– Jeg har aldri sett så mye ødeleggelse på så kort tid, sier Fadl Chalak. Han leder Rådet for utvikling og gjenoppbygging i Libanon, og forteller Los Angeles Times at Israels ødeleggelser i Libanon i løpet av de siste fire ukene overgår alt han har sett siden 70-tallet.

– Jeg har sett alle krigene, sier han, og slår fast at ingen har vært så intens som den siste krigen. Rådet anslår at ødeleggelsene på infrastrukturen vil koste 15,5 milliarder kroner å reparere. Det er et foreløpig anslag, siden mye av ødeleggelsene i Sør-Libanon ennå ikke kan undersøkes på grunn av Israels militæroperasjoner.

Lang liste

Israelske angrep har ødelagt 120 broer, mens ødeleggelsene på veiene er ventet å koste 517 millioner kroner. De tre flyplassene i Libanon har blitt skadet for 342 millioner kroner, mens oljeforurensningen etter bombingen av kraftverket Jiyeh sør for Beirut vil koste 498 millioner kroner. Rundt 15.000 tonn olje rant ut i Middelhavet, og en stor andel er skylt opp langs Libanons kyst.

Over ti fabrikker er bombet, inkludert landets største meieri og en stor fabrikk som produserte papirlommetørkler.

– Vi har gjenoppbygd landet så mange ganger, jeg er lei av det, sier Chalak.

Våpenhvile?

FNs generalsekretær Kofi Annan uttalte i går at våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah ville tre i kraft mandag morgen klokka sju norsk tid. Annans uttalelse kom dagen etter at FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjon med krav om våpenhvile.

Få timer etter startet den israelske hæren likevel en massiv bakkeoffensiv i Sør-Libanon, der 30.000 soldater deltar. Ifølge tv-kanalen al-Arabiya ble sju israelske soldater drept i kamper med Hizbollah i går. Den israelske hæren har ikke bekreftet opplysningene, men har uttalt at 24 soldater ble drept i ulike kamper. Totalt har 110 israelske soldater blitt drept i krigen.

Israelske fly gjennomførte i går luftangrep mot forsteder sør i Beirut, samt en rekke angrep mot mål nord, sør og øst i Libanon. Kampflyene ødela en bro nord i Libanon ved grensen til Syria, og gjennomførte flere raid i Bekaa-dalen. Andre angrep rettet seg mot områder rundt byen Tyr i sør. Ifølge den libanesiske tv-kanalen LBC ble en kvinne og hennes tre barn drept i angrepet. En sivil israeler ble også drept i går av en Hizbollah-rakett i byen Yaara nord i Israel.

Natt til i går skjøt israelske kampfly raketter mot en palestinsk flyktningleir, samt flere andre mål sør i Libanon. Minst 19 libanesere ble drept i ulike israelske angrep lørdag, mens 19 israelske soldater ble drept i harde kamper på bakken. Ytterligere fem soldater er fryktet døde etter at helikopteret deres ble skutt ned av Hizbollah lørdag.

Godtok resolusjon

FNs resolusjon 1701, som både Libanon og Israel har godtatt, krever at Hizbollah stanser angrepene på Israel, mens Israel må stanse «alle offensive militære operasjoner». Dette punktet er omstridt og karakteriseres av kritikerne som et smutthull for Israel, ettersom Israel argumenterer at deres militæroperasjoner i Libanon er defensive. Formuleringen ligger igjen fra det opprinnelige utkastet utarbeidet av USA og Frankrike, som Libanon umiddelbart avslo.

De arabiske landene har uttrykket misnøye også med den nye resolusjonen. Qatar – som sitter i sikkerhetsrådet – uttalte at den har klare mangler, men at den måtte godtas «for å stanse blodsutgytelsen».

Skal utvides

Ifølge resolusjonen skal FN-styrken i området utvides til 15.000. Disse skal utplasseres sammen med 15.000 soldater fra den libanesiske hæren. Israel skal på sin side trekke seg tilbake så raskt den samlede styrken er på plass.

Israels forsvarsminister Amir Peretz har karakterisert de pågående operasjonene som en forberedelse til at FN-styrkene og den libanesiske hæren skal overta kontrollen i Sør-Libanon. Hizbollah-leder Hassan Nasrallah har uttalt at Hizbollah vil respektere FN-resolusjonen, men at de forbeholder seg retten til å kjempe mot de israelske styrkene som befinner seg på libanesisk territorium.

«Ikke Katrina»

Sykehusdirektør Wasim Wazzan påpeker overfor Los Angeles Times at verdens ledere har latt denne krigen rase, mens det er deres skattebetalere som vil måtte betale for skadene.

– Dette er ikke Katrina. Dette er ikke en naturkatastrofe. Det er en menneskeskapt katastrofe. Og man kan stoppe det. Jeg kan ikke tro at folk sier «ok, kjør på, fortsett denne krigen og vi skal sende hjelp senere», sier han.