Under én dag etter at et enormt jordskjelv rystet Haiti og la hovedstaden Port-au-Prince i grus, kom den konservative tankesmia Heritage Foundation i USA med en oppfordring til den amerikanske regjeringen.

I tillegg til å sørge for «umiddelbar humanitær assistanse», påpekte Heritage Foundation at «det tragiske jordskjelvet» i Haiti også «byr på muligheter for å omdanne» Haitis «dysfunksjonelle regjering og økonomi», «så vel som å forbedre det allmenne bildet av USA i regionen».

Budskapet ble kort tid etter tatt ned og erstattet med en moderert melding, med tittelen «Ting å huske på når man hjelper Haiti».

«Katastrofekapitalisme»

Forfatter og aktivist Naomi Klein, som blant annet har skrevet boka «Sjokkdoktrinen. Katastrofekapitalismens frammarsj», viser til Heritage Foundations instinktive reaksjon på krisa i Haiti som et faresignal. Under et møte nylig i New York påpekte hun at steder som har blitt rammet av naturkatastrofer ofte har vært utsatt for såkalt økonomisk sjokkterapi: Innføringen av omstridt markedsliberalistisk politikk som ellers ville vært vanskelig å få gjennom. I sin bok viser Klein til de økonomiske etterdønningene av både tsunamikatastrofen i Asia i 2004 og orkanen Katrina i det sørlige USA i 2005.

Klein understreket at Haitis tragedie «ikke under noen omstendigheter» må bli brukt til å ytterligere forgjelde Haiti, og til å innføre «upopulær» politikk på vegne av storkonsernene.

I gårsdagens Klassekampen forklarte seniorforsker Wenche Hauge ved Institutt for fredsforskning (Prio) at Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken på 1980-tallet presset Haiti til «økonomiske reformer i klassisk nyliberalistisk stil».

Hauge understreket at det viktigste nå er å få inn nødhjelp til Haiti, men at man også må yte langsiktig hjelp. Grunnleggende for denne hjelpen er at man lar «Haiti få føre en økonomisk politikk som ikke skaper mer av de samme problemene som man har sett hittil», ifølge Haiti-kjenneren.

IMF tilbyr nye lån

Løfter om utenlandske penger strømmer nå igjen inn over lutfattige Haiti, og ikke alt er gaver. Blant tilbudene det allerede svært gjeldstyngede landet har fått, er at IMF vil øke sitt lån med 100 millioner dollar.

Emilie Ekeberg, leder i Attac Norge, mener Naomi Kleins bekymringer er berettiget.

- Det er all grunn til å følge med på penger som bevilges fra IMF i slike situasjoner. I slike alvorlige nødssituasjoner er det klart at landet ikke har noen forhandlingskapasitet i forhold til eventuelle krav og kondisjonaliteter som følger med pengene, samtidig som de har et akutt behov for å få tilført midler, sier hun til Klassekampen. Hun påpeker at det nye IMF-lånet gis som et tillegg under den allerede eksisterende avtalen Haiti har med fondet.

- Det betyr at disse 100 millioner dollarene følges av krav om at Haiti fører en makroøkonomisk politikk i tråd med IMFs ønsker, og at gjennomføringen av IMFs økonomiske plan for Haiti skal godkjennes i IMFs styre, sier Ekeberg.

Attac-lederen minner om at dagens IMF-avtale med Haiti blant annet har blitt hardt kritisert av den Washington-baserte tankesmia Center for Economic and Policy Research (CEPR) for å tvinge landet til å føre en såkalt medsyklisk økonomisk politikk, særlig innen pengepolitikken. Dette innebærer ifølge Ekeberg en politikk «der man holder igjen og sparer i krisetider», framfor å «putte penger i økonomien for å opprettholde etterspørselen, slik Norge har gjort under den siste finanskrisa».

- Haiti har vært utsatt for en rekke katastrofer de siste årene, både naturkatastrofer og økonomiske kriser. Alle disse har medført nye IMF-lån, som følges av krav til Haitis økonomiske politikk, og innskrenker deres politiske handlingsrom. IMF har gitt lån både i 2008 under matvarekrisen, og som følge av orkaner og finanskrise i fjor. Så her er det jo nærliggende å tenke på sjokkdoktrinen, sier Ekeberg.

- Helt uakseptabelt

Øygunn Sundsbø Brynildsen, styreleder i Slett U-landsgjelda (Slug), er også svært kritisk til at IMFs Haiti-lån.

- I en slik krisesituasjon er det helt uakseptabelt at det man kommer opp med er lån, sier Brynildsen til Klassekampen.

- Haiti sliter allerede med mye illegitim gjeld som er igjen fra diktaturene. Så dette er absolutt noe å være bekymret for, mener hun. Brynildsen forklarer at selv om Haiti fikk deler av sin utenlandsgjeld slettet i 2009, er det beregnet at landet i år vil måtte betale rundt ti millioner dollar til IMF og Den interamerikanske utviklingsbanken (IADB).

Attac-leder Emilie Ekeberg fastslår at pengene som nå bevilges Haiti må komme i form av bistand, ikke nye lån som øker gjeldsbyrden.

- Og så burde de gis uten kondisjonaliteter, slik at Haiti får et nødvendig politisk og økonomisk handlingsrom til å føre en sosialt forsvarlig økonomisk politikk, uten innblanding fra et IMF-styre hvor USA i praksis har vetorett over enhver beslutning, sier Ekeberg.

- IMF har fått mye kritikk for sin lånepraksis og for at de nyliberale kravene til økonomisk politikk gjør økonomiske kriser verre, og innskrenker landenes handlingsrom til å føre en politikk til beste for sin utsatte befolkning, sier hun.

Ekeberg understreker også at selv om IMF selv hevder å ha endret sin praksis, viser en undersøkelse tankesmia CEPR gjorde i fjor at 31 av de 41 landene som har fått IMF-lån under finanskrisa, fikk lån som følges av krav om å føre en medsyklisk økonomisk politikk.

- Blant disse 31 landene i studien, er også Haiti, sier Ekeberg.