De siste månedene har debatten gått høyt om hvem som blir Egypts neste president, når Hosni Mubaraks inneværende periode går ut neste år. Mubarak har sittet som president siden 1980, og flere frykter at han planlegger at sønnen, Gamal Mubarak, skal arve makten i landet.

Da ElBaradei landet i Kairo på lørdag, var hundrevis av tilhengere med plakater der hovedslagordet var «Ja til Baradei som Egypts president».

Grunnlovskomité

Mohammed Hassanen Heikal, en av Egypts mest anerkjente journalister og tenkere, har foreslått en overgangskomité bestående av intellektuelle egyptere i og utenfor Egypt, som skal ha som oppgave å arbeide fram en ny grunnlov. Heikal har foreslått blant andre ElBaradei, som allerede har sagt at han gjerne stiller til presidentvalg.

Presidentvalget i Egypt finner sted i november neste år.

Flere støttegrupper er opprettet på Facebook for ElBaradei, med til sammen over 100.000 medlemmer. «Vi kan vinne tilbake friheten vår og menneskeverdet vårt», skrev han til sine Facebook-tilhengere.

Snakket fra leveren

ElBaradei har sagt at han gjerne stiller som presidentkandidat neste år, forutsatt at grunnloven endres. Dagens grunnlov har så store hindringer for uavhengige presidentkandidater at det i prinsippet er umulig for ham å stille til valg.

I et tre timer langt intervju med den egyptiske kjendisreporteren Mona al-Shazli i den uavhengige tv-kanalen Dream, uttalte ElBaradei at han insisterer på å «være med å dytte i gang politiske reformer», fordi «ingen land kan utvikle seg uten demokrati».

- Det er intet demokrati i Egypt i dag. Presidenten har sittet i 29 år, grunnloven er endret til det verre, fattigdommen øker i landet, arbeidsledigheten og korrupsjonen har nådd uante høyder. Egypt fortjener mer enn dette, sa han.

- I 50 år (siden omveltningen i 1952, journ. anm.) har egypterne blitt fratatt sine demokratiske rettigheter og blitt tilsidesatt. Vi har endt opp med en befolkning, som ikke skjønner at maten de får på bordet er avhengig av den politikken som føres. Om egypterne begynner å forstå at de har et ansvar for å kreve forbedringer, er vi kommet langt på vei. Egypterne må igjen bli politiske deltakere, sa han.

Politiske reformer

Enkelte hevder at ElBaradei har bodd lenge i utlandet og har så liten erfaring med innenrikspolitisk styring at han ikke er kompetent til jobben som landets president. Til det framhever han at det er uviktig om han blir landets neste president eller ikke.

- Det viktige er at vi får satt i gang politiske reformer. Det er dette som er min oppgave. Min styrke er mine ideer, og de skal jeg diskutere og utforme sammen med andre i den politiske sfæren i landet, og tilhengerne, sa han.

Ifølge unntaksloven i Egypt har han ikke lov å holde offentlige forsamlinger, men ElBaradei sier at han gir blanke i denne loven, og at han «skal samles med de han vil, om det så skal skje i mitt hjem».

Ser til India og Sør-Korea

Fredsprisvinneren framhevet videre at hans største fiende er fattigdom, og minnet om at «42 prosent av egypterne i dag lever på eller under fattigdomsgrensen». Han sa også at han er en tilhenger av sosialdemokratiet i Skandinavia.

Faren for at religiøse krefter kan komme til makten dersom landet blir demokratisk styrt, avfeier han med at «demokratiet aldri er farlig».

- Det er fravær av demokratiet som fører til mer radikalisme og konservatisme. Folket må bestemme hvordan det vil styres, uttalte ElBaradei.

Det er imidlertid et problem at han ikke er tilknyttet et parti og på prinsipielt grunnlag ikke ønsker å danne et «innenfor dagens udemokratiske grunnlov». En partikomité kontrollert av regjeringspartiet må nemlig godkjenne partier og tillate stiftelsen av dem.

- Det er sinnssykt at jeg skal måtte søke regjeringspartiet om å få lov til å organisere opposisjon mot dem. Derfor må grunnloven endres slik at muligheter til å opprette andre kandidaturer blir tilgjengelige. Valgloven må endres og det må tillates observatører som gjør at valget blir legitimt, sier han.

- Vi må se på India og Sør-Korea for eksempel. Det er to land som for femti år siden var ganske likeverdige med oss. I dag er de milevis foran oss. Vi må rette opp vanstyret av landet og utnytte Egypts enorme potensial for utvikling.

Pinlig

Mens statsmedier har avfeid ElBaradei som reell presidentkandidat, har opposisjonsavisene og uavhengige medier i landet holdt døra åpen for at han kan føre til endringer og politisk aktivitet i et samfunn som har stått stille i lang tid.

Han setter tydelig presidentfamilien og regjeringspartiet i en pinlig situasjon. De seineste årene har de gjort veien klar for at Gamal Mubarak, presidentens sønn, skal bli Egypts neste president.

Hassan Nafaa, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo, sier til Klassekampen at det er for tidlig å si hvordan ElBaradei vil påvirke den politiske sfæren i Egypt i tida som kommer.

Ifølge Nafaa vil dette avhenge av tilhengernes evne til å fokusere på regimets svake punkter, og bruke disse til å kjempe fram reformer. Men det vil også henge på egypternes evne til å samles rundt en felles agenda med felles kampsaker på tvers av politisk tilhørighet, og hvorvidt reformbevegelsen blir enige om et utkast til et alternativt politisk og sosialt system.

- Det eksisterende regimet er korrupt og kan ikke repareres. Det ivaretar bare de økonomiske interessene til eliten i landet. Presidentfamiliens stadig økende makt gjør også at systemet ikke lenger kan fungere, sier Nafaa.

Han framhever at partiene i landet har akseptert ikke bare å bli tilsidesatt, men også å bli et redskap for å bane vei for presidentens sønn.