- Jeg ble ikke politiker av eget ønske, jeg ble det av tvang, sier Sa’d Nimr nøkternt, og forteller at han fikk sitt første møte med okkupantmaktas fengsel som 15-åring. Til sammen har han sittet åtte år i fengsel.

- Min motivasjon har hele tida vært å unngå at mine egne barn skulle bli utsatt for det samme. Men tida går, og okkupasjonen er like brutal. 8000 sitter fengslet nå.

Fangedepartementet

Nå er Sa’d Nimr departementsråd i Departementet for fanger og eksfanger i Ramallah, samtidig som han foreleser ved Birzeit-universitetet.

- Det sier jo sitt om situasjonen at de palestinske selvstyremyndighetene (PA) har et eget departement for fangspørsmål. Det er ikke mange andre regjeringer som har det, påpeker sosiologen, som mandag foreleste ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Seminaret ble arrangert i anledning av at instituttet etablerer samarbeid med Birzeit universitetet om forskning og utdanning.

- Husk at et absolutt flertall er politiske fanger, sier Nimr.

- 48 parlamentsmedlemmer sitter i fengsel. Vi har folk som har sittet 32 år som politiske fanger. Det er lenger enn Nelson Mandela, påpeker han, og minner om at mange blir dømt til flere livstidsdommer.

En av disse er den populære Fatah-lederen fra Vestbredden, Marwan Barghouti, som er dømt til fem livstidsdommer pluss 40 år.

Fangeutveksling

Marwan Barghouti står på lista over palestinske fanger som Hamas har forlangt at Israel skal sette fri som motytelse for at palestinerne i Gaza skal sette fri den israelske korporalen Gilad Shalit.

- Den saken er i Hamas’ og Israels hender, der har ikke PA innflytelse. Rundt årsskiftet virket det som man var veldig nær en løsning, men Israel nekter tydeligvis å godta at de må betale en pris for å få løslatt Shalit, sier Nimr.

Genèvekonvensjonene

Nimr sier at Israel bryter både Génevekonvensjonene og andre avtaler.

- De som blir arrestert i kamp burde behandles ifølge den tredje Génevekonvensjonens regler for krigsfanger, de sivile ifølge den fjerde Genèvekonvensjonen, for beskyttelse av sivile. De over 100.000 palestinerne som Israel har arrestert siden 2002 i A-områdene, som skal være under palestinsk jurisdiksjon, burde stilles for palestinsk rett. I stedet er det israelske militærdomstoler som avgjør skjebnen til alle fangene.

Nimr lister opp tre punkter som særlig ille når det gjelder Israels fangebehandling: administrativ forvaring, tortur, og fengsling av barn.

Administrativ forvaring tillater den israelske hæren å fengsle folk på ubestemt tid på hemmelig bevis, uten å anklage dem eller stille dem for retten.

- Bortimot 800 sitter i forvaring nå. Noen har sittet åtte år i forvaring.

Torturmetode

Når det gjelder tortur, sier Nimr at selv om de fleste tredjeverdenland bruker tortur, så er det få som kan gjøre som Israel og vise til en høyesterettsdom fra 1999 som åpner for å «øve mildt press», der forhørsleder har rett til å definere hva dette betyr.

- Abu Graib-fengselet blir en vits i sammenlikning. Hærens yndlingsmetode er å lenke hendene til fangen på ryggen, og feste et tau mellom håndjernene og taket. Fangen kan enten stå på tå og få vondt i beina, eller henge i tauet og få vondt i skuldrene. Fangen har bind for øynene, og står i en korridor der det stadig passerer folk som slår. Man vet aldri om de slår, eller hvor, så hver gang det går i en dør spenner man seg, forteller Nimr.

- Slik kan de holde en fange i dagevis, uten at han får gå på do en gang. Dette er metoden de bruker for å presse fram «tilståelser».

En annen metode er vekselvis å tvinge fangen ned i iskaldt og kokhett vann, noe som har ført til dødsfall av hjerteattakk. Det er også mange som dør fordi de nektes livsviktig medisinsk behandling.

Barnefanger

Israel arresterer palestinske barn ned til tolv år.

- Oftest har barna ikke gjort noen ting - mandag tok hæren igjen et arrestasjonssveip i en leir ved Jerusalem, der de samlet opp ungdommer i en viss alder og fengsler dem som «forebygging». Og barna settes ikke i egne ungdomsfengsel, men fengsles sammen med israelske kriminelle. Der utsettes de både for nasjonal og seksuell trakassering, og påføres store traumer, sier Nimr.

Med så mange folk som utsettes for fengsling og mishandling, er behovet for rehabilitering stort. Fangedepartementet har da også et stort budsjett, ifølge Nimr.

Siden fangene ofte er forsørgere, betaler departementet «lønn» til familiene, samtidig som fangene får lommepenger som de kan bruke til å skaffe seg ekstra mat.

- Israel prøver å presse på for at fangene skal betale for egen fengsling, men det har vi så langt klart å stoppe.

Departementet skaffer også advokater til fangene.

Når de blir løslatt får alle seks måneders trygd, deretter hjelp til å komme seg i gang med utdanning eller jobb.

Fangedepartementet beskjeftiger seg bare med palestinske fanger i israelske fengsler, ikke med dem som sitter i palestinske fengsler.

Nimr medgir at meldingene om at det også i palestinske fengsler foregår mishandling er skammelige. Han sier at forholdene forverret seg kraftig etter splittelsen mellom Hamas og Fatah, og tror at det eneste som kan bedre denne situasjonen er en forsoning mellom de to partene.

Okkupasjonen

Til syvende og sist handler alt om få slutt på okkupasjonen.

- Vi har rett til å kjempe mot okkupasjonen, også med våpen. Men jeg har aldri tatt i et våpen, likevel kalte de meg terrorist og dømte meg til åtte år. Fordi vi gjør motstand, blir vi utsatt for tilfeldig arrestasjon og dømt i enorme antall. Vi ønsker å få slutt på okkupasjonen, få vår egen stat og oppdra våre barn i fred. Fangenes situasjon er bare en bit av palestinernes problem, sier Nimr.

- Løser vi hovedproblemet, okkupasjonen, kan vi løse dette også. Til det trenger vi internasjonal støtte. Jeg er for all boikott av Israel, vareboikott, politisk boikott, akademisk boikott. Bare ved å presse Israel på samme vis som man presset Sør-Afrika kan man få dem til å gå med på en fredsløsning.