Slekt skal følge...: Gravide kvinner venter på utdeling av telt i Port-au-Prince, Haiti. I slutten av mars holdes det giverkonferanse i New York, der gjenoppbyggingen av Haiti skal diskuteres. Foto: Reuters/Scanpix |
Carola, den kjente svenske artisten, trodde hun hadde skaffet en perfekt gave for sitt fadderbarn i Haiti, Edens Dorelus (15): En flaske med Boss Soul-parfyme til 620 kroner. Edens satt imidlertid ikke pris på gaven. Som han sa til Aftonbladet: «Hun ga meg en parfymeflaske. Jeg trenger mat og klær».
Ny Marshall-plan
Når verdens ledere og institusjoner nå planlegger en internasjonal giverkonferanse om Haiti i New York i slutten av mars, frykter observatører at verden skal gjøre samme tabbe som Carola, men i milliardklassen - gi dyre, overfladiske gaver som lokalbefolkningen ikke har bedt om.
Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) anslår at gjenoppbyggingsarbeidet kan koste mellom 46 og 82 milliarder kroner, og verdensledere snakker om en ny Marshall-plan for Haiti.
- Det viktigste av alt er sysselsetting, og at man ikke fokuserer snevert på den fysiske gjenoppbyggingen men også de langsiktige investeringene. Det innebærer å utdanne mennesker som skal fylle statsinstitusjonene som skal gjenoppbygges, som lærere og helsepersonell, sier Fafo-forsker Henriette Lunde til Klassekampen.
Situasjonen i Haiti før jordskjelvet i januar, som kan ha krevd 300.000 menneskeliv, var dyster nok i utgangspunktet. Grov utbytting og vedvarende politisk ustabilitet har sørget for å gjøre landet til det fattigste på den vestlige halvkule. Nesten 80 prosent lever på under to dollar dagen, og ifølge Washington Post var arbeidsledigheten på 70 prosent. 117 av 1000 barn dør før de fyller fem år.
Haiti er ikke minst preget av stor ulikhet: Før skjelvet gikk 70 prosent av Haitis inntekt til kun 20 prosent av befolkningen. Ifølge Los Angeles Times styrer seks familier i praksis landets økonomi. Associated Press beskriver denne eliten som «en tradisjonelt korrumperende kraft i haitisk politikk» med «makt til å felle regjeringen».
Jordbrukssatsning
- Det er veldig viktig at man nå fokuserer på Haiti som helhet. Majoriteten bor faktisk i rurale områder, og med den voldsomme migrasjonsstrømmen ut av Port-au-Prince har det blitt ennå flere i distriktene, sier Lunde i Fafo.
Haitis jordbruk, som tidligere produserte nok mat til å brødfø landets befolkning, ble åpnet opp og utradert på 1980-tallet som følge av konkurranse fra subsidiert amerikansk ris. Ifølge Oxfam gikk hundretusener av arbeidsplasser tapt i prosessen.
- Man bør derfor satse på gjenoppbygging av jordbruket og på at Haiti får matvareproduksjonen opp. Nå er haitianerne veldig avhengig av importert mat og dermed sårbare for globale prisendringer, sier Lunde.
- For å få befolkningen som har flyttet til distriktene til å bli boende der, er det ikke minst en forutsetning at man skaper arbeidsplasser og velferd på landsbygda.
Industrien
Landbruksdøden i Haiti sendte mange til landets såkalte eksportsoner. Haitis tekstil- og klesindustri sto for 75 prosent av landets eksportinntekter og sysselsatte 25.000 haitianere før skjelvet. USA, IDB og FN vil at Haiti skal utbygge denne sektoren, der minstelønna er på rundt 18 kroner dagen, som en del av gjenreisningen. Men selv fabrikkeiere i Haiti erkjenner ifølge AP at lønna ikke dekker utgifter til mat, klær og bolig for arbeidernes familier.
- I utgangspunktet har jeg liten tro på disse frieksportsonene. Det har vist seg over tid at arbeidsforholdene forblir elendige og at sonene ikke gir mye inntekt til staten, sier seniorforsker Wenche Hauge ved Institutt for fredsforsking (Prio) til Klassekampen.
Hun mener det er bra dersom lønna i denne sektoren blir hevet, men at hun har mer tro på «å satse på småindustri og småkreditter». Det er også fisk i havet, men fiskerne trenger noe større båter for å komme lenger ut på havet, forteller hun.
- Samtidig er det slik at nesten alle statlige bedrifter har blitt privatisert i Haiti, inkludert ris- og kornmøller. Dersom man kan bygge opp igjen disse statlige bedriftene, vil det gi en del arbeidsplasser.
Gjeldsslaver
Selv etter gjeldsslette sliter Haiti med en gjeld på 1,3 milliarder dollar, eller 7,7 milliarder kroner, i hovedsak til internasjonale finansinstitusjoner. Øygunn Sundsbø Brynildsen, styreleder i Slett U-landsgjelda (Slug), mener gjeldsslette vil være en av de mest effektive midlene for fattigdomsbekjempelse i et land som Haiti.
- Nå, særlig etter katastrofen, må man ha folk i Haiti og gjenoppbyggingen som første prioritet, og ikke kreditorene. Gjeldsslette vil frigjøre midler til å bygge opp landets sosiale sektorer og statsadministrasjon, som helt klart er noe Haiti trenger, sier hun til Klassekampen.
Etter skjelvet kunngjorde Det internasjonale pengefondet (IMF) at fondet ville tilby et nytt lån til det allerede gjeldstyngete Haiti. Etter mye kritikk uttalte IMF-direktøren seinere at man har til hensikt å slette lånene, men Brynildsen minner om at det er styret som bestemmer dette.
- Der må Norge bruke sin stemme. Den norske regjeringen sier de vil jobbe for slette, men vi er opptatt av å måle hva Norge og andre land faktisk gjør, og ikke hva de sier, sier hun og viser til at Frankrike var tidlig ute med å love gjeldsslette for Haiti, en gjeldsslette som ifølge Brynildsen «egentlig var noe de hadde lovet i fjor sommer».
- Venezuela er det eneste landet som faktisk har gjennomført gjeldsslette som ikke hadde vært lovet i forkant, sier hun.
- Andre setter agendaen
Ifølge Miami Herald har Washington allerede utarbeidet en «tiårsplan» for gjenoppbygging og utvikling i Haiti. Mange advarer om at haitianske stemmer kan bli oversett i prosessen.
Henriette Lunde i Fafo understreker at den haitianske staten «i mye større grad enn tidligere» må holdes ansvarlig, «men også fasiliteres av det internasjonale samfunn til å være i stand til å tilby tjenester til befolkningen».
- Haiti trenger mye internasjonale penger og ekspertise, men det må først og fremst være et statlig ansvar å levere sosiale tjenester. Det er også den eneste måten staten kan oppnå reell legitimitet blant befolkningen på, sier Lunde.
- Slik den haitianske staten er nå, har den lite reell styring. Det er FN og andre internasjonale aktører som setter mye av agendaen.
Dette var også et sentralt tema da den søramerikanske samarbeidsorganisasjonen Unasur var samlet i Ecuador tidligere i februar for å diskutere bistanden til Haiti. Wenche Hauge i Prio trekker fram at verten, Ecuadors president Rafael Correa, da ba Haitis president René Préval definere behovene Haiti hadde. Blant Prévals punkter var desentralisering, infrastruktur, landbruk og helse.
- Dette respekterte de søramerikanske landene. Mens de bygger med Haiti, får man inntrykk av at vestlige land skal bygge for Haiti. Det er en vesentlig forskjell. Blant de søramerikanske landene er man svært opptatt av at all støtte skal gis i koordinering og samarbeid med den haitianske regjeringen. Slik kan man bidra til å bygge staten gjennom måten gjenoppbyggingsarbeidet blir gjort på, mener seniorforskeren.
Hauge mener det er «helt tydelig» at «de latinamerikanske landene har belaget seg på å bli lenge i Haiti».
- Det legges opp til langsiktig samarbeid med Haiti, for eksempel innenfor helse og landbruk. Dette er kjempeviktig, ettersom man nå regner med at rundt 600.000 har forlatt Port-au-Prince, et tall som jeg tror kan komme opp i en million. Men i dag er man ikke beredt til å ta imot så mange mennesker på landsbygda, sier hun.
Sør-Sør-samarbeid
Heidi Lundeberg, daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), mener det er avgjørende at gjenoppbyggingsarbeidet har lokal forankring.
- Her må man lære av historien og heller legge opp til at lokalbefolkningen gjennom sine organisasjoner, enten det er sivilsamfunnet eller statlige, styrer prosessen, sier Lundeberg til Klassekampen.
Hun framhever betydningen av Sør-Sør-samarbeidet rundt Haiti, og mener om at andre latinamerikanske land «med fordel kan bidra mer» enn vestlige land i Haiti. Lundeberg viser til at Cuba har lang erfaring med håndtering av naturkatastrofer, mens Bolivia har signalisert at de vil bistå med frø med hensyn til gjenoppbygging av jordbruket, samt organisering av kollektive bondeorganisasjoner.
- Det er mange positive ting i det latinamerikanske samarbeidet som vi bør støtte opp om framfor USA-initierte prosesser, sier hun.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.