Med kostnadsprognoser som strekker seg opp mot 82 milliarder kroner er gjenreisningen av Haiti etter jordskjelvet i januar nå gjenstand for intense diskusjoner blant interesserte kontraktører og utviklingskonsulenter.

Få uker før Haiti-givere møtes i New York, flyter det nå flere planer og strategier omkring, skrevet av utenlandske aktører, om Haitis vei framover. Én av disse er skrevet av utenriksminister Hillary Clintons stab i Washington, og tar ifølge Miami Herald til orde for opprettelsen av en ny kommisjon som skal overse den umiddelbare gjenoppbyggingen de neste 18 månedene.

Det spekuleres om FNs spesialutsending til Haiti, Bill Clinton, vil få en ledende rolle i en slik kommisjon, som skal skape en utviklingsmyndighet i Haiti for å koordinere milliarder av utenlandsk bistand i minst ti år framover.

Baseballballer og mangoer

Samtidig har Obama-administrasjonen bedt klesindustrien kjøpe én prosent av stoffene og tekstilene fra Haiti, ifølge USAs handelsrepresentant Ron Kirk fordi haitianerne «så desperat trenger framtidsrettede løsninger» etter skjelvet.

Signalene tyder på at ledende stemmer i Washington og i involverte finansinstitusjoner tror på at Haiti, i tillegg til å bruke nødhjelp og bistand, skal eksportere seg opp fra ruinene og asken etter skjelvet.

USAID spådde i sin tid at Haiti ville bli «Karibias Taiwan». Landet har satset stort på eksportsoner stinne av fabrikker og sweatshops, der 28.000 ansatte syr klær, baseballballer og Disney-figurer til det amerikanske markedet. I tillegg til beliggenheten har det primære konkurransefortrinnet vært arbeidskostnader på nivå med Bangladesh. Lønningene ligger ofte under minstelønna på ti kroner dagen.

Haiti er fortsatt det fattigste landet på den vestlige halvkule. Eduardo Almeida i Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) sa nylig til Al Jazeera at «Haiti har veldig lave arbeidskostnader», og at dette var «en mulighet» med hensyn til framtidige investeringer.

Arbeidskraften i sektoren har kommet fra landsbygda, der jordbruket ble utradert av subsidiert amerikansk ris på 1980-tallet. Ifølge Oxfam gikk 830.000 arbeidsplasser i distriktene tapt i prosessen og Haiti, som før produserte mer enn nok ris til å brødfø landets befolkning, ble avhengig av risimport.

I dag anbefaler profilerte økonomer som Paul Collier at Haiti blant annet skal satse på eksport av mango.

- Folkets behov

Den haitianske økonomen Camille Chalmers sier følgende til Al Jazeera om det forestående utviklingsarbeidet:

- Det må være en annen industrialiseringsmodell, en annen investeringsmodell som tjener hjemmemarkedet, og folkets behov.

Bondelederen Amazon Gerard sier at første prioritet bør være å satse på jordbruket, ikke minst siden hundretusener av skjelvofre nå har flyttet ut i distriktene.

- Folket trenger mat nå, ikke bistand, mener han.

- Vi må gjenoppbygge staten vår. Vi trenger en sterk stat, fastslår presidentrådgiver Patrick Elie.