Israel er sikre på at USA klarer å presse palestinernes leder Mahmoud Abbas til indirekte samtaler uten forhåndsbetingelser eller noen tidsramme. Uansett hvor mye Abbas gir etter, tyder dessuten de politiske utspillene fra Washington på at Obama-administrasjon heller innretter seg mot den palestinske statsministeren Salam Fayyad som har uttalt at han er mer opptatt av å bygge opp institusjonene og den palestinske økonomien framfor å proklamere en palestinsk stat. Dette sa han på den årlige strategikonferansen i Herzeliya ved Tel Aviv.

Ifølge USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, general James Jones, vil vilkåret for å diskutere en tostatsløsning være at Israel er «en jødisk stat».

Israel trygge

Under den årlige sikkerhetskonferansen i München uttalte Israels viseutenriksminister Danny Ayalon at han er overbevist om at USAs spesialutsending George Mitchell vil overtale Abbas til å godta de amerikanske - og israelske - vilkårene for «mellommannssamtaler».

8. februar meldte den israelske avisa Ha’aretz at «pålitelige kilder» ved de palestinske selvstyremyndighetenes hovedkvarter i Ramallah at Abbas har gått med på å starte «indirekte samtaler» i slutten av februar, rett for årsmøtet i Den arabiske ligaen i Libya, eventuelt i Washington.

Spillfekteri

For Abbas skal statusen «indirekte samtaler» nå flagge at han ikke har gitt opp vilkåret for direkte samtaler: stans i Israels kolonisering, i det minste i tre måneder og i det minste på Vestbredden. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har nedkjempet president Barack Obama på kravet om full byggestans, også i Øst-Jerusalem.

Netanyahu har dessuten gjort det klart at han ikke anser seg bundet av tidligere avtaler, et krav som lå til grunn for den vestlige boikotten av Hamas, og ikke vil starte der «forhandlingene» mellom Abbas og statsminister Ehud Olmert glapp.

Netanyahus talsmann Mark Regev advarte i begynnelsen av februar Abbas mot å vise til Kvartettens «Veikart for fred» (Kvartetten består av Russland, FN, Eu og USA) fordi palestinerne angivelig ikke har oppfylt kravene, ifølge Jerusalem Post. Dette blir indirekte kontret av sjefen for forsvarsdepartementets militærdiplomatiske byrå, generalmajor Amos Gilad, som, nærmest som en djevelens advokat, roser sikkerhetsstyrkene til Abbas for den effektive kampen mot Hamas på Vestbredden.

- Men for å oppnå endelig fred, må Hamas forsvinne, fastslår Gilad.

Israels utenriksminister Avigdor Lieberman, leder for det sekulære, høyreekstreme partiet Yisrael Beitneitu, har erklært prinsippet om «land for fred» for dødt.

Retrett

«Mannen har sagt i mange måneder at han ikke vil vende tilbake til forhandlingsbordet med sionistregimet før Israel fryser bosettingene. Og nå sier han at han vil holde indirekte samtaler med Israel. Hva er forskjellen?» spør Ahmed Hamdan, uavhengig kommentator i Hebron.

«Den alvorlige retretten sender et farlig budskap til amerikanerne og sionistene som sier at den palestinske siden kan tvinges til å gjøre stadig flere ettergivelser i de fundamentale spørsmålene og at når palestinerne sier nei, så betyr det ikke at det er deres siste standpunkt.»

For Hamdan betyr en retrett fra Abbas at Netanyahu styrker sin posisjon. Meningsmålinger i Israel viser at Likud og de mest høyreekstreme partiene i regjeringen ville fått reint flertall uten Arbeiderpartiet i Knesset.

Talsmannen for selvstyremyndighetene, Ghassan al-Khatib, legger fram overbyggingen for indirekte samtaler til egyptiske al-Ahram Weekly:

- Dette er ikke nødvendigvis en dårlig idé. Amerikanerne være vitner, og Israel vil ikke være i stand til å fabrikkere løgner om hvem som har ansvaret for at samtalene feiler, slik tilfellet var før.

Slike uttalelser blir møtt med hoderysting blant palestinske kommentatorer.

Ingen egne krav

Mens Abbas har anklaget Obama-administrasjonen for å ha sviktet sine egne krav overfor Netanyahu, har han «ikke stilt noen særskilte vilkår», innrømmet han under sitt besøk i Japan. Han har bare bedt Mitchell om visse oppklaringer i USAs forslag om indirekte samtaler. Oppklaringene knytter seg til kolonien og grensene fra 4. juni 1967, ifølge et intervju med Guardian 31. januar.

- Dette er ikke forhåndsbetingelser; dette er fordringer fra Veikartet. Om de ikke er forberedt på det, betyr det at de ikke ønsker en politisk løsning, sa Abbas til avisa.

- Han dikter opp et dilemma. Dersom han ikke vender tilbake til samtalene, vil han bli anklaget av Washington og Israel for å forhindre fredsprosessen. Og om han kommer, vil han ikke få noen ting fra Israel, sier den palestinske kommentatoren Hani al-Masri til al-Ahram.

Han peker på at problemet er at Abbas ikke vil få forsikringer eller garantier fra Obama. I Tokyo sa palestinernes utenriksminister Riyad al-Malki at «de indirekte samtalene burde fokusere på ett spørsmål, og det spørsmålet er grenser», ifølge Reuters. Malki mener at samtalene bør ha en tidsramme, maksimum tre-fire måneder.

Uttalelsene i Tokyo skurret mot erklæringen fra palestinernes forhandlingsleder Saeb Erekat som krever «temaer og tidsfrist for de indirekte samtalene».

- Først da vil de bli tatt i betraktning, hevdet Erekat, ifølge Reuters.

Men i «pakken» til Mitchell ligger det verken stans i bygging av bosettinger eller husknusing i Øst-Jerusalem, eller en overgang fra C- til A-områder på Vestbredden.

C-områdene er under full israelsk kontroll og dekker 65 prosent av Vestbredden. A-områdene styres av palestinerne, med unntak av sikkerhet, vann og grenser.

Arabisk press

Netanyahus tegning ble lagt fram på Bar Ilan-universitetet i Tel Aviv i juni i fjor. I slutten av januar fulgte han opp med at Israel vil bevare sitt militære nærvær på Vestbredden og ha full militær kontroll over Jordan-dalen, grensa mot Jordan, i en avtale med palestinerne.

Kilder i Ramallah bekrefter overfor al-Ahram at USA vil ha Abbas til å gi opp kravet om 1967-grensa, om ikke i all offentlighet ennå. Særlig utenriksminister Hillary Clinton skal ha avskrevet Abbas til fordel for Fayyad.

Abbas konfererte med Egypts president Hosni Mubarak i forrige uke. Presset på samtaler henger sammen med de palestinske forhandlingene som Kairo forsøker å diktere. Palestinske kommentatorer mener Abbas søker ryggdekning for å svelge Mitchells forslag, blant arabiske allierte som selv står under press fra USA, blant dem kong Abdullah av Jordan som er redd at spenningen på Vestbredden kan slå ut i hans kongedømme.

Lederen for utenrikskomiteen, Mohamed Bassiouni, gjentok støtten til den offisielle palestinske linja om en tidsramme, ha basis for samtalene i FN-resolusjon 242 og 338 og garantier fra USA, men drøftingene ga bud om at Kairo godtar forslaget fra Mitchell og er oppsatt på å få samtalene annonsert før det arabiske toppmøtet.

Det står mye prestisje på spill for Egypt som på fjorårets toppmøte i Doha (Qatar), måtte godta at det ble opprettet en styringskomité for å ledsage de egyptiske forhandlerne. Interessemotsetningene i gruppen har gjort at Kairo har kunnet parkere den.

peter.m.johansen@klassekampen.no