- Dette er en liten krimhistorie, sier regissør Sondre Bjørgum.

Han står bak en dokumentar som vises på NRK i vår, om en av Norges største komponister, Geirr Tveitt, som i år feires med at det er 100 år siden han ble født. Den røde tråden i dokumentaren er alt det underlige som skjer med Tveitts hovedverk «Baldurs draumar», en norrøn ballett. Tveitt kombinerte ofte folkemusikk og europeisk kunstmusikk, og den urnorske klangen i hans hovedverk har samtidig noe orientalsk over seg. Tveitt turnerte med verket i Marokko på slutten av 1940- og 50-tallet.

- Det sies at han fraktet pianoet sitt fram og tilbake mellom to dromedarer. Men det spennende med Geirr Tveitt er at man aldri er helt sikker på hva som stemmer med virkeligheten, det finnes så mange myter, som han også selv var med på å skape. Han var mannen som bodde på fjellet samtidig som han var verdensborger.

Fascinert av Tveitt

Bjørgums onkel er sønnen til Tveitt, og han har vært på konserter i oppveksten, før han egentlig visste hvem Tveitt var. Mens han var nattevakt på Sandven Hotell i Norheimsund leste han en biografi om Tveitt, og ble betatt. Han begynte på fjernsynslinja på Høgskolen i Lillehammer for å lage dokumentarfilmen om Tveitt. Produsent er Ekkofilm.

I filmen vil vi speile både det vare og voldsomme, spenningene i ham. Jeg tror han var analytisk og grundig, samtidig som han hadde en enorm fantasi. Folk sa at han var en mann som levde helt i sin egen tid.

I filmen møter vi blant andre Geirr Tveitts barn Haoko og Gyri, Reidar Storaas som gir ut ny biografi om Tveitt i løpet av jubileumsåret og pianisten Torgeir Kinne Solsvik fra Norheimsund. For å understreke at det er litt av en detektivhistorie, har filmteamet lagt seg tett opp under den teknologien som var til rådighet på 1950-tallet, da film noir-sjangeren sto sterkt.

- Filmen er en jakt på hva som skjer med «Baldurs draumar». Tveitt kommer tilbake til Norge etter å ha vært bosatt i Wien, Paris og Leipzig, og han framfører «Baldurs draumar» i universitetets aula i 1938. Det var årets hendelse i norsk musikkliv. Det er egentlig en ballett, men Norge hadde ikke et ballettkompani på denne tiden som kunne fremføre hans visjoner. Senere får han framført deler av dem i København og Paris og sender det så til London, hvor han sier at det forsvinner under et bombeangrep. Da huset hans brenner ned i 1970, finner man likevel partituret til «Baldurs Draumar» i restene av boet. Her begynner historien, sier Bjørgum.

Orientalsk og norsk

«Baldurs draumar» var basert på stoff fra Edda som Tveitt diktet videre på og som han lagde en stor skapelsesberetning ut av. Han ble gradvis mer og mer opptatt av det norske og norrøne, og skiftet navn til det norrøntklingende Geirr i voksen alder.

Han skrev også en avhandling kalt «Tonalitätstheorie des parallellen Leittonsystems» der han foreslo en ny norsk harmonilære med norske skalaer. Han ville basere systemet på skalaer som har fem toner, og utstyrte skalaene med norrøne navn som rir, sum, fum og tyr.

- Hva er det som er norsk eller norrønt over hovedverket hans, ut over tematikken?

- Musikken høres veldig norsk ut, men har også en orientalsk stil over seg. Hele verket sprudler over av ideer, han begynner på en retning før han plutselig skjærer over i en annen. Det er noe stormannsgalskap over hele verket. Jeg tror «Baldurs draumar» var en musikalsk kjerne for ham, sier Bjørgum.

Da filmteamet var i Marokko for å filme, begynte pianisten Torgeir Kinne Solsvik å spille på et rustent piano på en restaurant. Han spilte Beethoven og Grieg og annet, men det var først da han spilte Tveitt at alle stoppet opp, la fra seg bestikket og hørte etter.

- Det var fantastisk å se at musikken som var så norsk slo an i Marokko.

Dobbeltjubileum

Geirr Tveitt-jubileet avholdes samtidig med at Olav H. Hauge feires. Resultatet har blitt et felles jubileum for dem begge - Tveitt Hauge-jubileet. Programpostene i jubileumsåret inkluderer et orkesterverk signert Glenn Erik Haugland, basert på Hauges dikt. Verket skal fremføres i Grieghallen sammen med verker av Tveitt 24. oktober. Og både Ulvik poesifestival og Hardingtonar skal vies Hauge og Tveitt.

Det bør være nok å ta av for å feire Tveitt:

- Alle som har møtt Tveitt har ulike inntrykk, men alle er enige om at de har møtt noe stort, sier Bjørgum.