Bibelbeltet på Sørlandet holder stand, hedmarkingene bryr seg fortsatt lite om religion, og i det urbane Oslo-området står sekularismen og pluralismen sterkt. De regionale forskjellene i religiøsitet er forbausende stabile, viser den nye undersøkelsen «Religion i dagens Norge», som ble lansert av Stiftelsen Kirkeforsking (Kifo) i går.

Undersøkelsen bygger i hovedsak på data fra «The International Social Survey Programme» (gjennomført i Norge av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste) som har hatt religion som hovedtema i 1991, 1998 og 2008, og sier dermed noe om religiøse utviklingstrekk i løpet av en periode på 18 år.

Sterk regional tilhørighet

Fraflytting fra bygdene, kulturell ensretting gjennom massemedia og moderniseringen har visket ut mye av de geografiske forskjellene på lokalt nivå. Denne tendensen viser seg også i dataene over nordmenns religiøsitet. Mens det i 1991 var vanligere å ha en gudstro hvis man bodde på landsbygda, var det i 2008 like få med personlig gudstro på landsbygda som i de store byene.

- I dag blir folk påvirket på samme måte på landsbygda som i byen, sier forsker ved Kifo Pål Ketil Botvar, som sammen med Ulla Schmidt har vært redaktører for «Religion i dagens Norge».

- Vi ser at det skjer en utjevning også når det gjelder politiske holdninger. En liknende tendens gjenspeiler seg også i dialektforskingen. Lokale dialekter blir sjeldnere. Dialektskillene følger regionene, sier han.

Men selv om det er blitt vanligere å flytte fra landsbygda, er det ikke så vanlig å bytte landsdel. Det meste av flyttingen skjer til større sentra i regionen, og det kan være en av årsakene til at de regionale forskjellene i religiøsitet fortsatt holder stand, tror Botvar.

- Folk har en tilhørighet til regionen sin. Når vestlendinger skal studere, så drar til heller til Bergen enn til Oslo, sier Botvar.

Han tror at også regionale medier og kulturinstitusjoner er med på å opprettholde noen overordnede identitetsforankringer.

Snåsamanneffekten

Supporterklubben til Kristiansandslaget Start gjør noe av det samme når de kaller seg for menigheten. Men at pietistisk kristendom står sterkt på Sørlandet er ikke bare en myte.

Folk fra Rogaland og Agderfylkene oppgir oftere å ha en personlig tro, og de har et mer aktivt religiøst liv. Fraværet av personlig troende dominerer på Østlandet og i Trøndelag, mens i Nord-Norge er det like sammensatt som det alltid har vært: Her finnes dypt troende læstadianere og sterkt antireligiøse, samtidig som nordlendingene utmerker seg med å slutte opp om den alternative religiøsiteten.

Selv om hovedtendensen er at de regionale forskjellen er stabile, har det skjedd noen endringer i løpet av de 18 årene. Pietismen ser ut til å ville forlate Vestlandet. Mens vekkelses- og foreningskristendom holder stand i Rogaland og Agderfylkene, er det øvrige Vestlandet blitt like folkekirkelig som Trøndelag og Nord-Norge. Det har også skjedd en bevegelse i retning større oppslutning om alternativ religiøsitet i Trøndelag.

- Ser vi en Snåsamanneffekt?

- Det kan være. Selv om snåsamannen har vært mye i nasjonale medier, så tenker trønderne at dette er typisk for vår region. Nå er vi på kartet. Det kan også være med på å endre holdninger til det alternative, sier Botvar.

Flere blir ateister

Det er blitt vanlig å påstå at religion får stadig større betydning i politikken og samfunnet for øvrig. Men hovedtrenden i «Religion i dagens Norge» er at ateistene blir flere. 1960- og 70-tallets sekulariseringsbølge har altså ikke snudd.

- Sekulariseringen pågår fortsatt, men i et lavere tempo enn på 1990-tallet. Det skjer først og fremst ved at de som var usikre tvilere, nå tar mer standpunkt i ikke-religiøse retning, sier Botvar og trekker fram økende urbanisering, høyere utdanningsnivå og kvinners stadig sterkere posisjon innen arbeidslivet som samfunnsprosesser som bidrar til sekularisering.

- Samtidig ser vi også en viss økning på indikatorer for alternativ religiøsitet, blant annet tro på reinkarnasjon. Pluraliseringen av samfunnet har gjort at religionen er blitt et tema i offentligheten, og det påvirker folk. Selv om man ikke er religiøs, har særlig folk på venstresiden et mer liberalt syn på religion, fordi de forbinder det med minoriteters rettigheter, sier Botvar.