Bøndenes tillitsvalgte ble bråvekt av journalister grytidlig onsdag morgen, etter at Stortingets forhandlinger om et nytt rovdyrforlik brøt sammen i nattetimene. Reaksjonene var sterke da Bondetinget ble åpnet på Lillehammer.

- Dette går på helsa løs for både folk og dyr, sier lederen i Hedmark fylke, Einar Myki.

Hedmark og trøndelagsfylkene er mest utsatt for rovdyrherjinger mot dyr på utmarksbeite.

- Det er bøndene som får lide for politikernes mangel på handlekraft. Det er uforståelig og uakseptabelt at Stortinget ikke kan komme videre med justering av rovdyrbestanden og forvaltningen, sier Bondelagets leder Nils T. Bjørke.

Han krever at partiene setter seg ned på nytt for å finne løsninger som gir bedre forhold for beitenæringen enn rovdyrforliket i 2004.

Brekk skuffet

Senterpartiet har lagt lista høyt for å oppnå endringer i rovdyrpolitikken, og timingen kunne ikke vært verre da Sps landbruksminister Lars Peder Brekk møtte bøndenes tillitsvalgte i går. Brekk sier havariet var svært skuffende, men han var selv ikke med på forhandlingene og ville ikke kommentere detaljene.

Stemningen mellom bøndene og regjeringen var anstrengt fra før, etter en jordbruksavtale som har møtt sterk kritikk i Bondelagets rekker. Den ble ikke bedre av at Senterpartiet ikke har klart å rokke ved rovdyrforliket som partiet sammen med Frp stilte seg utenfor i 2004.

- Det er overraskende og skuffende dersom Arbeiderpartiet har valgt side sammen med SV, Venstre og KrF for å stanse arbeidet for å redusere bestanden av bjørn og ulv. Dette vil bli svært dårlig mottatt også av Aps folk i innlandet, sier Einar Myki i Hedmark Bondelag til Klassekampen.

Teller på knappene

- Mange bønder med beitedyr i grensefylkene teller på knappene om de skal fortsette driften. Dersom rovdyrpolitikken ikke blir endret, kan det bli avgjørende for en god del av disse. Rovdyrproblemene har blitt mye større siden rovdyrforliket i 2004. Forhandlingene nå har dreid seg om ulv og bjørn, men jerven er også et stort problem i våre områder. Dette gjelder særlig streifende hannbjørner fra grensetraktene mot Sverige, og vi har krevd langt større adgang til å ta ut slike dyr, sier han.

- Tror du mange etter dette vil ta saken i egne hender og jakte rovdyr på egen hånd?

- Det kan kanskje forekomme, men det er noe vi i Bondelaget tar sterkt avstand fra. Det er ikke noe annet alternativ enn å fortsette dette arbeidet politisk, sier Myki.

- Rovdyrpolitikken handler om verdivalg. Det handler om livskvalitet for folk i distriktene og om velferd for husdyra våre. Det handler om at biologisk mangfold dreier seg om mye mer enn rovdyr, og det handler ikke minst om å bruke grasressursene til å produsere mat, sier Nils T. Bjørke.

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) oppfordret Stortinget til å forhandle direkte om et rovdyrforlik. Motsetningene mellom SV og Sp er så store at regjeringen ikke en gang la fram et forhandlingsgrunnlag.

Svarteperspill

Svarteperspillet om fordeling av skyld og ansvar for sammenbruddet kom raskt i gang i går.

Senterpartiets forhandler og miljøpolitiske talsmann Erling Sande sier at partiene som inngikk forliket i 2004 - Ap, SV, Høyre, KrF og Venstre - har et spesielt ansvar for konfliktnivået i rovdyrpolitikken. Han sier at Sp vil fortsette kampen for en bedre rovdyrforvaltning innad i regjeringen.

- Vi tar folk som har ulemper med rovdyr på alvor. Den eneste måten å vise dette på, er å få ned tallet på rovdyr. Det har vi ikke nådd fram med, men vi må fortsette kampen for en forvaltning som er lokalt forankret, sier han.