- I dag er jeg veldig glad for at jeg har stilt meg på folkets side.

Den bebrillede tidligere konsulen, som sa opp stillingen sin ved den iranske ambassaden i protest før jul, er ikke vant med å traktere en diktafon. Men stemmen er sikker og smilet er varmt. Det samme er jubelen og applausen fra dem som har møtt opp i demonstrasjonen til Den norsk-iranske støttekomiteen foran Stortinget på revolusjonsdagen 11. februar.

Delt om støtte

Før Mohammed Reza Heydari entrer podiet, har det allerede blitt ropt slagord i en time. Før støttekomiteens demonstrasjon har nemlig Worker-Communist Party of Iran hatt sin egen demonstrasjon. Slagordene har vært de samme hos begge grupperingene, blant annet «Ja til frihet. Nei til tortur!», «Løslat alle politiske fanger» og «Ned med Khamenei».

- Men vi er litt mer radikale. Vi støtter ikke Heydari. Han er en for stor del av systemet, forklarer Reza Sharkanloo, en av deltakerne i den første demonstrasjonen til Klassekampen.

- Kjære iranere, vi har plikt til å stå sammen i denne skjebnestund for vårt eget land. Hvis vi er splittet, er det først og fremst det nåværende iranske regimet som tjener på dette, sa Heydari, som også takket de frammøtte for at de tok imot ham som en av sine egne.

- For å kunne bekjempe det nåværende iranske regimet er det nødvendig at vi står samlet. Lenge leve et fritt Iran!, sa Heydari til stor applaus, men da var den første demonstrasjonen gått.

Berømt

Uenigheten til tross. Avhopperen fra diplomatiet, som er blitt berømt i Iran og blant eksiliranere i hele verden, skapte atskillig større interesse på årsdagen for den islamske revolusjonen enn det de første aktivistene gjorde.

Støtteapparatet rundt Heydari, som førte ham raskt bort fra Stortinget etter at han hadde holdt sin appell, har mottatt mer enn 300 e-poster fra interesserte, og utenlandske medier har stått i kø for å få intervjue den tidligere konsulen i forbindelse med revolusjonsdagen til Iran.

- Enormt press

Når Klassekampen melder sin interesse, har CNN, Al Jazeera og BBC allerede fått sine intervju. Vi møter Heydari i lokalene til TV 2 etter at han har gitt et intervju til en libanesisk fjernsynskanal via satellittlink.

- Hva slags reaksjoner har kommet fra maktapparatet i Iran etter at du hoppet av, Mohammed Reza Heydari?

- Helt siden jeg sa opp min stilling i protest mot hvordan regimet behandlet demonstrantene etter valget, har jeg opplevd et enormt press for å få meg til å endre mening. De har ikke respekt for min beslutning, men det jeg har gjort er riktig. Jeg har sluttet meg til en folkelig og viktig bevegelse, som har frihet og demokrati som mål.

- Hva slags reaksjoner kom fra staben til president Mahmoud Ahmadinejad?

- Utenriksminister Mottaki har sagt at han ikke godtar min oppsigelse. Han har bedt meg komme tilbake til Iran og fortsette å jobbe der. De synes det er utrolig at en slik oppsigelse kommer fra meg, som har vært i diplomatiet i 20 år, og er en av de mest velutdannede diplomatene de har.

- Selv om oppsigelsen din har blitt møtt med offisiell fordømmelse, kan det være at du også har støtte i maktapparatet?

- Ja, jeg kan bekrefte at det er støtte til Mir Hussein Mousavi (opposisjonens presidentkandidat, journ.anm.) i maktapparatet.

- Jeg har hørt at oppslutningen om Mousavi i det iransk utenriksdepartementet er på 90 prosent. Stemmer dette?

- Ja, det stemmer. De fleste i iransk UD støtter den grønne bevegelsen og de stemte på Mousavi under presidentvalget.

- Fikk du vite det da du jobbet på ambassaden?

- Ja, jeg kan bekrefte dette med sikkerhet. Flere ansatte i iransk UD er med i den grønne bevegelsen. De mener Mousavi er det beste alternativet for folket. Den store oppslutningen han har fått er et stort sprang mot et skifte av styresett i Iran, sier Heydari.

Ifølge iranske opposisjonelle nettsteder har en konsul i Japan, Abolfazl Eslami, sluttet seg til Heydari og sagt opp stillingen sin. The Times siterte 16. januar den arabiske fjernsynskanalen Al-Arabiya som hevder at til sammen 27 diplomater i blant annet Storbritannia, Frankrike og Tyskland, har sagt opp i protest.

Oppfordrer til streik

Heydari tror flere innen maktapparatet slutter seg til opposisjonen fordi de ser at dagens styre ikke vil kunne fortsette.

- Demonstrasjonene i Iran er blitt flere og større. Det er blitt en riksdekkende protestbevegelse.

- Hva må til for at det skal bli et regimeskifte?

- Arbeiderne må streike i hele landet. Lærere og sykepleiere må vis sin motstand og ikke gå på jobb. Hele befolkningen må slutte seg til og ikke gjøre det regimet ønsker, sier Heydari og legger til:

- Det er et annet element som også er viktig. Iranere både i Iran og i eksil må samarbeide og stå solidariske med hverandre.

- Hvor viktig er det med et skille mellom religion og politikk i et eventuelt nytt styre?

- Det er veldig viktig. Etter 30 år med religiøs maktmisbruk vet vi at det ikke går an å blande stat med religion. En slik stat oppfyller ikke folks krav og ønsker. I dag fengsles unge gutter og jenter, det er ingen ytringsfrihet.

- Du har jobbet i diplomatiet i 20 år. Når gikk dette opp for deg?

- Jeg har hørt av andre at det har vært brudd på menneskerettighetene etter den iranske revolusjonen. Selv var jeg bare tolv år da revolusjonen kom. Jeg vet at noen ble drept og torturert, men det ble påstått at disse samarbeidet med USA. Først etter valget i 2009, da jeg fikk se med mine egne øyne at ungdommer ble slått ned og drept, var jeg ikke lengre i tvil. Og etter hvert forstår jeg mer og mer hvilken urett som begås særlig mot etniske minoriteter og kvinner i Iran. For kvinner er det apartheid.

60 piskeslag

Heydari forteller at det ikke bare er utenriksministeren som har forsøkt å overtale ham til å komme tilbake til Iran. Stadig vekk ringer familiemedlemmer og trygler ham om å komme hjem.

Familien hans er under sterkt press fra regimet. Truslene og volden de utsettes for, er det vanskeligste for Heydari.

- Sønnen til min søster ble arrestert i tre dager. Han fikk 60 piskeslag og måtte ligge på sykehuset flere dager. Presset mot familien min er veldig sterkt, sier han.

- Jeg får like vondt hver gang en medborger må betale prisen for denne frihetskampen.

Heydari sier at regimets agenter presser familien til å fortelle ham at han trygt kan returnere til Iran.

- Men det er ikke sant.

- Hva vil skje om du returnerer?

- Jeg kommer til å bli henrettet. Men når kampen er vunnet, reiser jeg til mitt kjære hjemland.