Colombia rystes av stadig nye funn av massegraver. Opposisjonspolitiker Ivan Cepeda annonserte natt til i går et gravsted med 460 uidentifiserte lik. Han mener de drepte kan være sivile ofre for Uribe-regjeringens stykkbelønning til hæren for drepte geriljasoldater.

Kolombianske domstoler undersøker nå en rekke skandaler der hæren har drept sivile for så å rapportere dem som geriljasoldater drept i kamp. Samtidig rapporterte den kolombianske kanalen RCN at Irene Norma Pérez, en av menneskerettighetsaktivistene som har deltatt i å avdekke og protestere mot praksisen med bruken av massegraver, er funnet drept.

Startet i 2009

Funnet av den foreløpig siste massegraven og drapet på menneskerettighetsaktivisten Pérez, kommer idet Colombia undersøker det som ser ut til å være Sør-Amerikas aller største massegrav med over 2000 drepte sivile.

Det var da den uavhengige menneskerettighetsorganisasjonen CPDDH reiste til Macarena i desember 2009 sammen med en gruppe EU-parlamentarikere at arbeidet med å avdekke massegraven begynte. Lokalbefolkningen fortalte om småbønder og fagforeningsfolk som var blitt borte og viste fram et gravsted like utenfor en av regjeringshærens viktigste militærbaser i området.

23. juli i år konkluderte EU-parlamentarikerne at det dreide seg om Sør-Amerikas største massegrav, sannsynligvis fylt med såkalte falsos positivos, drepte sivile som militæret rapporterer som geriljasoldater.

Colombias ombudsmann har varslet at vannene i området er forurenset på grunn av det høye antallet lik per kvadratmeter i og rundt massegraven.

Uribe raser

Colombias nylig avgåtte president har imidlertid ikke tatt lett på den negative oppmerksomheten om hans håndtering av den voldelige konflikten i landet.

Da opposisjonsleder Piedad Córdoba fra Partido Liberal reiste for å undersøke massegraven, ble hun skjelt ut av Uribe på tv, som anklaget henne for å «ha kommet for å sverte den kolombianske hæren». Córdoba, som ble nominert til Nobels fredspris i fjor, har tidligere vært bortført av høyreekstreme paramilitære.

Borgerkrig

Colombias blodige borgerkrig startet etter at venstresidens populære presidentkandidat Jorge Gaitan ble myrdet før valget i 1948. Deler av geriljaen lot seg demobilisere mot garantier fra regjeringen foran valget i 1989. En allianse av elementer fra hæren, narkokartellene og paramilitære utryddet da venstrepartiet UP i det Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner kaller et systematisk politisk folkemord. Siden har borgerkrigen fortsatt.

I dag finansierer alle partene sin krigføring med penger fra Colombias kokainindustri.