Det internasjonale pengefondet (IMF) ettergir all gjeld, 268 millioner dollar (1,7 milliarder kroner), til Haiti.

- Dette er ekstremt kjærkomment nytt. Det viser at det får konsekvenser når sivilsamfunnet mobiliserer kraftig, sier rådgiver Jostein Hole Kobbeltvedt i Kirkens Nødhjelps avdeling for global økonomi.

Kirkens Nødhjelp har drevet arbeid i Haiti siden 1980-tallet. Organisasjonen har de siste månedene vært sterkt engasjert i en kampanje for å slette Haitis gjeld til utlandet.

IMF har fått hard kritikk for sin lånepraksis overfor fattige land. For å få lån kreves det at fattige land gjennomfører omfattende strukturreformer som privatiserer offentlig sektor og liberaliserer handels­regler.

Samtidig med at IMF ettergir gjeld til Haiti, etablerer fondet et nytt gjenoppbyggingsprogram. Lånet på 370 millioner kroner er rentefritt ut 2011, og renta vil holdes svært lav til lånet er tilbake­betalt. Pengene skal gis som en såkalt Extended Credit Facility (ECF), som skal styrke landets valutareserver, slik at myndighetene kan motvirke kurssvingninger som kan oppstå ved stor tilstrømning av bistandspenger fra utlandet.

Selv om vilkårene for lånet kan virke gunstig rent finansielt, framholder Kobbeltvedt, er det ingen grunn til at Haiti i det hele tatt skal få bistand i form av lån. Han påpeker at IMF dessuten har strenge retningslinjer for hvordan pengene disponeres.

- Vi mener at lån, og spesielt lån av denne typen, er feil virkemiddel overfor land som Haiti. Dette lånet gir Pengefondet stor innflytelse på utviklingsspørsmål i Haiti, og det ligger ikke innenfor IMFs kjernekompetanse, sier Kobbeltvedt, som viser til at norske myndigheter har takket nei til å delta i ECF-programmer.

Minst 300.000 mennesker mistet livet og rundt 1,5 millioner ble hjemløse da et kraftig jordskjelv rammet Haiti i januar. Ifølge IMF førte skjelvet til økonomiske tap tilsvarende 120 prosent av Haitis bruttonasjonalprodukt i 2009.

I mai ble det klart at Verdensbanken slettet Haitis gjeld på rundt 225 millioner kroner. Selv om det lenge har vært ventet at IMF ville følge etter, minner Kobbeltvedt at beslutningen ikke er noen selvfølge.

- Etter tsunamien i Sørøst-Asia fikk de hardest rammede landene betalingsutsettelse i ett år. Det nye, og svært positive, er at IMF har vedtatt et nytt prinsipp som gjør full gjeldsslette mulig. Det kan danne presedens, og det er vi svært fornøyd med, sier han.