Natt til torsdag i forrige uke ble Muhammed-karikaturen som framstiller profeten med en bombe i turbanen fjernet fra nettsidene til organisasjonen Human Rights Service. Det var ikke en redaksjonell avgjørelse - det var nettleverandøren Imbera som fjernet karikaturen - uten forvarsel.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sa til NRK i går at «dette kan få ufattelige konsekvenser».

- Det bør ikke være de tekniske tilretteleggerne som regulerer hva som ligger på nettet. Vi kommer til å se flere konflikter av denne typen og man bør få på plass et tvisteløsningsorgan, sier Gisle Hannemyr, universitetslektor ved Institutt for Informatikk ved Universitet i Oslo, til Klassekampen.

- Politisk sensur

Det er kostbart og krever en stor driftsstab å ha sine egne servere, men hos selskap som Imbera kan man kjøpe billig plass til sin nettside. Prisen man betaler er at selskapet forbeholder seg retten til å fjerne stoff som kan være i strid med loven. De tekniske tjenesteleverandørene er faktisk pålagt å fjerne ulovlig innhold dersom de blir kjent med det, årsaken er EU-direktivet kalt E-handelsloven.

Allerede i 2002 advarte Gisle Hannemyr mot direktivet som «et forsøk på å innsnevre ytringsfriheten til folk som har upopulære og kontroversielle meninger». Men selv han er nå overrasket:

- Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forestille meg at loven skulle brukes til å sensurere politiske ytringer. Man kan overveie hvor smart det er å publisere karikaturene, men det eksisterer ikke noen tvil om at det er lovlig å publisere dem. Jeg tror ikke Imbera fjerner karikaturen med støtte i loven, men i kontrakten de antagelig har med dem som leier serverplass hos dem. Slike kontrakter har de fleste, fordi de redd for er å måtte bruke masse penger på juridisk bistand for å få de enkelte sakene vurdert, sier Hannemyr.

Satire ble fjernet

I Norge er det flere saker hvor nettleverandøren har grepet inn og fjernet innhold på nettsider. Hannemyr, som selv har vært i bransjen som ansatt i Schibsted Nett, har erfaring med å fjerne innhold på nettet. Det dreide seg om Andreas Heldal-Lund, som er kjent også internasjonalt for å advare mot Scientologikirken. Heldal-Lund la blant annet ut kursmateriell som en advarsel, og en av Norges dyreste advokater ble satt på saken. Da gikk Scientologikirken rett på tjenesteleverandøren med krav om å fjerne sida, med begrunnelse i brudd på opphavsretten.

- Hvilke norske eksempler kjenner du til der det har blitt begått overtramp av tjenesteleverandøren?

- En rapgruppe lagde en nettside som var en satire på et større massemedium, en nettside som ble tatt ned. I dette tilfellet tror jeg det var personlige bekjentskaper med dem som ble utsatt for satiren som førte til avgjørelsen.

Forstår selskapet

Jusprofessor Jon Bing ved Universitetet i Oslo mener tjenesteleverandørene stilles i en umulig posisjon:

- Tjenesteleverandørene kommer mellom barken og veden, det er vanskelig for dem å ta stilling til om noe er lovlig eller ulovlig. Dette er en karikatur, og den kan gi uttrykk for ringeakt for minoriteter og være blasfemisk. Hvis noen hevder den er ærekrenkende må den stakkars leverandøren som må ta stilling til hvilken risiko de løper ved å la det ligge ute. Det er ingen tvil om at det foreligger saklig grunn til å fjerne karikaturen her: Det kan generere badwill i forhold til andre kunder, og de risikerer erstatningsansvar og straffeansvar. Det avhenger av om det som er lagt ut er straffbart, men det er ikke alltid så lett for leverandøren å vite.

På grunn av slike dilemma etterlyser han et etisk råd:

- Det var veldig synd at Nettnemnda, som vi hadde tidligere, nå er lagt ned. Nå er det kommersielle aktører som ikke har noen erfaring med presseetikk som avgjør hva som skal stå på nettet.

- Kjenner du til mange eksempler på overtramp, der informasjon har blitt fjernet?

- Nei. Men det er ingen tvil om at det kommer til å forekomme. Ytringsfriheten er tapende part i dette spillet.