisk kvinne i en skilsmissesak fra en voldelig ektemann. Hennes frustrasjon oppsto da hun oppdaget at kvinnen var blitt gravid med sin eksmann. Hun følte seg lurt og utnyttet, og sa at norske lover og velferdssystemer laget av sosialdemokratisk middelklasse for det norske protestantiske folk, ikke passet for somaliere, som er sosialisert inn i andre tradisjoner.

«Denne tenkemåten er en krenkelse. Den multikulturalistiske todelingen er så infiltrert i lederens tenkemåte, at hun ikke ser fattigdommen. Dette er for meg toppen av rasisme, en rasistisk tankegang fra en antirasistisk kvinne.» skriver Ahmadi.

Mangler klasseperspektiv

Dermed kommer vi over på årets store rasismedebatt etter hendelsene i Sofienbergparken hvor to ambulansesjåfører nektet å ta med Ali Farah som trengte øyeblikkelig hjelp, fordi han tisset på bilen deres. I lydloggen mellom ambulansesjåførene som nå er offentliggjort kan vi høre at sjåførene kaller Farah og vennene hans for «hippier».

- Det som skjedde i Sofienbergparken var en grov krenkelse, og nok et eksempel på noen som ikke ser mennesket. De så ikke Kohinoor som satt der og gråt, sier Ahmadi.

Ifølge henne kommer denne diskrimineringen og rasismen til uttrykk hele tiden på offentlige kontorer og i førstelinjetjenesten i et konfliktfylt forhold mellom de ansatte og minoritetsbrukerne, noe begge parter lider av.

- Man har glemt klasseperspektivet. De svakeste klarer ikke å se hverandre. Majoritet og minoritet krangler seg i mellom, og ingen bryr seg, sier Ahmadi