Det gjelder å være godt forberedt for et halvår i eksil. Med seg i bagasjen har Lykkebo, foruten en stadig ekspanderende reisekanon – men det er en annen historie – fotokopier av de relevante sidene i mesterkokken Eyvind Hellstrøms kulinariske anbefalinger for en europeisk dannelsesreise. Og her i Alsace, og i Strasbourg i særdeleshet, slipper man glatt unna froskelår, snegler og andre franske ekkelheter, det går stort sett i hvitvinsbasert gjæret surkål – choucroute – og knakkpølser. Maten skal slett ikke nytes med rødvin, men skylles ned med store mengder halvtørr alsassisk hvitvin.Dette har Hellstrøm fått med seg. Mannen likeså.– Her er en mann du bør lytte til, endelig en til som har skjønt det, sier han og leser: «Maten er herlig tradisjonell, man setter alt inn på å forbli tradisjonell på tross av at verden er online og stadig skal kreeres på nytt».Mannen har revet seg løs fra forskningen, droppet dagens møte i Bookaholics Anonymous og ryddet plass til vinkasser bak i vår veteran-Golf, Den Røde Fare. Vi er ute på kjøretur, på Vinveien som går gjennom vinrankene fra den ene middelalderlandsbyen til den neste. Snart skal vi ta første stopp for å prøvesmake de lokale chateauenes skatter. Jeg øyner muligheten for et gjennombrudd:– Da kan vi jo gjøre det på tradisjonelt vis resten av turen også da: Du kjører og jeg sitter baki. Desto mer hvitvin på meg. Det skal bli godt med Sylvaner, Gewürztraminer, Riesling, Grand Cru…– Ikke så rask, kjære. Hellstrøm har en seriøs advarsel her, bare hør: «Midt oppe i all idyllen glemte vi faktisk at det også er en hake ved Alsace. De produserer bare hvitvin. Se bort fra deres Pinot Noir, som er helt grei for en picnic. Min lege påpeker at det er rødvinen som fremkaller de gode effektene. Det samme sier psykiaterne. Hvite viner gjør kvinnene aggressive. Skal vi tro fagfolkene, bør Alsace besøkes uten kvinnelig reisefølge».– Sett meg av på det første og beste chateauet vi passerer, er du snill. Ikke nok med at jeg må sitte i baksetet når du kjører, jeg skal altså kun finnes egnet som sjåfør for å unngå ytterligere hysteria og scener framkalt av hvitvin.– Rolig nå. Vi kan sikkert prøvesmake begge to, de tar jo ikke så hardt på promillen her sørpå. Men minn meg om at jeg må sende et kort til Hellstrøm med en liten påpekning.– Hva skulle du ha å lære ham?– At det ikke er slik at kvinner nødvendigvis må drikke hvitvin for å bli aggressive. Vi har nå brakt i erfaring at kvinner blir aggressive av å lese at de blir aggressive av hvitvin. Det må med i andreutgaven.

Det gjelder å være godt forberedt for et halvår i eksil. Med seg i bagasjen har Lykkebo, foruten en stadig ekspanderende reisekanon – men det er en annen historie – fotokopier av de relevante sidene i mesterkokken Eyvind Hellstrøms kulinariske anbefalinger for en europeisk dannelsesreise. Og her i Alsace, og i Strasbourg i særdeleshet, slipper man glatt unna froskelår, snegler og andre franske ekkelheter, det går stort sett i hvitvinsbasert gjæret surkål – choucroute – og knakkpølser. Maten skal slett ikke nytes med rødvin, men skylles ned med store mengder halvtørr alsassisk hvitvin.Dette har Hellstrøm fått med seg. Mannen likeså.– Her er en mann du bør lytte til, endelig en til som har skjønt det, sier han og leser: «Maten er herlig tradisjonell, man setter alt inn på å forbli tradisjonell på tross av at verden er online og stadig skal kreeres på nytt».Mannen har revet seg løs fra forskningen, droppet dagens møte i Bookaholics Anonymous og ryddet plass til vinkasser bak i vår veteran-Golf, Den Røde Fare. Vi er ute på kjøretur, på Vinveien som går gjennom vinrankene fra den ene middelalderlandsbyen til den neste. Snart skal vi ta første stopp for å prøvesmake de lokale chateauenes skatter. Jeg øyner muligheten for et gjennombrudd:– Da kan vi jo gjøre det på tradisjonelt vis resten av turen også da: Du kjører og jeg sitter baki. Desto mer hvitvin på meg. Det skal bli godt med Sylvaner, Gewürztraminer, Riesling, Grand Cru…– Ikke så rask, kjære. Hellstrøm har en seriøs advarsel her, bare hør: «Midt oppe i all idyllen glemte vi faktisk at det også er en hake ved Alsace. De produserer bare hvitvin. Se bort fra deres Pinot Noir, som er helt grei for en picnic. Min lege påpeker at det er rødvinen som fremkaller de gode effektene. Det samme sier psykiaterne. Hvite viner gjør kvinnene aggressive. Skal vi tro fagfolkene, bør Alsace besøkes uten kvinnelig reisefølge».– Sett meg av på det første og beste chateauet vi passerer, er du snill. Ikke nok med at jeg må sitte i baksetet når du kjører, jeg skal altså kun finnes egnet som sjåfør for å unngå ytterligere hysteria og scener framkalt av hvitvin.– Rolig nå. Vi kan sikkert prøvesmake begge to, de tar jo ikke så hardt på promillen her sørpå. Men minn meg om at jeg må sende et kort til Hellstrøm med en liten påpekning.– Hva skulle du ha å lære ham?– At det ikke er slik at kvinner nødvendigvis må drikke hvitvin for å bli aggressive. Vi har nå brakt i erfaring at kvinner blir aggressive av å lese at de blir aggressive av hvitvin. Det må med i andreutgaven.