Er med: Mohamed ElBaradei har sagt at han gjerne stiller til presidentvalg, dersom grunnloven endres slik at det blir mulig. |
Kondolanser og solidaritetserklæringer strømmet umiddelbart inn fra nabolandene, uavhengig av fargen på den politiske ledelsen, til Chiles avtroppende president Michelle Bachelet etter det kraftige jordskjelvet som traff landet lørdag. Få uker etter at landene i regionen sammen utarbeidet en hjelpepakke til jordskjelvrammede Haiti, står de nå klare til å bistå Chile - vel vitende om at landet i utgangspunktet var relativt godt rustet mot naturkatastrofer.
Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva har bedt myndighetene definere hvilke behov de har, mens president Christina Kirchner i Argentina ringte sin chilenske kollega for å tilby «all hjelp som trengs». Venezuelas leder Hugo Chávez forsikret at landet «stiller alle menneskelige og materielle midler vi har til disposisjon» for å støtte Chile. President Rafael Correa i Ecuador sa landet er villig til å «gi alt vi kan, ubetinget».
- Vi er fattige, men har et stort hjerte. Vi har solidaritet, uttalte Correa. Også Mexico og Colombia ga uttrykk for medfølelse og lovet assistanse.
Høyre om
Katastrofen rammet Chile mindre enn to uker før den konservative milliardæren Sebastián Piñera overtar makten i landet. Bachelet og Piñera jobber nå for å sikre koordinering av tiltak etter skjelvet gjennom maktskiftet, som formelt skjer torsdag neste uke. Søndag kveld holdt den påtroppende presidenten en tv-overført tale, der han understreket at gjenoppbyggingen ville være både tid- og ressurskrevende.
- Vi skal løfte Chile, forsikret Piñera.
Over 700 var bekreftet døde da Klassekampen gikk i trykken i går, men tallet var ventet å stige. Skjelvet, som målte 8,8 på Richters skala, har også påført enorme ødeleggelser på infrastrukturen. Ifølge myndighetene er to millioner mennesker berørt av tragedien.
I dag vil Bachelet og Piñera holde et kort møte med USAs utenriksminister Hillary Clinton, som er på en rundreise gjennom seks land i Latin-Amerika. USA var også tidlig ute med å tilby Chile støtte i kjølvannet av skjelvet.
- I krisetider samles vår halvkule, og vi kommer til å stå side om side med folket i Chile i denne nødssituasjonen, sa Clinton lørdag.
Chiles utfordringer vil prege Clintons reise, som også omfatter Argentina, Uruguay, Brasil, Costa Rica og Guatemala, mens gjenreisningen av Haiti etter skjelvet i januar også står på agendaen. Der har det oppstått dyp uenighet og flere land i Latin-Amerika anklager USA for unødig å militarisere hjelpearbeidet, samt legge for sterke føringer på gjenoppbyggingsarbeidet.
Samling i sør
Etter en rekke demokratiske valg det siste tiåret har sentrum-venstreregjeringer av ulik art kommet til makten i Latin-Amerika. Parallelt med denne utviklingen har regionen trådt ut av USAs skygge, ikke minst gjennom opprettelsen av uavhengige samarbeidsarenaer. Bachelets regjeringskoalisjon Concertación, som tok over i Chile i 2006, har vært ansett som en del av denne prosessen og blant annet ledet Bachelet inntil i fjor høst den søramerikanske unionen Unasur.
I februar ble Unasur-landene blant annet enige om å stille 300 millioner dollar til rådighet for Haiti, der to tredeler skulle tas opp i lån av medlemslandene på vegne av Haiti, mens resten skulle oppdrives og gis som donasjoner av de enkelte landene i unionen. Nære USA-allierte som Colombia og Peru stilte seg også bak initiativet, som også innebærer at Cuba og Venezuela bistår Haiti i oppbyggingen av helsesektoren. Venezuela har også slettet Haitis oljerelaterte gjeld til Venezuela på 295 millioner dollar.
Sittende leder i Unasur, Ecuadors president Rafael Correa, har tatt til orde for en vedvarende regional respons basert på såkalt Sør-Sør-samarbeid - samarbeid mellom utviklingsland - fordi bistanden fra rike land «ikke alltid er den mest effektive», ifølge Correa.
Paraguays president Fernando Lugo har fremmet en visjon om at Unasur, med tolv faste medlemsland, skal bli «et stort rom for solidaritet». Lugo vil også opprette en permanent søramerikansk «solidaritetsbrigade» for å håndtere katastrofesituasjoner i framtiden.
Ekskluderer USA og Canada
I februar ble det også kunngjort under den såkalte Rio-gruppas toppmøte i Mexico at en ny regional organisasjon vil opprettes uten USA og Canada. Organisasjonen på 32 latinamerikanske og karibiske land beskrives som et alternativ til Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), som kritikerne mener er for dominert av USA. Mark Weisbrot ved Center for Economic and Policy Research (CEPR) i Washington tolker erklæringen som nok en bekreftelse på at Latin-Amerika «i økende grad vokser fram som en maktblokk med egne interesser og agenda».
Weisbrot skriver i The Guardian at Barack Obamas administrasjon gjennom flere kontroversielle handlinger har gjort seg isolert i regionen, ikke minst gjennom sin unnfallenhet og påfølgende støtte til kuppkreftene i Honduras, avtalen som sikrer USA tilgang på sju militærbaser i Colombia, og opprettholdelsen av blokaden mot Cuba.
Washingtons forsøk på å marginalisere Venezuela, blant annet ved å sette Brasil opp som en kontrast, har også vært feilslått, ettersom president Lula ved gjentatte anledninger har stilt seg bak Venezuela. Mens USA tidligere har angrepet Venezuelas relasjoner til Iran, har Clinton måttet erkjenne i forkant av sitt besøk i Brasilia i morgen at også Brasil, som er blant de 15 medlemmene av FNs sikkerhetsråd, forsvarer Irans rett til å anrike uran og er mot ytterligere sanksjoner overfor landet. Lula er ventet å reise til Iran i mai.
Kontinuitet eller brudd?
Analytikerne er delte i spørsmålet om hvorvidt Chiles nye president vil fortsette forgjengerens politikk i regionen, eller om Piñeras inntreden vil skape en mer markant høyreakse. Den chilenske økonomen Claudio Lara sier til nyhetsbyrået IPS at Piñera i stor grad vil følge Bachelet, men at han vil innta «en mye mer aggressiv stilling» mot venstreorienterte ledere.
- Jeg tror det er åpenbart at vi kan vente et skifte, i det minste i retorikken, sier Lara. Professor Francisco Zapata ved El Colegio de Mexico tror Piñera vil ta avstand fra land som Argentina, Venezuela og Bolivia, og styrkene båndene til Colombia og Peru. Men noen sterk, ny høyreallianse har Zapata liten tro på, tross Piñeras nære bånd til Mexicos president Felipe Calderón.
Professor Aldo Panfichi ved Pontificia Universidad Católica i Peru er på sin side overbevist om at Piñera vil bli et viktig tilskudd i gjenreisningen av høyresida på kontinentet. Han påpeker også at Bachelet fungerte som en buffer overfor land som Venezuela og Bolivia.
- Med en mer militant markedsliberal leder som Piñera, som kommer til å betone sitt slektskap og nære bånd til USA, vil forholdene bli mer komplekse, sier han til IPS.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.