Den dramatiske issmeltingen i Arktis åpner slusene for næringsvirksomhet i polområdet, både med hensyn til skipsleier mellom Asia, Europa og Nord-Amerika, olje og mineralstruttende noduler på havbunnen. Det har ikke gått grønlenderne hus forbi. 17. august sa den grønlandske regjeringen ja til to nye prøveboringer for selskapet Cairn Energy ved Diskoøya i Vest-Grønland.

«I likhet med de to første konsesjonene for prøveboring etter olje, er det stilt krav om å etterleve norske Nordsjø-regler. Det innebærer regler både i forhold til boreoperasjoner, sikkerhetsprosedyrer, utstyr med mer. I forlengelsen av det er det stilt krav om å etablere systemer for å håndtere is etter beste arktiske standarder,» heter det i redegjøringen fra regjeringens komité for næring og råstoffer.

Prøveboring

Kravet er at boringene blir avsluttet flere måneder før havisen begynner å danne seg i det aktuelle leteområdet, som blir seinere og mindre for nesten hvert år. Resultatene fra de første prøveboringene til Cairn er foreløpig ikke offentliggjort.

Olje- og gassfunn blir i hovedstaden Nuuk (Godthåb) ansett som den lyseste veien mot uavhengighet fra de danske blokktilskuddene uten å gjøre seg avhengige multinasjonale selskap. Å bygge opp en selvstendig økonomi er plattformen for landsstyret i Nuuk som i dag består av Inuittisk samhold, landets største parti, og det liberale Demokraatit og Kandidatlisten.

- Om vil skal bli uavhengig av blokktilskuddet fra Danmark, må vi bygge opp en selvstendig økonomi. Det krever utvikling av næringslivet som ikke er helt enkel å gjennomføre, sier Asil Chemnitz Narup, borgermester for IA i kommunen Sermersooq, som omfatter Nuuk, til den danske dagsavisa Arbejderen.

Strategiske valg

Grønland får i dag 3,2 milliarder danske kroner i blokktilskudd fra København. Danmarks økonomiske grep tvinger fram vanskelige strategivalg for Grønland dersom uavhengigheten skal realiseres.

Det ble ikke minst aktuelt da avtalen om at USA skulle få oppgradere radaren på Thule-basen til bruk i rakettsystemet National Missile Defense (NMD). IA gikk med på å oppgradere basen mot at Grønland ble tatt med som tredjepart i avtale sammen med USA og Danmark.

IA er derimot ikke villig til å åpne landet for uranutvinning, til tross for at partiet står under sterkt press fra tunge næringsinteresser.

- Med den kunnskapen vi har i dag, fastholder vi vår nulltoleranse for uran av hensyn til miljøet, menneskene og helsen, sier Juliane Henningsen, politisk nestleder i IA, til Arbejderen.

- Andre partier mener at vi skal droppe nulltoleranse og akseptere utvinning av mineraler hvor uran er et biprodukt. Men vi synes at vi på nåværende tidspunkt ikke har kunnskap nok om uranutvinning.

Multinasjonale selskap

Grønland bør satse på andre mineraler, mener IA. Det er mange av dem. Det er delt ut nær hundre letetillatelser, tre inkluderer uran. IA vil ha slutt på at forestillingen av at uranutvinningen er veien ut av dansk avhengighet og krever at miljøforvaltningen blir atskilt fra den økonomiske forvaltningen av naturressursene. Mange multinasjonale selskap presser seg på, blant dem verdens nest største aluminiumsprodusent Alcoa som vil anlegge smelteverk i Maniitsoq på vestkysten. IA nøler.

- Vi skal ta beslutningen på et opplyst grunnlag hvor vi ser på konsekvensene for kulturarv, natur og miljø. Vi skal ikke selge vår jord til hvem som helst, sier Henningsen.

Greenpeace-aksjon

Greenpeace protesterer:

- Det bør slett ikke bores etter olje rundt Grønland. Risikoen for ulykker er simpelthen altfor stor og mulighetene for å rydde opp etter en ulykke, er alt for små, sier Jon Burgwald, talsperson i Greenpeace Beyond Oil-kampanjen til Arbejderen.

Aktivister fra Greenpeace klatret i går opp i oljeriggen Stena Don, som borer utenfor kysten av Grønland, og stanset virksomheten.

Leder Truls Gulowsen i Greenpeace i Norge sier til NTB at aktivistene vil bli på riggen så lenge de kan. Riggen opereres av det britiske selskapet Cairn Energy.

Fordeling

Det står om arbeidsplasser og økonomisk vekst. Det har satt skatte- og velferdspolitikken under diskusjon i Landsstyret og Inatsiartut (landstinget).

- Vår fordel er at vi er rike på råstoffer og mineraler. Dermed står vi på gode bein i arbeidet fram mot reell selvstendighet. Nå leter vi også etter olje som vi har gode forventninger til. Det er nødvendig at vi passer godt på et meget arktisk klima, også av hensyn til framtidige generasjoner, mener Henningsen.

Følelsen av selvstendighet var sterk da selvstyret ble feiret i Nuuk 21. juni i fjor. Nå er oppgaven hvordan den skal realiseres og på hvilke premisser i et land hvor de er skrint med faglærte menneskelig ressurser i satsingsområdene teknologi og egne økonomiske investeringer.

Ulikhetene er store på Grønland. 1. januar i fjor ble 17 kommuner omgjort til fire storkommuner i håp om økonomisk og sosial utjevning gjennom overføringer og næringsvirksomhet og ved å sende lærere fra vest til øst.

Sermersooq kommune er nå på størrelse med Frankrike og strekker seg fra Nuuk i vest, som er Grønlands økonomisk best stilte strøk, til skrinnere områder i øst, inkludert to byer, Illoqqortoormiut og Tasiilaq, og fem bygder, Kuumiut, Sermiligaaq, Tiniteqilaaq, Isortoq og Kulusuk, med til sammen 3500 innbyggere.