- Vi mener det internasjonale samfunnet må legge et tydelig press på Muammar al-Gaddafis regime og støtter den internasjonale blokaden mot Gaddafi, sier Helmut Scholz til Klassekampen.

Så langt er Scholz, som sitter i EU-parlamentet for det tyske venstrepartiet Die Linke, enig med sine kamerater i søsterpartiet SV - samt Vänsterpartiet i Sverige og Socialistisk Folkeparti i Danmark.

Men i spørsmålet om militære tiltak mot regimet i Libya, går Die Linke klart mot de nevnte partienes støtte til flyangrepene som ble igangsatt etter at FNs resolusjon 1973 ble vedtatt 17. mars.

Tror problemene øker

- Hvorfor har dere konkludert annerledes?

- Vi er generelt kritiske til bruk av militærmakt for å løse konflikter, enten det er internt i et land eller mellom land. Med hensyn til Libya spesifikt er vi mot intervensjonen fordi vi mener at direkte innblanding i et land ved hjelp av militærmakt ikke løser problemet. Om man ser på tidligere intervensjoner, som i Bosnia, Irak og Afghanistan, viser de at militære midler ikke løste, men forverret problemene i disse landene, sier Scholz.

- De som støtter intervensjonen mener man har hindret en massakre mot sivile i storbyen Benghazi?

- Om man tar utgangspunkt i FN-resolusjonen, er det slik at man kunne ha opprettet en flyforbudssone uten militær intervensjon på bakken, altså bombing og direkte bruk av militærmakt mot soldater. Dessuten er det hele tiden en fare for at også utenlandske flyangrep treffer sivile. Det er svært vanskelig å se hva det er som foregår konkret på slagmarken, mener Scholz.

- Vi mener uansett at mange andre muligheter burde vært prøvd ut. Hvis man ser på standpunktet til Den arabiske liga, var de tydelig for et flyforbud men ikke militær intervensjon. I Vesten har man heller ikke tatt tydelig nok stilling til det som foregår i Bahrain, Jemen og Syria. Om man skal være konsekvent i bruken av militærmakt, kan man ikke skille mellom disse landene. Men det later til at andre interesser også spiller en rolle her.

Opprørerne på offensiven

I Libya later opprørsstyrkene til å ha gjort viktige framrykninger de siste dagene, ifølge dem takket være den vestlige luftstøtten.

- Betyr ikke dette noe?

- I en situasjon der man blir angrepet av regimets overveldende militærmakt, ser man selvsagt etter støtte og hjelp. Det jeg ikke kan bedømme her og nå - jeg har heller ikke vært i Libya - og det som kompliserer saken, er hva opprørernes langsiktige planer og strategier for landet er. Om man ser på det libyske samfunnet skiller det seg tydelig fra land som Egypt og Tunisia, sier Scholz.

- Hva slags alternative tiltak ville dere støttet i Libya?

- Det finnes alltid politiske midler. For eksempel har FNs generalsekretær ennå ikke vært i Libya. Det ble ikke gjort konkrete forsøk på megling mellom partene og politiske framstøt for en våpenhvile. Man kunne også ha umiddelbart stoppet importen av olje og gass fra Libya.