- Ebba var aktivt med i livet helt til slutten. Så deilig å få være så levende så lenge!

Det er Torild Skard, seniorforsker ved Nupi og kvinnesakskvinne med lang fartstid, som minnes en kjær venn. Hun ble kjent med Haslund via Norsk kvinnesaksforening, hvor Skard er leder og Haslund siden 1995 har vært eneste æresmedlem. Haslund gikk bort lørdag, 91 år gammel.

- Hun var så utrolig våken, engasjert og fordomsfri. Hun vibrerte med i det som skjedde, og reagerte på et veldig selvstendig grunnlag. Du visste hvor hun sto, men aldri riktig hva hun kom til å komme med, sier hun.

Hun forteller om en kvinne som var sprudlende, fantasifull, kreativ og utrettelig.

- Ebba var arrig, men også utrolig humoristisk. Og hun var alltid klar på hva hun sto for, om det var kvinnesak, krig eller svikt i rettsvesenet, sier Skard.

Elskelig militant

Skard hold tale da Norsk kvinnesaksforening feiret Haslunds 90-årsdag.

- Jeg kalte henne en elskelig militant feminist, en befriende kvinnesakskvinne, en opprører i klovnedrakt og en verdikonservativ rødstrømpe. Hun var en eventyrblanding som ikke gikk opp i røyk, sier hun.

I begynnelsen ble Haslund betraktet som en konservativ høyredame, men Skard mener kvinnesaksbølgen på 1970-tallet radikaliserte henne.

- Hun endte med å skrive i Klassekampen mot slutten av livet. Det viser hvor åpen og uredd hun var. Hun lette hele tiden etter hva hun syntes var riktig og viktig, sier hun.

Også Berit Ås vil savne venninnen. Haslund skrev biografi om Ås, og rundt disse tider i fjor lå Haslunds bok «Ild fra Asker - et portrett av Berit Ås» på Tronsmos bestselgerliste.

Ås mener hun skylder Haslund mye.

- Jeg er 81 år, og syns jeg var i ferd med å bli avfeldig og feig i forhold til ting jeg mener, og som jeg har satt meg godt inn i. Det gjorde Ebba ergerlig. Hun sa at hvis du mener noe, er det et krav fra demokratiet at du ytrer deg. Hun stilte krav til sine medmennesker, og hun fikk meg på banen igjen, sier Ås.

- Jeg har grått mine modige tårer, hun var et storartet menneske. Hun skrev hele tiden fra en feministisk synsvinkel, og hun skrev om kvinner som blir forrådt, forbigått eller gjort usynlige. Hun var klar over at feminisme ikke bare handler om likestilling på mannssamfunnets premisser, sier hun.

Sjenerøs

Thorvald Steen kjenner Haslund fra arbeidet i Den norske forfatterforening, hvor også han har vært leder.

- Hun var utrolig kunnskapsrik, ironisk og tøff, og tok ikke fem øre for å erte på seg folk. Samtidig er det viktig å huske på hvor sjenerøs hun var overfor andre forfattere og andre stemmer, sier han.

Han husker henne som «jæklig prinsippfast» på faglige rettigheter og politikk. Samtidig var hun en bærer av forfatterforeningens historie, og klar på at forfatterforeningen måtte slåss for kvalitet.

- Hun var klar på at forfatterforeningen også måtte forsvare kolleger i inn- og utland som kjempet for det frie ord, sier Steen.

Krig og kvinnesak

Haslund har vært sterkt kritisk til krigføringen i Afghanistan og Irak, hun har kjempet for anerkjennelse av Sigrid Unsets forfatterskap, og hun har gått grundig inn i saken mot Fredrik Fasting Torgersen, som hun var overbevist om at var dømt på gale premisser.

- Hun har fått flere av oss til å se en gang til på Torgersen-saken. Og når det gjelder den såkalte kvinnekampen, som selvfølgelig er en menneskekamp, er det nok få som har vært viktigere enn henne. Gjennom hele forfatterskapet, fra andre verdenskrig til nå, har hun vært krystallklar på å trekke fram kvinneperspektivet, sier Steen.

Viktig for Klassekampen

Haslund satt i Klassekampens styre i en årrekke, og hadde fast spalte i avisa til siste slutt.

- Ebba var viktig for Klassekampen. Hun stilte opp og brydde seg om hvordan det gikk med avisa, sier redaktør Bjørgulv Braanen.