Chilcot-høringene om Storbritannias avgjørelse om å delta i den USA-ledete invasjonen av Irak i 2003 har utviklet seg til en stadig mer pinlig affære for Labour og tidligere statsminister Tony Blair.

De siste ukene har Chilcot-kommisjonen begynt å sentrere seg om nøkkelspørsmålene i høringen; spørsmålet om invasjonen av Irak var i strid med folkeretten, og den store vekten som ble lagt på påståtte masseødeleggelsesvåpen som begrunnelse for krigen.

Denne uka ventes det at temperaturen i høringene vil stige til nye høyder. Flere tunge aktører skal forklare seg for kommisjonen, før Tony Blair selv slipper til fredag.

Illegal krig

I morgen vitner Sir Michael Wood, en toppadvokat som var den fremste juridiske rådgiveren til det britiske utenriksdepartementet foran krigen.

Ifølge den britiske avisa The Observer skal Wood være innstilt på å fortelle at han i forkant av krigen mente at det var i strid med folkeretten å gå til krig mot Irak uten en andre FN-resolusjon.

«Vitnemålet fra Wood vil gi det sterkeste beviset fram til nå på den bitre striden som splittet regjeringen i nedtellingen til krig», skriver avisa.

Observer refererer en anonym juridisk kilde som var tett på debatten i regjeringen:

- Rådet som ble gitt konsekvent [av Wood] til utenriksdepartementet var at det ville være illegalt å gå til krig uten en andre resolusjon. Det viktige er at utenriksdepartementet fikk dette rådet konsekvent, og så, helt på slutten, ga justisministeren motsatt råd. Det er det som vil komme fram, sier kilden.

Justisministeren som skal ha snudd, Lord Goldsmith, skal i vitneboksen dagen etter Wood. Ifølge Observer skal hans kuvending i spørsmålet om krigens legalitet ha kommet etter intens press fra Blair og hans nærmeste allierte.

Også Elizabeth Wilmshurst, tidligere juridisk rådgiver i utenriksdepartementet, som trakk seg fordi hun mente krigen var illegal, skal vitne denne uka. Ifølge Observer er det ventet at hun vil bekrefte at Sir Michael Wood informerte justisministeren, Lord Goldsmith, om sine innvendinger flere dager før angrepet på Irak begynte i 2003.

Tidligere vitner

19. januar vitnet Geoff Hoon, forsvarsminister i Blair-regjeringen i oppkjøret til krigen. Han sa at den britiske deltakelsen i den USA-ledete invasjonen i Irak i 2003 ikke var uunngåelig, og at regjeringen i det lengste håpet at krisa rundt Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen skulle kunne løses på diplomatisk vis.

Det er seinere dokumentert at Irak ikke hadde slike våpen, og at informasjon om dette ble gitt til både USA og Storbritannia fra flere kilder.

Hoon medga at han hadde betenkeligheter med deltakelsen i Irak-krigen, men sa at de lå på det fagmilitære snarere enn det politiske og folkerettslige plan. Han fryktet at en slik operasjon ville bli en for tung belastning for det britiske forsvaret.

- Jeg skrev i sin tid et notat til statsministeren der det het at det var grunn til bekymring over Irak, men at Iran trolig var en større trussel på lengre sikt, sa Hoon i høringen, ifølge NTB.

Justisminister Jack Straw, som var utenriksminister under invasjonen av Irak, sa i sitt vitnemål 21. januar at det var riktig å gå til krig mot Irak, og at regjeringen gjorde de beste vurderingene de kunne, omstendighetene tatt i betraktning.

Blair på fredag

Tony Blair har i ettertid blitt kraftig kritisert for å ha løyet og snakket mot bedre vitende når han argumenterte for krigen ved å hevde at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen som var en direkte trussel mot Storbritannia.

Fredag skal han selv forklare seg i høringene, og ifølge britiske aviser vil han få en tøff jobb med å forsvare seg mot de vitnemålene som vil komme i dagene framover.

«Hans opptreden i Chilcot-høringen ligger an til å bli en av de mest smertelige ildprøvene i hans karriere. Sir John Chilcot og de fire andre medlemmene av hans undersøkelsesteam har vist seg å være mye tøffere enn man ventet», skriver den britiske avisa Daily Mail.

Så mange har ønsket å være til stede under høringen av Blair at man har hatt loddtrekning av billetter. Flere titalls pårørende til soldater som har falt i krigen kommer til å være til stede.