Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero våknet i går til en historisk dårlig dag for det sosialdemokratiske regjeringspartiet PSOE etter lokal- og regionalvalget i landet på søndag.

Da alle stemmene var talt opp hadde PSOE sikret seg mindre enn 28 prosent av stemmene, mens høyrepartiet Partido Popular kapret 37,5 prosent. PSOE mistet en rekke byer og regioner og har ifølge Reuters gjort sitt dårligste lokalvalg siden demokratiet ble gjeninnført i Spania i 1978.

Radert ut landet over

Zapatero og hans parti var spådd et elendig valg og det var ventet at velgerne kom til å straffe regjeringen for den skyhøye arbeidsledigheten og drastiske kutt og innstramninger. Spanias arbeidsledighet på 21,3 prosent er den høyeste blant EU-landene, og ledigheten blant de unge er på 45 prosent - noe som har fått Det internasjonale pengefondet (IMF) til å advare om «en mulig tapt generasjon» i landet.

I uka før valget strømmet titusener av spanjoler, i hovedsak unge, ut i gatene i over 60 byer for å protestere mot arbeidsledigheten og manglende tiltak fra myndighetenes side. Demonstrantene, som kaller seg 15. mai-bevegelsen (M-15), oppfordret folk til å ikke stemme på noen av de to største partiene, PSOE og PP, som har dominert politikken siden Franco-regimets fall.

De konservative har imidlertid gått fram etter helgas valg og erobret flere bastioner som tradisjonelt har tilhørt sosialdemokratene. PP har blant annet tatt byen Sevilla i Andalucía, mens PSOE også har mistet makten i landets nest største by, Barcelona i Catalonia, etter å ha styrt byen kontinuerlig siden 1979. Det katalanske nasjonalistpartiet CiU er nå det største partiet i byen.

Baskisk komet

Ved søndagens valg ble det kjempet om makten i 13 av de 17 såkalte autonome regionene i Spania, og sosialdemokratene led nederlag i samtlige regioner, melder AFP. Opposisjonspartiet PP har nå rykket inn i regioner som Valencia, Castilla y León og Castilla-La Mancha, mens PSOE klamrer seg til et håp om å kunne beholde Extramadura med hjelp fra mindre, venstreorienterte partier.

Et av de oppsiktsvekkende trekkene ved årets lokalvalg er at den nye baskiske koalisjonen Bildu, som bare nylig fikk tillatelse til å stille til valg, ble nest største parti i Euskadi (Baskerland), der de stakk av med 25 prosent av stemmene. Mens det baskiske nasjonalistpartiet PNV fikk flest stemmer (30 prosent) i Baskerland, har Bildu fått flest mandater: 907 mot PNVs 822, ifølge det baskiske nettstedet eitb.com.

Bildu endte med å få delta i valget etter at en grunnlovsdomstol fastslo at koalisjonen ikke hadde bånd til separatistgruppen ETA.

Høyresida mobiliserer

På landsbasis endte Partido Popular med en oppslutning på ti prosentpoeng over regjeringspartiet, og høyrekreftene vil nå bruke framgangen til å mobilisere foran neste valg på ny nasjonalforsamling i mars neste år.

Samtidig varsler 15. mai-bevegelsen at de vil fortsette med protestene også etter valget, mens venstrekoalisjonen Izquierda Unida (IU) trolig vil forsøke å sanke mer støtte blant demonstrantene i tiden som kommer. Financial Times skriver at sist så mange unge spanjoler tok til gatene var under protestene mot daværende statsminister José María Aznar (PP) og hans støtte til USAs invasjon av Irak i 2003.

PP-velgeren Ricardo (45) har likevel ingen tro på at protestene vil føre fram.

- Dette kommer til å skade sosialistene mye mer enn høyresida, sier han til Financial Times.