I Ghana betviles vanligvis ikke hekseri, for de fleste er det en realitet, sier sosiologiprofessor Knud Knudsen ved Universitetet i Stavanger. Dette påvirker hvordan ghanesere forholder seg til aids.

Knudsen har sammen med den ghanesiske doktorgradsstudenten Phyllis Antwi gått gjennom Ghanas helse- og levekårsundersøkelse fra 2003 for å avdekke ghaneseres holdninger til aids.

Han viser til at en tredel av befolkningen i Ghana tror hekser kan forårsake aids, og når kampanjer ikke tar hensyn til dette, blir effekten av disse begrenset.

- Store, langsiktige helseprogrammer har derimot ført til at ghanesere som lever i fattigdom og som har lav utdanning, lettere ser ut til å akseptere medisinske forklaringer på hiv/aids, sier han til UniverS.

Ingen forskjell

Levekårsundersøkelsen Knudsen og Antwi gikk gjennom hadde over 10.000 respondenter og menn og kvinner i alderen 15-49 var representert.

- Undersøkelsen er omfattende, og den gir et helt unikt datagrunnlag, når vi skal prøve å forstå ghaneseres holdninger og praksis i forhold til aids, men også forestillinger til hvordan aids smitter, sier Knudsen til UniverS.

Undersøkelsen er kostbar og delvis finansiert av internasjonale midler. Den kartlegger også hvordan innbyggerne forholder seg til moderne medisinsk vitenskap.

Kvinner som erklæres hekser, blir utstøtt av lokalsamfunnet. Undersøkelser viser ikke noen forskjell mellom kristne og muslimer i Ghana når det gjelder troen på hekseri. Det skyldes ifølge Knudsen at folk holder fast ved sin tradisjonelle tro i tillegg til kristendom eller islam.

- Her i Norge kommer Snåsa-mannen på fjerdeplass, men i Ghana er det ofte der man starter, sier han.

Motsatt trend

Normalt er det slik at hiv/aids får størst utbredelse i områder der det råder fattigdom og mangel på utdanning. Men i Ghana viser undersøkelsen en motsatt trend.

De nordlige delene av landet er de fattigste, der befolkningen også har lavere utdanning. Her er omfanget av hiv/aids minst. De sørlige og østlige delene domineres av en befolkning med høyere eller middels inntekt og utdanning. Her er omfanget av hiv/aids størst.

I de fattige delene startet de første langsiktige helseprogrammene allerede i 1987, før aidsepidemien gjorde sitt inntog. I 1987 startet et program for utdeling av A-vitamin, og folk merket effekten for barn med diaré, luftveisinfeksjoner og meslinger.

- Derfor har de fattige områdene i nord mer tro til medisinske forklaringer. De har sett at de virker. Når folk ser at medisiner virker, aksepterer de den, sier Knudsen.

Han mener det er avgjørende at man får aksept for helseprogrammer hos høvdinger og landsbyens ledere.

Knudsen peker også på en annen grunn til at fattige i nord har mer tro på medisinske forklaringer: tilgjengelig kommunikasjonskanaler. Mens sør er preget av bykultur, med mange flere TV-programmer og reklame, har nord for det meste bare radio. I radiosendingene har man lagt inn informasjon om aids, som fikk langt mindre konkurranse fra reklame.

Uenige om strategi

Det hersker stor uenighet blant internasjonale forskere og hjelpeorganisasjoner om hvordan aids skal bekjempes i Afrika.

I artikkelen som Knudsen og Antwi har skrevet som publiseres i Global Health Promotion seinere i år, framhever han at erfaringen fra de nordlige delene i Ghana viser at målrettet innsats over tid virker.

- Funnene kan være med på å lære oss hvordan vi best kan bruke helseopplysning, sier han til UniverS.

Afrikas kamp mot aids

Hiv/aids-smitten i afrikanske land sør for Sahara er større enn noe annet sted i verden. Omtrent 22,4 millioner mennesker lever med hiv i regionen, cirka to tredeler av antall smittede i verden.

I 2008 døde rundt 1,4 millioner mennesker av aids i afrikanske land sør for Sahara, og 1,9 millioner mennesker ble smittet av hiv. Siden epidemien startet på begynnelsen av 1990-tallet,

har over 14 millioner barn mistet en eller begge foreldrene på grunn av aids. Det forventes at tallet vil øke i løpet av de kommende tiårene.

Det er store variasjoner i smittemønsteret i Afrika. I Somalia og Senegal er under én prosent av befolkningen smittet av hiv. I Namibia, Sør-Afrika, Zambia og Zimbabwe er rundt 15-20 prosent av befolkningen smittet. I Botswana er tallet 23,9, i Lesotho 23,2 prosent og i Swaziland er tallet 26,1 prosent.

Aids legger mørke skygger over utviklingen i de sørlige delene av Afrika. Forskere frykter hva som vil skje om ikke et massivt program for å bekjempe aids i Afrika må settes i gang.

Statistikk kan gi et klart bilde av situasjonen, men sier lite om hvordan aidsepidemien i Afrika påvirker andre deler av samfunnet, som økonomisk utvikling, menneskets sikkerhet, fred og vold, hevder UNAIDS.

Det statistikken gir et klart varsel om, ifølge UNAIDS, er at innen 2025 «vil ingen under 50 i Afrika huske en verden uten aids».