Resultatene etter andre valgomgang i det chilenske presidentvalget søndag viser at høyrekandidaten Sebastián Piñera fikk rundt 52 prosent av stemmene.

Piñera representerer partiet Renovacíon Nacional (RN, Nasjonal Fornyelse), og Coalición por el Cambio, Koalisjonen for endring.

Motkandidaten Eduardo Frei, kristeligdemokrat fra Concertacíon-koalisjonen, fikk 48 prosent av stemmene.

- Frisk luft

- Det er som å åpne vinduet for å få inn frisk luft. Forandring er bra etter 20 år. Vi skal gjøre ting mye bedre, sa Piñera søndag, ifølge NTB.

Ifølge Al Jazeera var det nettopp løftet om forandring som fikk flertallet av velgerne til å gi sin støtte til Piñera. Chile, med sine 16 millioner innbyggere, har den høyeste levestandarden i Latin-Amerika, men er også et av de landene i verden som har størst forskjell på fattig og rik.

Kobber er landets viktigste eksportprodukt, og en boom i kobberprisene de siste årene har hentet hjem milliarder av dollar. Kritikerne mener imidlertid at regjeringen kunne gjort mer ut av de økte inntektene.

- Chile er et mye bedre land enn det vi overtok i 1990, sa Eduardo Frei da han erkjente å ha tapt valget, og lovet at hans koalisjon ville kjempe for å forsvare «friheten og alle våre sosiale seire».

20 år ved makten

Det er første gang siden Pinochet-diktaturet ble styrtet i 1990 at en kandidat fra høyresida vinner presidentmakten.

Avtroppende president Michelle Bachelet fra det sosialdemokratiske Sosialistpartiet (PS) er Chiles første kvinnelige president, og har sittet siden mars 2006. Hun er også den fjerde presidenten på rad fra Concertacíon-koalisjonen, som består av kristeligdemokrater, PS og flere småpartier.

Eduardo Frei har tidligere vært president i Chile fra 1994 til 2000.

Sebastián Piñera vil overta som president etter Michelle Bachelet i mars.

- Folkets valg

- Det er viktig å ha klart for seg at vi snakker om et demokratisk valg, der folket har bestemt. Diktaturet er styrtet, det kommer ikke tilbake, sier Francisco Chavez, eksilchilener og leder i Den chilenske føderasjonen i Norge.

Selv er han medlem i det chilenske sosialistpartiet, og beklager derfor det valget det chilenske folket har gjort. Samtidig mener han at den chilenske venstresida har stor grunn til å gå i seg selv.

- Dette skyldes feil venstresida har gjort. Det har vært altfor mye splittelse, og for lite fornyelse. 20 år i regjering er kanskje for mye. Og en splittet venstreside ble et lett offer for en samlet høyreside.

Chavez håper nå at venstresida i Chile makter å samle seg og forme en kraftig opposisjon, og forsvare de rettighetene arbeidere og folk flest har tilkjempet seg.

- Piñera representerer neokapitalismen i fullt flor. Han vil gå i gang med å reversere alt det som tjener arbeiderklasen. Det blir full rulle med globalisering, rasjonalisering, effektivisering, privatisering. Fagforeninger vil nok bli forsøkt splittet og atomisert slik at de blir lettere å herse med.

Han viser til at høyresida ikke har flertall i parlamentet, som ble valgt samtidig som første valgomgang i presidentvalget, 13. desember i fjor.

- Hvis opposisjonen klarer å reformulere et bra samarbeid og program, vil de kunne forsvare rettigheter og bremse de verste utslagene av Piñeras politikk. Den første testen for venstresida på om de gjenvinner folkets støtte, vil bli lokalvalgene til neste år.

Milliardær

Forretningsmannen Sebastián Piñera ble milliardær på å introdusere kredittkort i Chile. Han eier nå et av landets største tv-selskaper, andeler i flyselskapet LAN, samt en fotballklubb. Ifølge tidsskriftet Forbes rangeres han som verdens 701. rikeste mann. Han er utdannet økonom fra Harvard, og var professor i økonomi ved flere chilenske universiteter fra 1971 til 1988. Han var senator fra 1990 til 1998.

Piñeras bror var minister under Pinochet-diktaturet, som varte fra 1972 til 1990. Selv har Piñera jobbet hardt for å distansere seg fra den blodige arven etter Pinochet-diktaturet, der minst 3000 ble drept og minst 28.000 «forsvant».

Piñera gikk til valg på at det private næringslivet skal få en viktigere rolle i Chile. Han lovet å øke effektiviteten kraftig, skape en million nye jobber og få til en gjennomsnittlig årlig vekst på seks prosent i den chilenske økonomien, som opplevde sin første resesjon på ti år i fjor. Han har lovet å gi de statlige selskapene «en overhaling», samt utvidete skatteletter «for å skape arbeidsplasser».

Han har likevel lovet å videreføre de sosiale reformene som Bachelet innførte, og som ble veldig populære.

- Han er en milliardær, og vil sørge for interessene til seg og sine, mener Francisco Chavez.

USAs bakgård

Selv om Michelle Bachelet definitivt ikke har hørt til de mest radikale blant de statslederne i Latin-Amerika som i varierende grad har fått venstrestempel, er det klart at valget av Piñera representerer et kraftig skritt mot høyre.

Den Venezuela-baserte latinamerikanske tv-kanalen TeleSUR intervjuet i går Carlos Casanueva, generalsekretær for Movimiento Continental Bolivariano (den panlatinamerikanske bolivarianske bevegelsen).

Casanueva sier til TeleSUR at valget av Piñera er et kraftig tilbakeslag for Chile, og en seier for de kreftene i USA som ønsker å gjenopprette Latin-Amerika som sin bakgård.

Han sier at Chile ved valget av Piñera setter seg i selskap med andre høyreledete land i regionen, «som Colombia, Peru, og, det siste eksemplet, Honduras».

- Den nye regjeringen står overfor problemer med ulikeverd som Concertacíon-koalisjonen har bidratt til, sier Casanueva, og understreker at det chilenske folket og fagforeningene står overfor store utfordringer når den nye presidenten skal sette sine intensjoner ut i livet.