Boikott
- I saker der «Vesten» (les USA og/eller Israel) har sterke interesser, har det vist seg at dominerende internasjonale medier opererer med svært lave krav til sannhetsgehalt og dokumentasjon. Når for eksempel Irans president Mahmoud Ahmadinejad uttaler seg, siteres det svært sjelden fra det han konkret sier. I stedet påstås det på generelt grunnlag at han fornekter Holocaust og vil feie alle jøder på sjøen. Denne ukas oppstandelse etter Ahmadinejads tale på FNs rasismekonferanse i Genève følger i det samme mønsteret, i det de færreste medier har referert hva Irans president faktisk sa.
- Ahmadinejads uttalelse, slik vi har forstått den, var at den israelske staten var etablert på okkupert palestinsk jord av settlere fra USA og Europa og at staten var rasistisk. Dette står det jo strid om. Alle israelske statsborgere har formelt sett de samme politiske rettighetene, men staten forutsetter likevel en etnisk undertrykkelse av palestinerne. Deres jord har for det meste blitt konfiskert for å brukes til israelsk bosetting og grensene er stengt for millioner av palestinske flyktninger fra tidligere kriger. Det er historiske grunner til at det er slik, men at en muslimsk statsleder påpeker dette på en FN-konferanse om rasisme, må være blant de største selvfølgelighetene innen internasjonal politikk og diplomati. Taktisk sett hadde Jonas Gahr Støre åpenbart et sterkt behov for å markere seg mot Iran, men det saklige grunnlaget for oppskjørtetheten er ikke like sterkt.
- Alle henvisninger til Israel og sionisme er tatt ut av forslaget til sluttdokument for konferansen. Likevel valgte en rekke land, som USA, Canada, Israel, Nederland, Tyskland, Polen, New Zealand og Australia boikott, mens Sverige og Storbritannia bare sendte embetsmenn. Det disse landene i praksis forsøker å drive igjennom er en fullstendig ny folkerettslig situasjon, der land man er uenig i rett og slett ikke skal få delta eller komme til orde på internasjonale konferanser i FN-regi. Dette er et grovt angrep på selve ideen bak De forente nasjoner, som er at land med ulikt system og ståsted skal komme sammen og samarbeide.
