Grupper som er fiendtlig innstilt til den norskstøttede sentralregjeringen i Afghanistan har etablert seg og intensivert virksomheten rett foran dørstokken til Meymaneh, der de norske Afghanistan-styrkene har sin leir.

Ifølge et ferskt notat fra den norske ambassaden i Kabul som Klassekampen har fått tilgang på, har såkalte «antiregjeringselementer» økt sin tilstedeværelse i distrikter som grenser direkte til Meymaneh.

«Dette er svært bekymringsfullt, også for muligheten til å drive utviklingsarbeid i disse områdene,» skriver ambassaden.

«Økende sikkerhetsrisiko»

Bekymringsmeldingen gis i sammenheng med en oppdatering om et prosjekt som går ut på å bygge murer rundt jenteskoler i Faryab-provinsen. Ambassaden skriver at murer rundt 23 jenteskoler i provinsen er ferdigstilt i samarbeid med lokalbefolkningen. Det skal også ha blitt gitt matbistand til vanskeligstilte familier, forteller diplomatene, som viser til en rapport fra Verdens matvareprogram (WFP) om arbeidet.

Samtidig opplyser ambassaden at man ved to skoler i Pashtun Kot-distriktet, som ligger umiddelbart sør for Meymaneh, ikke fikk gjennomført prosjektet.

«Det har ikke vært mulig for verken WFP, myndighetene eller landsbyrådet (...) å besøke dette distriktet på grunn av den økende tilstedeværelsen av antiregjeringselementer,» heter det i notatet, som er datert 17. januar.

Videre står det: «WFP melder også om økende uro og tilstedeværelse av antiregjeringselementer i andre distrikter som Bilchirag og Gurziwan, hvor byggingen av skolemurene først fant sted etter at distriktsguvernørene intervenerte til støtte for prosjektet.» Bilchirag, som Gurziwan var underlagt inntil 2005, grenser direkte til Meymaneh i sørøst.

Ambassaden framhever at «[d]et er positivt at skolemurene omsider er ferdigstilt», men advarer om at det er «klare tegn til en økende sikkerhetsrisiko» i flere av Faryabs distrikter.

- Påtent

I juli 2007 gjenga Klassekampen deler av en sikkerhetsvurdering fra Kabul-ambassaden, der distriktene Ghormach og Qaysar i det sørøstre hjørnet av Faryab ble utpekt som uroområder. Siden har norske styrker deltatt i en rekke offensive operasjoner der.

Nå ser regjeringsfiendtlige grupper ut til å ha krøpet nærmere provinshovedstaden Meymaneh, mener avdelingsleder Ståle Ulriksen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

- Ja, veldig. Pashtun Kot, men også deler av Shirin Tagab er ganske påtent, sier Ulriksen til Klassekampen.

Shirin Tagab grenser til Meymaneh i nord.

Betegnelsen «antiregjeringselementer» rommer imidlertid mange grupper. Det nordlige Afghanistan er mer etnisk sammensatt enn det pashtundominerte sør og øst, og i Faryab er pashtunerne - folkegruppen Taliban har sin forankring i - en minoritet. Mye av spenningene i regionen er trolig knyttet til kontrollen over narkotikatrafikken, forklarer Ulriksen.

- Fellesfenomenet her er at deler av myndighetene er i ferd med å bli sterke og true gamle makthavere i distriktene, sier han.

Mens det er tydelig at sikkerheten forfaller i Faryab, mener Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio), at det er mindre tydelig hva som ligger til grunn.

- Det blir ofte sagt at dette er Taliban som mobiliserer og at de har fått en oppslutning i den pashtunske befolkningsgruppen i Faryab og tilgrensende Ghormach. Men det kan også dreie seg om mer lokale spenninger mellom den usbekiske og pashtunske befolkningen, sier Harpviken til Klassekampen.

Han påpeker også at de mange konfliktlinjene er kompliserende for de norske styrkenes rolle.

- Utfordringen er at en del av de afghanske myndighetspersonene nordmennene samarbeider med kan ha en egeninteresse i å peke ut en rival som regjeringsfiendtlig, selv om de ikke nødvendigvis er mer regjeringsfiendtlige enn andre - inkludert folk som sitter i regjeringsposisjoner. Man kan veldig fort bli fanget inn i en lokal maktdynamikk, sier Harpviken.

USA tyngre inn

Det er nå ventet at rundt 1000 amerikanske soldater vil rykke inn i Faryab.

- Det vil provosere fram nye konflikter, og man må nok regne med en ganske sterk økning i voldsspiralen i løpet av våren, mener Ulriksen i Nupi.

Harpviken mener det er vanskelig å forutsi hvordan utviklingen blir, men frykter en eskalering av konflikten.

- Taliban vil forsøke å få inn økte styrker til Faryab og få til en konfrontasjon der, snarere enn i sør der militærnærværet er sterkt, sier han.