Se på kartet over jødiske kolonier på den okkuperte Vestbredden. I 2000, mens Arbeiderpartiets leder Ehud Barak var statsminister, ble kolonien Kiryat Sefer opprettet, ikke langt fra Den grønne linja som markerer grensa fra 4. juni 1967. Dermed mistet den palestinske landsbyen Shaqba rundt femti prosent av sitt område.

Nå mister Shaqba ytterligere tretti prosent. For mens spørsmålet om å fryse bosettingene går som en gloheit stein mellom USA og de palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah, varsler innenriksdepartementet i Tel Aviv om planer om å gjøre flere bosettinger på Vestbredden til kolonibyer - byer som ligger strategisk plassert i forhold til de palestinske byene. I tilfellet Kiryat Sefer som ligger på høyde med de israelske byene Lod og Ramla, dreier det seg om Ramallah.

Strategiske byer

Å gjøre om koloniene på Vestbredden til regulære byer med den infrastrukturen det krever, har lenge stått på planen. Ariel, som ligger i korridoren mellom finanssenteret Tel Aviv og frihandelssonene i Jordan, hvor det hashemittiske kongehuset er en tung investor i det økonomiske samarbeidet med Israel, har i dag over 50.000 innbyggere og skal utvides betydelig. Økningen av beboere er langt mer enn noen menneskelig overkommelig fertilitetsrate skulle tilsi.

Men tempoet i planene har skutt fart etter at det ultraortodokse partiet for sefardiske jøder, Shas, tok over innenriksdepartementet. Det foreligger planer om å gi bystatus til kolonien Amo Anil, nord på Vestbredden, som er bebodd av ultraortodokse ashkenazi-jøder som tilhører partiet Yahadut HaTorah. Det samme planlegges for kolonien Beitar Illit ved Jerusalem som ligger i knehasene på Betlehem og som er bebodd av sefardiske jøder som tilhører Shas, og kolonien Ma’ale Adumim, mellom Jerusalem og Jeriko øst på Vestbredden hvor det bor ultraortodokse jøder som tilhører ulike sekter. Ma’ale Adumim og Beitar Illit har allerede byformat med hensyn til antall innbyggere og infrastruktur med innlemmelsen av flere satellittkolonier.

Får bystatus

Kiryat Sefer, vest for Ramallah, er også en Shas-koloni for sefardiske jøder. Å gi kolonien bystatus betyr å bygge ut mot satellittbosettingene som innebærer at Hashmonalim og Mattiyaho i vest, inn mot Den grønne linja, blir innlemmet. Det samme kan gjelde satellittene Lapid og Menora i sør.

I nord ligger satellittene Nili og Na’ale med et B-område mellom seg hvor den palestinske landsbyen Deir Qiddis ligger. I øst ligger koloniene Talmon Dolev, også med et B-område mellom seg og Kiryat Sefer. Her ligger den nye omtale palestinske landsbyen Bil’in og Kafr Nima. Bil’in har stått i kampens sentrum siden 2005, en kamp som har kostet liv. Innbyggerne har kjempet for jorda og fikk medhold i israelsk høyesterett som gjorde at traseen for betongmuren ble endret noe.

Byggeplanene for Kiryat Sefer kommer til å berøre området og få preg av regelrett annektering av enklaven ved Den grønne linja.

Koloniseringen har endret karakter. Fram til midten av 90-tallet besto den nærmest utelukkende av religiøse-sionistiske og høyreekstreme sekulære grupper, med den nasjonalreligiøse partiet Mafdal og det russiske partiet Yisrael Beitneitu som eksempler for hver kategori. Ortodokse jøder som Shas, konsentrerte seg om Jerusalem og har gjort byen til «en annen verden» i forhold til det moderne Tel Aviv hvor det er få «hengekrøllejøder» i bybildet annet enn dem som kommer inn fra den ortodokse byen Beni Barak, nordøst for Tel Aviv, eller Kfar Chabad.

Ortodokse jøder har siden midten av 90-tallet, etter undertegningen av Oslo-avtalen (1993), opprettet stadig flere kolonier på Vestbredden. Det nye trekket er at den økonomiske krisa og veksten og polariseringen i Tel Aviv-området har fått sekulære jøder til å søke seg til koloniene på Vestbredden fordi de ikke har råd til boliger og vil nyte godt av privilegiene som følger med bosettingene.

Deler Vestbredden

Rådet for jødiske bosettinger (CJS) og boligdepartementet som har det formelle ansvaret med koloniseringen, venter nå bare på at «fryseperioden» på ni måneder som statsminister Binyamin Netanyahu proklamerte for å ta luven av president Barak Obamas krav om full stans selv i «den naturlige veksten», skal gli over. CJS er på beddingen med å lansere Ir Ganim (Hagebyen), vest for Betlehem, et boligprosjekt for 14.000 bosettere bare i første fase.

Ir Ganim som vil omfatte Beitar Illit, vil i realiteten bli en forstad til Jerusalem og legger seg inntil og mellom Øst-Jerusalem og Betlem ogmellom Betlehem og al-Khalil (Hebron) i sør. Sammen med utbyggingen av Ma’ale Adumim vil det dermed bare bli en trang passasje for palestinerne mellom nord og sør på Vestbredden.

Shas og mas

Bosettingskorrespondenten i den israelske avisa Ha’aretz, Nadav Shragai, skriver at hensikten er å endre den demografiske sammensetningen gjennom å trekke til seg flere bosettere med landeiendommer og billige lån. Dette har fått mange ortodokse jøder, ofte arbeidsløse og sosialklienter, til å se de økonomiske godene ved å bo i koloniene, ifølge Shahr Ilan, ekspert på religiøse politiske partier.

Med flere ortodokse jøder på Vestbredden vil deres representasjon i CJS øke som igjen vil fremme kravet om flere kolonibyer. Byggingsminister rabbi Ariel Attias, nestkommanderende i Shas, blir av den israelske journalisten Akifa Al-Dar, pekt ut som drivkraften bak den ortodokse koloniseringsbølgen. Attias «nøler ikke med å sparke opp døra på Netanyahus kontor og fremme ultimatum for å sikre godkjenning av alle planer for å bygge ortodokse bosettinger», skriver Al-Dar.

Palestinere på Vestbredden har fått merke tilsiget av ortodokse jøder.