Atelieret til Zhang Bingjian, i utkanten av Beijing, er fylt til randen med portrettmalerier. Fra vegger og stabler på gulvet ser øynene til hundrevis av kommunister ut i lokalet.

Forevigelsen av ansiktene er ikke noen hyllest. De er her som del av «skammens flokk», sier kunstneren. Alle er dømt for bedrageri og korrupsjon. På siden av maleriene står navnene deres, stillingen i byråkratiet, hvor mye de har svindlet for, og straffen de har fått - fra degradering til dødsstraff.

Det er nå litt over tusen bilder, og hele det kinesiske systemet er representert. Fra lavt rangerte landsbyledere til politiske sjefer i de største byene.

- Vi kan fortsette med å male i det uendelige, hvis ikke systemet endres, sier Zhang Bingjian.

- Nesten hver dag rapporteres det om stadig flere som kvalifiserer seg til samlingen av korrupte, og det voksende antallet malerier illustrerer at råttenskapen stikker dypt.

Ikke lenger tabu

Tidligere ville Zhang Bingjian ha havnet i store politiske problemer for å arbeide med et så betent emne. Men faren er mindre nå, håper han, siden de enorme korrupsjonsproblemene innen kommunistpartiets rekker ikke lengre er tabu.

Kinesiske medier beskriver den ene skandalen etter den andre. Og president Hu Jintao innrømmer at bekjempelsen av korrupsjon er et spørsmål om liv eller død for regimet.

De siste ukene er alarmklokkene begynt å ringe med stadig større intensitet. Den siste advarselen kom forrige måned i tidsskriftet Qiushi, eller «søk sannheten», som er kommunistpartiets egen publikasjon: «Hvis korrupsjonen ikke stanses effektivt, kan partiet tape befolkningens støtte og deretter den politiske makten.»

Overlegen moral

Innrømmelsene har imidlertid ikke fått bukt med det voksende problemet. Men som et tegn på at kampen mot korrupsjon trappes opp, har Beijing den siste tida meldt om en rekke tiltak og kampanjer for å gjenetablere det president Hu beskriver som partiets «overlegne moral».

I forrige uke kom partiet med et etisk regelsett med 52 påbud til embetsmenn og kadre. Blant annet skal de ikke motta pengegaver, bruke for mye offentlige midler på kjøretøy, nye kontorbygninger og underholdning. De får ikke avholde store bryllup eller begravelser eller bruke sin innflytelse til å hjelpe familie og venner.

«Regelsettet er viktig for å fremme kampen mot korrupsjon og bygge opp en plettfri regjering,» heter det fra kommunistpartiets sentralkomité.

Spørsmålet er om det vil ha noen effekt. Det er langt fra første gang partiet kommer med slike påbud til sine medlemmer. Det er i stedet en alibikamp mot korrupsjon, siden regjeringen ikke samtidig iverksetter de gjennomgripende reformene som er nødvendige for å komme problemet til livs, mener jussprofessor He Weifang.

- Det er positivt at kommunistpartiet er blitt mer åpne om problemet. Men det er fortsatt ingen uavhengige domstoler til å straffe de korrupte; de er kontrollert av partiet. Og det er ingen demokratiske prosesser som gir befolkningen mulighet for å kvitte seg med de korrupte lederne, sier He Weifang, som selv er medlem av partiet.

- Kommunistpartiet insisterer på å beholde den eksklusive retten til å kontrollere seg selv og sine egne. Den oppskriften har slått feil hittil og vil fortsette å være utilstrekkelig.

Mygg og fluer

Da daværende leder Deng Xiaoping i slutten av 1970-årene startet liberaliseringen av planøkonomien for å få fart på veksten, sa han: «Mens vi åpner vinduene og lar frisk luft komme inn, så vil mygg og fluer kanskje også bli sluppet inn.»

Profetien gikk i oppfyllelse. Økonomiske reformer og vekst, koblet sammen med statens fortsatte store innflytelse på økonomien og manglende kontrollinstanser, har skapt grobunn for korrupsjon.

Ifølge det nasjonale revisjonskontoret begikk kinesiske embetsmenn underslag for omkring 200 milliarder kroner i de første elleve månedene av 2009. Samtidig sier regjeringen at 106.000 embetsmenn ble funnet skyldige i korrupsjon i fjor, og antallet regjeringsfolk som er blitt tatt i korrupsjon for mer en million yuan (cirka 750.000 kroner) steg i 2009 med 19 prosent i forhold til året før.

I januar opplyste regjeringen at i løpet av de siste tre tiårene har 4000 korrupte embetsmenn flyktet fra Kina med i alt 50 milliarder dollar i ulovlig tilranede offentlige midler. Men det tallet er mer enn seks år gammelt, noe som selvfølgelig betyr at tallet må justeres, og uten tvil kraftig oppover.

Helt til toppen

I partiet har det lenge vært intern motstand mot en hardere korrupsjonskamp, siden det nettopp er partimedlemmene som selv er innblandet i korrupsjonen. Som Shi Yinhong, en professor fra Folkets Universitet, sier:

- Korrupsjonen finnes i hele systemet og går hele veien til toppen.

Korrupsjonen finnes fordi forholdsvis lavt betalte embetsmenn har enorm makt over statens ressurser. Prisen på eiendom og den statlig eide jorda stiger voldsomt, noe som gir embetsmenn mulighet til å få inn penger fra entreprenører som er villige til å betale enorme summer under bordet for billig jord. Korrupsjonen er konsentrert i sektorer hvor staten spiller en stor rolle, som i infrastrukturprosjekter, eiendom og finans.

Ifølge en studie fra 2007 av amerikanske Carnegie Endowment of International Peace koster korrupsjonen årlig Kina en sum som tilsvarer tre prosent av BNP. Minxin Pei, en forsker basert i USA som har fokusert på korrupsjon i Kina, har tidligere påvist at omkring ti prosent av statens investeringer brukes til bestikkelser eller rett og slett stjeles av embetsmenn når de filtreres ned gjennom systemet.

Og selv om korrupsjon kan straffes med henrettelse i Kina, har det ennå ikke vist seg å være et effektivt avskrekkelsesmiddel.

Tveegget sverd

Regjeringen påstår imidlertid at det stigende antallet embetsmenn som straffes for korrupsjon, beviser at tiltakene virker. Kinas statskontrollerte medier, som i vid utstrekning får lov til å dekke korrupsjonsskandaler, snakker nå om en «kamp mot korrupsjon uten historisk sidestykke».

Men det store fokuset på korrupsjonen er et tveegget sverd for regjeringen. På den ene side viser den at det gjøres noe med problemet. På den annen får befolkningen - de 95 prosentene som ikke er en del av systemet, og som til syvende og sist betaler for korrupsjonen - øynene opp for hvor stort problemet i virkeligheten er. Offentlige avsløringer av korrupsjon fører til raseriutbrudd på internett og til tider protester på gatene.

- Lederne forsøker å vise befolkningen at problemene blir avslørt og effektivt brakt under kontroll, sier jussprofessor He Weifang.

- Men kineserne er ikke dumme. De ser at korrupsjonen er løpt løpsk.

Spørreundersøkelser forteller nylig at befolkningen ikke mener at regjeringens kamp mot korrupsjon har oppnådd tilstrekkelig suksess.

En undersøkelse foretatt av Folkets Dagblad, kommunistpartiets eget talerør, viser at fram mot den årlige parlamentssamlingen i starten av denne måneden er korrupsjon det største problemet i kinesernes øyne. Det er tredje år på rad at det problemet ligger på topp, foran det voksende skillet mellom rik og fattig, stigende eiendomspriser og bekymring over helsesystemet, pensjoner og utdannelsesmuligheter.

© Information

Oversatt av Lars Nygaard