Hvis du plukker opp en bok med perlemorseffekt på forsida, glitter på omslaget eller uthevede bokstaver, er sjansene store for at den er produsert i Øst-Europa. Der er lønnskostnadenene lavere, og spesialeffekter billigere for forlagene.

Og det er mange forlag som flagger ut deler av produksjonen sin til utlandet. Det merker grafisk industri i Norge: Det danskeide trykkeriet AiT Trondheim, som har blitt kalt en pionérbedrift, gikk denne uka konkurs. Samtidig står Nordbook i Skien i fare for å gå konkurs.

Vil vinne

Trykkeriet PDC Tangen i Aurskog er i sin helhet norskeid. I fjor ble de - i konkurranse med trykkerier i Japan og Canada - premiert for å være det dyktigste på å automatisere grafiske prosesser. Derfor øyner de håp:

- Vi trykker stort sett bare fargebøker, der har vi klart å automatisere prosessene. Derfor minker nå forskjellen mellom de laveste utenlandske prisene og de norske prisene. Vi ser at en del forlag som har trykket mye i utlandet nå kommer tilbake, sier direktør Gaute Hartberg.

Blant annet har Kunnskapsforlaget, som i nesten 50 år har trykket Store Norske Leksikon i 18 bind i utlandet, inngått en trykkeriavtale med PDC Tangen.

- Det skjer fordi vi teknologisk har tilpasset oss et internasjonalt marked. Vi aksepterer fullt ut at vi konkurrerer internasjonalt - men vi skal vinne så mange seire som mulig.

Også i Asia

Siden 2000 har Gyldendal trykket bøker i Norden og Øst-Europa, nå bruker forlaget seks trykkerier i Øst-Europa og sparer millionbeløp hvert år på det, ifølge produksjonssjef Oddvar Fless.

- Vi trykker også noen bøker i fjerne Østen, i India og Kina, der det er billig arbeidskraft. Det kan være barnebøker der en leke eller annet type utstyr blir lagt ved boka, eller noe må limes inn for hånd i permen - tilfeller med mye manuelt arbeid.

- Kommer dere til å flytte all trykking dit?

- Nei, nei. Da må vi stille om hele produksjonen vår, og det tror jeg ikke skjer i min generasjon. Vi må også tenke på miljøet, disse bøkene kommer med skip, og det forurenser.

- Det er et stort ansvar å trykke bøker så langt unna som Asia, dere må jo passe på at arbeidsforholdene er gode?

- Vi er obs på at vi ikke skal bruke bedrifter som benytter seg av barnearbeid og undersøker det vi kan i forkant, delvis via agenter. Dette er profilerte trykkerier som har store amerikanske og engelske forlag som kunder.

Vil ikke favorisere

Også Damm har gjennom moderkonsernet Egmont erfaring med å trykke bøker i Asia.

- Vi har strenge krav som leverandørene må følge, når det gjelder retten til å organisere seg, eller gode boforhold, arbeiderne bor ofte på fabrikkene der nede. Det er tilfeller der samarbeid har blitt opphevet på grunn av dårlige forhold, sier produksjonsdirektør Roy Jensrud.

Selv om Damm bruker trykkerier i Øst-Europa og til dels Asia ønsker ikke Jensrud at forlaget skal velge produksjonskrav som favoriserer utenlandske trykkerier. Han har selv bakgrunn fra grafisk tradisjon.

- Jeg vil ikke bygge barrierer mot norske trykkerier, det synes jeg ikke man skal gjøre. Men norsk grafisk industri burde være flinkere på å spesialisere seg. Alle som venter på toget ser i samme retning, kanskje det er problemet i grafisk industri i Norge, hvor alle stort sett har den samme maskinparken.

Gjevt fra Slovakia

Richard Aarø er forlagssjef i Tiden, som med sine seks ansatte ville hatt vansker med å trykke i utlandet hadde det ikke vært for moderkonsernet Gyldendal, i og med at avtalene inngås på konsernnivå. Når vi ringer sitter Richard Aarø med en nyankommet bok fra Slovakia i hånda:

- Den er helt fullkommen. Buet rygg, sydd i ryggen. Standarden i Skandinavia er bøker som er limfrest i ryggen. Du får ikke den finishen i Norge eller Skandinavia. Norsk grafisk industri lider jo. Men det er jo fordi det er en konkurranseutsatt næring. De klarer ikke matche prisene i utlandet.

- Føler du en forpliktelse til å bruke norske trykkerier?

- Dette har jo en politisk dimensjon. Det hadde vært stas hvis det var en florerende grafisk industri i Norge. Men vi kan ikke ta det inn som en avgjørende faktor. Kostnadsnivået er så høyt at det ikke lar seg forsvare å trykke i Norge når vi har alternativer.

Trøndere i Litauen

Men det er ikke alltid hele produksjonen av bøker settes ut til lavkostland. Noen spesialiserer seg på å være et bindeledd mellom Norge og utlandet. Bedriften Print har de fleste store norske forlag som kunder. Print er basert i Trondheim - men trykker bøker i Litauen. De vil fjerne alle ulempene ved å produsere i lavkostland. Alle filer mottas, kontrolleres og kvalitetssikres i Trondheim. De forsikrer sine kunder: «Det er herfra vi snakker med deg om alt som har med prosjektet å gjøre. Det skjer som oftest på trøndersk».

- Meningen er å være servicekontor for de norske kundene. De forholder seg bare til oss, de slipper å ringe til utlandet og unngår kommunikasjonsvanskene som kan oppstå, sier prosjektleder Ole Kristian Vaagland.

Print it deltar som andre trykkerier i forhandlingsrunder med forlag, og de rundene er harde, mener Vaagland:

- Grafisk produksjon av bøker er et spesielt marked. Prisene er så pressa at man til tider kan undre seg over om man får dekt opp produksjonskostnadene.

En smertegrense

Daglig leder Stein Ulvolden i AiT Trykk på Otta har vært i bransjen i 35 år.

- Det er en tøff situasjon, vi opplever daglig konkurranse. Med kostnadsnivået vi har i forhold til Øst-Europa sier det seg selv at vi må være mer effektive.

Til tross for skarp konkurranse har AiT Trykk økt antall ansatte de siste årene, og de har økt omsetningen med sju-åtte prosent. De er det eneste norskeide trykkeriet som også binder inn bøker.

- Men vi merker at marginene blir mindre og mindre. Vi har merket lite press på skolebøker, men nå ser vi at forlag har begynt å trykke nytt opplag av skolebøkene i Kina. Da bestiller de i april og klarer fint den ekstra leveringstiden på to-tre måneder til skolestart.

- Hvilke konsekvenser kan situasjonen få for faget og bransjen, for kunnskapen vi har i Norge?

- De siste årene har vi sett at særlig trykkeriene som driver med bøker har blitt slått sammen og kjøpt opp. Mange grafiske bedrifter sliter. Det er klart det finnes en smertegrense, men jeg vil ikke spekulere i hvor den går, sier han.