Bildene av små palestinske barn som møysommelig lærer seg å gå igjen på nennsomt tilpassede proteser er hjerteskjærende. Det er også bildene av ofrene for hvitt fosfor og andre våpen som brenner og ødelegger vev og kroppsdeler.

Men okkupasjonen rammer ikke bare dem som blir sprengt og skutt i filler. Den rammer med overvekt, diabetes, hjerneslag, depresjoner og andre psykiske lidelser.

Den rammer kreftsyke som ikke får slippe ut av Gaza til behandling, hjerteinfarktpasienter som ikke kommer raskt nok fram til sykehus, og kvinner som må føde ved israelske veisperringer.

Tøffere siden 2000

Det anerkjente britiske medisinske tidsskriftet The Lancet ga i mars ut et spesialnummer om helse i de okkuperte palestinske områdene.

Temanummeret bygger på et toårig internasjonalt samarbeide mellom nesten 40 helseforskere, hvor helseforholdene på Vestbredden og i Gaza er oppsummert i fem artikler.

Forfatterne er leger og akademikere fra det palestinske Birzeit-universitetet, i samarbeid med fagfolk fra en rekke land og institusjoner: USA, Canada, Storbritannia, Norge, Frankrike, samt Verdens helseorganisasjon og andre FN-organer.

Forskerne oppsummerer at siden 2000 har livet for palestinerne blitt «mye hardere og farligere», og at framgangen man oppnådde på helseområdet på 1990-tallet i stor grad har gått tapt.

Samtidig har det oppstått en humanitær krise i Gaza «som har blitt forsterket som følge av den israelske militære invasjonen i desember 2008 og januar 2009, og som følge av ødeleggelse av hus og infrastruktur, død og skader blant sivile og mangel på mat, drivstoff, medisiner og andre basisvarer», skriver de.

Israelske herjinger, interne palestinske konflikter, korrupsjon og vanstyre fra palestinsk hold, og mange motstridende tiltak fra internasjonale hjelpere bidrar samlet til at helsestellet i de palestinske områdene beskrives som «fragmentert og utilstrekkelig».

Grundig dokumentasjon

- Lancet-utgivelsen gir det første samlete bildet av hvilke konsekvenser okkupasjonen får for sivilbefolkningens helse og sikkerhet. Forskingen viser at den israelske okkupasjonen er helseproblem nummer én, sier professor Mads Gilbert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Gilbert mener forskingen er viktig også for andre okkuperte og undertrykte folk.

- Lancet-utgivelsen representerer en akademisk milepæl med stor betydning både for helsearbeid og fredsarbeid i land med okkupasjon og undertrykking. Heftet bør bli pensum for leger, sykepleiere og politikere. Artiklene viser også at det faglige nivået i det palestinske forskingsmiljøet er høyt, tross tøffe kår, mener han, og drar inn debatten om akademisk boikott av Israel:

- Det er verdt å merke seg at få eller ingen israelske akademikere har brydd seg med å forske på de okkuperte palestinernes levekår og helse. Vi bør prioritere samarbeid med de palestinske forskerne før vi bruker energi på å samarbeide med okkupantmaktas akademikere.

Grundig dokumentert

- Jeg tror Lancet-artiklene er noe av det viktigste palestinske akademikere har prestert, sier professor Espen Bjertness ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han har som prosjektleder i 15 år vært med på å bygge opp palestinske fagmiljøer på vegne av Det medisinske fakultet ved UiO. Han har også selv bidratt i Lancet-utgivelsen, sammen med flere av sine tidligere palestinske doktorgradsstudenter.

- Det er alltid vanskelig å vurdere hvor mye ekstra sykdom og dødsfall i en befolkning som kan tillegges ytre faktorer, det være seg okkupasjon, menneskerettsbrudd og fattigdom, eller mer tradisjonelle faktorer som luftforurensning, dårlig ernæring eller lav fysisk aktivitet. Men artiklene dokumenterer at okkupasjonen fører til både mentale og fysiske helseproblemer, og svekker muligheten til å få til et fungerende helsesystem. Artiklene er også grundig kvalitetssikret, med dokumenterbare fakta.

- Okkupasjonen rammer både folks helse og helsesystemet. Veisperringer og grenseoverganger hindrer og sinker folk i å få behandling, og okkupasjonen skaper utrygghet og et mentalt press som også slår ut i fysisk sykdom. De voldsomme smellene fra lydbomber og når israelske fly flyr lavt over Gaza gjør særlig ungene livredde. Det er lett å forstå at dette slår ut i dårlig psykisk helse, sier Bjertness.

69 født ved veisperring

Restriksjoner på bevegelsesfriheten rammer alle som trenger hurtig helsehjelp. Mellom 2000 og 2006 fikk palestinske helsemyndigheter melding om 69 tilfeller der palestinske kvinner hadde født ved israelske veisperringer.

Ti prosent av alle fødende kvinner ble forsinket imellom to og fire timer på vei til fødeavdeling. Gjennomsnittlig reisetid uten veisperringer ville vært 15 til 30 minutter.

Spebarnsdødelighet og barnedødelighet (under fem år) har vært i tilbakegang i hele regionen i flere tiår.

I de palestinske områdene har denne tilbakegangen flatet ut etter 1990. Palestina ligger på bunn blant de arabiske landene med en tilbakegang på bare to prosent i barnedødelighet mellom 1990 og 2005.

Underernæring er et økende og stort problem, særlig i Gaza, der antall barn med veksthemming som følge av underernæring økte fra rundt åtte prosent i 1996 til 13 prosent i 2006, i enkelte områder helt opp i 30 prosent.

- Artiklene i Lancet viser konsekvensene av Israels apartheidpolitikk, der Muren på Vestbredden og innesperringen av Gaza representerer skarpe skiller i levekår, sikkerhet, helse og livsutsikter, påpeker Mads Gilbert.

Livsstilsendringer

De viktigste dødsårsakene blant voksne i de okkuperte områdene er hjerte/karsykdommer, sukkersyke og kreft. En omlegging fra tradisjonelt middelhavskost til et mer urbant vestlig kosthold fører til mer usunn mat.

- For palestinerne er det nå viktig å få til en fungerende helsetjeneste, og prøve ut programmer for å forebygge livsstilssykdommer. Behandling av slike sykdommer er enormt kostnadskrevende, sier Bjertness, og viser til at Lancet-artiklene har mange gode forslag til løsninger.

Voldsepidemi

Fra 2000 til februar 2009 ble over 6000 palestinere - flertallet sivile - drept av israelske styrker, av dem over 1000 barn. I tillegg er minst 600 drept i interne palestinske stridigheter mellom 2006 og utgangen av 2008.

- Vi snakker om en omfattende, menneskeskapt traumeepidemi og humanitær katastrofe, sier Gilbert, og minner om at halvparten av de 1400 drepte under angrepet på Gaza i vinter var kvinner og barn, unge mennesker, som skulle hatt mange leveår foran seg.

Jimmy Carter, tidligere president i USA, skriver i et forord til Lancet at helsesituasjonen i de palestinske områdene viser hvor mye det haster med å finne en politisk løsning.

- En meningsfull fred kan ikke bli oppnådd så lenge store grupper av palestinerne er sultne, syke og uten håp om å få lettet sine plager, skriver Carter.

Mads Gilbert følger opp:

- Det er på tide at verdenssamfunnet - og Norge - innser at okkupasjonen og manglende sikkerhet for det palestinske folket er den viktigste helsetrusselen for sivilbefolkningen.